Evje og Hornnes

Fra Setesdalswiki
Share/Save/Bookmark
Hopp til: navigasjon, søk
Kommunevåpenet i Evje og Hornnes kommune.
Evje og Hornnes er en kommune lengst sør i Setesdal i Aust-Agder. Den grenser i nord mot Bygland, i øst mot Froland og Birkenes, i sør mot Iveland, Vennesla og Marnardal, og i vest mot Audnedal og Åseral. Kommunen ligger på begge sider av Otra, og strekker seg fra Hodne i sør til Syrtveit i nord. Den dekker 550 kvadratkilometer.[1] Kommunen hadde 3 567 innbyggere pr. 1. januar 2015.[2] Det var en tilvekst på 0,5 %. Evje og Hornnes kommune var den eneste kommunen i Setesdal som opplevde tilvekst i folketallet i 2014.

Evje kommune og Hornnes kommune ble slått sammen til èn kommune 1. januar 1960.

Otra-dalføret med Evje tettsted i dalbunnen langs elva.
To gamle gruvevogner, som i kommunevåpenet, i rundkjøringa i Dåsnes 17. mai 2014.
Foto: Geir Daasvatn
Breiflå med Hornnes og Dåsvannsdalen i bakgrunnen.
Foto: Geir Daasvatn
Evje og Hornnes er blitt ei festivalbygd om sommeren. Her fra Jordbærfestivalen på Evje 2012.
Foto: Geir Daasvatn

Evje og Hornnes i dag er et trafikknutepunkt og et handels- og skolesenter for indre bygder på Agder. Riksvei 9 (Setesdalsveien) går gjennom kommunen og videre nordover gjennom Setesdal til Haukeligrend. I Evje og Hornnes krysser Setesdalsveien fylkesvei 42 mellom Arendal og Rogaland. Det er et variert tilbud av ulike forretninger i Evje sentrum. På Hornnes ligger det tradisjonsrike Hornnes landsgymnas, nå under navnet Setesdal videregående skole, avdeling Hornnes. Tidligere var kommunen kjent for mange gjennom militærleiren Evjemoen, som ble lagt ned i 2002, og før det igjen for en omfattende gruvedrift i Flåt nikkelgruve og det tilhørende Evje nikkelverk. Evje - Iveland er internasjonalt kjent for sin store mineralrikdom.[3]Auensneset i Hornnes ligger den mye besøkte turistattraksjonen Mineralparken. Setesdalsbanen, en smalsporet jernbane fra Kristiansand til Byglandsfjord fra 1896-1962, betydde mye for utviklingen av kommunen i første halvdel av 1900-tallet. Rundt Evje stasjon vokste tettstedet Evje fram, og jernbanen ble ganske avgjørende for gruvedriften i kommunen.[4]

Natur og landskap[rediger]

Kommunen har et areal på 550 km² med variert natur og biologisk mangfold.[5]

Topografi[rediger]

Otra-dalføret preger topografien i kommunens sentrale deler. Terrenget veksler mellom flate furumoer og jordbrukslandskap nede i dalbunnen langs Otra og sideelva Dåsåna i Dåsvannsdalen, til bratte, skogkledte lier, heier og snaufjell på begge sider av dalføret. Av det totale arealet utgjør 2 % jordbruksareal, mens det produktive skogarealet utgjør hele 57 %.[6]

Landskapet er utforma av glasiale prosesser under siste istid, som har gitt dalføret en markert U-forma tverrprofil.[7] 74 % av kommunearealet ligger mellom 300 og 600 moh., 4 % er over 600 moh. og 22 % er fra 150 til 300 m. Under isavsmeltinga ble store mengder sand og grus transportert og avsatt i dalførene. Disse løsmassene finner en som sidemorener i liene og som markerte elveterasser med furumoer i dalbunnen langs Otra og Dåsåna. På disse finsedimentære sandjordterassene finner en de beste jord- og skogbruksarealene i kommunen. Her finner en spor av bosetning og jordbruk helt fra yngre jernalder. Mange av smeltevannsavsetningene i Dåsvannsdalen er svært typiske og godt bevarte formasjoner, og er derfor svært verneverdige.

To spesielle geologiske fenomener i kommunen er Urdalen, en trang elvekløft i Hornåsen fra siste istid, og Glova på Styggedal, en dyp tektonisk sprekk i fjellet på heia ved Abusdal.[8]

Breiflå i Hornnes.
Foto: Geir Daasvatn

Tre store vassdrag berører kommunen: Otravassdraget i dalbunnen, Mandalsvassdraget på heiene i vest og Tovdalsvassdraget på heiene i øst. Otra renner gjennom hele kommunen fra nord til sør i en lengde av 27 km. På veien faller elva fra 203 moh. i Byglandsfjorden til 167 moh. i Kilefjorden helt sør i kommunen [9], og lager Syrtveitsfossen, Volefossen, Birkelandsfossen og Fennefossen. Et stykke nedenfor Fennefossen vider Otra seg ut og danner innsjøen Breiflå.

Midstrandknuten (790 moh.) vest for Gyvatn helt nord-vest i kommunen er den høyeste fjelltoppen i Evje og Hornnes. Det største vannet er Høvringsvatn på heia ved Gautestad helt nord-øst i kommunen.

Bergrunn[rediger]

Evje og Hornnes kommune ligger i det sørnorske grunnfjellsområdet der berggrunnen i hovedsak består av sure gneis- og granittbergarter. Gjennom den østre delen av kommunen strekker det seg et område med amfibolitt, ca. 35 km langt og 10-15 km bredt, med en mengde pegmatittganger. Pegmatitten er internasjonalt kjent for et høyt innhold av ulike mineraler, ofte i store krystaller. Flere steder i amfibolitten finnes også malmsoner med sulfider av jern, kobber og nikkel. Amfibolitt-beltet og pegmatitt-gangene gav grunnlag for den store gruvedriften i Flåt nikkelgruve og et stort antall feltspatgruver som var i drift fra slutten av 1800-tallet og framover på hele 1900-tallet.[10]

Klima og fauna[rediger]

Lokale terrengforhold gjør at klimaet varierer og er det en kaller «lokalklimadominert». Normalt har er det kalde vintre (÷10° til ÷20° C) og varme, tørre somre (+20° til +30° C). Hele kommunen er vanligvis snødekt om vinteren. På Byglandsfjord (i Bygland, nær kommunens nordre grense) er normalnedbøren 1205 mm i året og middeltemperaturen målt til 5,7° C.

Det vekslende terrenget gir gode forhold for dyre- og fuglelivet. Kommunen har en stor elgbestand, og mye hjort og rådyr. Beveren er tallrik langs vann og vassdrag, og gaupa har formert seg i området i de siste år. Det finnes rype og skogsfugl som tiur og orrhane i heiene. De mange våtmarksområdene i kommunen er hekke- og trekkområder for en mengde arter av ande- og vadefugl, mens den sjeldne fiskeørna hekker på to-tre steder i Otra.

Flora[rediger]

Fra Røyrtveit narurreservat.

Furu og bjørk er hovedtreslagene i kommunen, men noen steder finner en også gran, og varmekjære arter som lind, alm og barlind.

I den østre delen av kommunen, mellom Flatebygd og Gautestad, ligger Røyrtveit naturreservat med urørt barskog, og i den sør-vestre delen Storslåtta naturreservat (myrreservat).

Det er flere steder med sjeldne planter og steder med store ulike antall plantearter. I Dåsvannsdalen finnes et område med den sjeldne kråkefotplanten grannjamne. Her finner en også Sørlandets eldste og største barlind-skog, og den vernede Linddalen med 110 dekar edellauvskog.

Samfunn[rediger]

Evje tettsted er kommunesenteret i Evje og Hornnes, og her bor ca to tredjedeler av kommunens i alt 3 500 innbyggere.[11] Men kommunens administrasjon er plassert i den nedlagte militærleiren på Evjemoen. Flatebygd nord-øst for Evje var tidligere den største grenda i Evje. I Hornnes er Dåsnes/Dåsnesmoen og Moisund mindre tettsteder/grender.

Evje og Hornnes kommune tilhører rettsområdet for Kristiansand tingrett under Agder lagdømme. Evje og Hornnes lensmannskontor hører til Driftsenhet Setesdal i Agder politidistrikt. Evje og Hornnes svarer til soknet Evje og Hornnes i Otredal prosti i Agder og Telemark bispedømme. Soknet har to kirker; Evje kyrkje og Hornnes kyrkje. Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle og Iveland utgjør næringsregion (NHO) Setesdal. Kommunen samarbeider med Bykle, Valle og Bygland kommuner i Setesdal regionråd.

Tidligere kommuneinndeling[rediger]

I 1877 ble Evje skilt ut fra Evje og Vegusdal formannskapsdistrikt, mens Hornnes ble en egen kommune i 1886, da Hornnes og Iveland formannskapsdistrikt ble delt.

Evje og Hornnes ble slått sammen til èn kommune 1. januar 1960. Ved sammenslåingen hadde Evje 1 646 innbyggere.

1. januar 1986 ble området Lislevand (gnr. 125) i Birkenes lagt til Evje og Hornnes, og kommunen fikk den utstrekning den har nå.

Politisk styring[rediger]

Ordfører Bjørn Ropstad ved Minnesteinen ved Hornnes kyrkje 17. mai 2014.
Foto: Geir Daasvatn

Evje og Hornnes kommune er styrt etter formannskapsmodellen. Kommunestyret er kommunens øverste organ, og har 21 representanter. Bjørn Ropstad (KrF) er ordfører siden 1999. I kommunevalget i september 2015 ble han gjenvalgt for perioden 2015-2019, hans 5. strake periode som ordfører.

Valg i 2015[rediger]

Valg i 2011[rediger]

Offentlige tjenester[rediger]

Evje barneskole.
Foto: Geir Daasvatn

Kommunen har to barneskoler og èn ungdomsskole. Hornnes barneskule ligger på Jortveit i Hornnes og Evje barneskule og Evje ungdomsskule er samlokalisert på Sindremoen en kilometer nord for Evje sentrum. Ved begge barneskolene er det skolefritidsordning (SFO). Kommunen har også tilbud om voksenopplæring, med grunnskoleopplæring for voksne og voksenopplæring for flyktninger og andre innvandrere. Nær Hornnes barneskole ligger Setesdal vidaregåande skule, avdeling Hornnes som er drevet av Aust-Agder fylkeskommune.

Det er to store og relativt nybygde kommunale barnehager i Evje og Hornnes; Hornnes barnehage på Jortveit i Hornnes og Oddeskogen barnehage på Evje. Det er også et par mindre, private barnehager i kommunen.

Eldreomsorgen er organisert med Evjeheimen (alders- og sjukeheim), Hornnesheimen som er en døgnbemannet institusjon for mennesker med demens og avdeling for åpen omsorg.

NAV har kontor i Sentrumsbygget i Evje. Her har også Skatt Sør et avdelingskontor. Det er felles skatteoppkrever for alle de fire Setesdalskommunene, administrert av Evje og Hornnes kommune på Evjemoen.

Verksmoen sør for Evje sentrum ligger Evje og Hornnes lensmannskontor. I nabobygget ligger Evje og Hornnes bibliotek med turistinformasjon.

Avfallsbehandlingen i kommunen skjer ved det interkommunale selskapet Setesdal Miljø & Gjenvinning, som er eid av kommunene Bykle, Valle, Bygland, Evje og Hornnes og Iveland. Selskapets administrasjon ligger på Syrtveit i Evje.

Befolkningsutvikling[rediger]

Folketallet i kommunen økte fram mot 1946, særlig pga. Flåt nikkelgruve - Evje nikkelverk som var i drift 1872–1946. I de 30 første årene etter 1945 gikk folketallet ned i alle kommunene i Setesdal, med unntak av Evje og Hornnes der folketallet holdt seg oppe. Hovedæren for denne positive utviklingen må Evjemoen og forsvarsanleggene for øvrig i kommunen ha.[12] Siden førte ny aktivitet og utvikling av Evje som handelssenter for Setesdal til en viss videre økning av folketallet. Fra 1990 til 2002 var folketallet ganske stabilt.[13] Etter 2002, da Evjemoen militærleir med over 200 statlige arbeidsplasser ble lagt ned, fryktet mange massiv fraflytting og den rene tragedien for kommunen.[14] Dette skjedde ikke. I perioden 2005-2013 hadde kommunen en gjennomsnittlig befolkningsvekst på 0,8 prosent, mot en nedgang på gjennomsnittlig 0,3 prosent årlig i de fem Setesdalskommunene samlet.[15]

Samferdsel[rediger]

Evje og Hornnes er fra langt tilbake i tid et knutepunkt for trafikken i indre Agder. Lokalhistorikaren Sigmund Monen mener Evje og Hornnes kan ha vært et trafikk-knutepunkt alt i romersk jernalder eller enda lenger tilbake. Kavlebruvegen og Futevegen som kommer fra Åseral og går østover til Nedenes og Fjellmannsvegen som følger Langfjella på vestsida av Setesdal sørover mot Kristiansand er eksempler på eldgamle ferdselsruter.[16] Den første ordentlige kjøreveien gjennom Setesdal, Postvegen, kom til Hornnes i 1840. Riksvei 9 fra Kristiansand til Haukeligrend passerer gjennom kommunen. Fylkesveg 42 går fra Arendal i øst, gjennom Evje og Hornnes til Helleland i Rogaland i vest. I Dåsnes går Fylkesveg 302 gjennom Dåsvannsdalen til Åseral og vintersportstedet Bortelid. Fylkesveg 292 er gjennomgangsvei fra Galteland i Evje til både Iveland og videre til Engesland i Birkenes. Fra Hannås lenger sør i kommunen går det fylkesvei til Vånne, der veien treffer på fylkesveien til Iveland og Engesland. Fra Vestre Hodne går Fylkesveg 403 over Hornesund bru til kommunesenteret Birketveit i Iveland og videre sørover til Vennesla.

Mulig kommunesammenslåing[rediger]

Regjeringen iverksatte i 2014 en kommunereform. Stortinget har enstemmig sluttet seg til reformen, som kan føre til en rekke kommunesammenslåinger i Norge de neste årene.[17]. I møte i Evje og Hornnes kommunestyre 18. juni 2015 gikk et enstemmig kommunestyre inn for å utrede videre «Indre Agder»-modellen, som i tillegg til Evje og Hornnes omfatter Åseral og Bygland kommuner. Sluttresultatet gjenstår å se.

Næringsliv og sysselsetting[rediger]

Mange bedrifter og virksomheter er etablert på Verksmoen mellom Evje sentrum og Evjemoen.
Foto: Geir Daasvatn

Evje og Hornnes kommune ligger sentralt i indre Agder og er handelssenter og skolesenter for regionen. Kommunen har relativt god infrastruktur, og er tilrettelagt for næringslivsetablering. I 1998 var det 1 186 arbeidsplasser i kommunen, med kommunen, statlig tjenesteyting, varehandel og bygg/anlegg som de største. Varehandelen er den nest største næringen med 243 ansatte. Evje og Hornnes ligger i landstoppen i omsetning i detaljhandel pr. innbygger.[18] I 2014 hadde 33 prosent av kommunens bosatte yrkestakere arbeid utenfor kommunen. Mange av disse pendler til Kristiansand og omegn, men endel reiser også på arbeid til Bygland og de øvrige Setesdalskommunene.[19]

Forsvaret var lenge en av de aller største arbeidsgiverne i kommunen med base på Evjemoen. Det aller meste av Forsvarets aktivitet ble lagt ned i 2002, og ca 220 arbeidsplasser forsvant. I 2003 flyttet Setesdal Bilruter sitt hovedkvarter fra Byglandsfjord til det tidligere Fellesverkstedet sine lokaler på Evjemoen, og «Ruta» er i dag den største private arbeidsgiveren i kommunen.

Kommunen arbeider fortløpende med næringsutvikling. Fram til 2015 skjedde det hovedsakelig i regi av det heleide kommunale selskapet Evje Utvikling. Fra 2015 ble dette selskapet fusjonert inn i et annet kommunalt selskap, Evjemoen Næringspark. Kommunen deltar også i Setesdal Regionråd, som fra 2015 skal utvikle en egen næringsavdeling. Sammen med virkemidler fra stat og fylke, og private initiativ, legger dette grunnlag for utvikling av nye arbeidsplasser. Kommunen ligger i et område hvor det gis distriktspolitiske virkemidler gjennom Innovasjon Norge. I tidligere Evjemoen militærleir legges det til rette for næringsvirksomhet i regi av det kommunale driftsselskapet Evjemoen Næringspark.

I de senere år har reiseliv og turisme vært et satsingsområde i kommunen. På grunn av kommunens naturgitte forhold - mineralrik berggrunn og natur - er mineralturisme og opplevelser i forbindelse med friluftsliv viktige i kommunen. Det er også omtrent 1 650 hytter i kommunen. Stor bruk av hyttene har mye å si for forretningslivet, serveringssteder, håndverksbedrifter og aktivitetsbedrifter.[20]

Båtbygging har lange tradisjoner i Aust-Agder. Spesielt for Evje var det industrielle miljøet for bygging av plastbåter, en industri som på det meste sysselsatte ca 60-70 arbeidere og hadde en årlig produksjon på ca 300 båter. Men i 2012 innhentet nedgangstidene i båtbransjen hjørnesteinsbedriften Skibsplast. Bedriften la ved en styrt avvikling ned produksjonen, og sa opp sine siste ansatte. Nå er bare den noe mindre båtprodusenten Nor-Dan Båtbyggeri tilbake i Evje. Også Nor-Dan har redusert arbeidsstokken noe de siste årene.

I 2014 skjedde det en stor utvikling for Evje som handelssted, ved at det svære forretnings- og leilighetsbygget Sentrumsgården ble bygd midt i sentrum. I 2015/2016 ble hele gata gjennom Evje sentrum bygd om til miljøgate. Målet var først og fremst å skape sikrere forhold for gående og syklende, og mer ryddige parkeringsforhold for biler. Men også handelsvirksomheten i sentrum vil ventelig nyte godt av oppgraderingen.

Kultur og fritid[rediger]

Furuly-området ligger vakkert til ned mot Otra.
Foto: Geir Daasvatn
Kommunevåpenet

Kommunevåpenet[rediger]

Kommunevåpenet (godkjent 1992) har to svarte gruvevogner mot en gull bakgrunn og henspiller på gruvedriftens sterke tradisjon og betydning i kommunen.

Friluftsliv[rediger]

Rafting i Syrtveitfossen.
Foto: Geir Daasvatn

I Setesdal fins et variert tilbud av friluftsaktiviteter. Fjellheiene på begge sider av dalen utgjør et variert turterreng. I Setesdal Vesthei kan en gå fra hytte til hytte ved å følge turistforeningens løypenett. Rutene er merka med røde T-er. De mest brukte turområdene i kommunen er Senumsmarka og Gautestad-/Høgås-/Himmelsyna-området. Det er skiløyper med lysanlegg på Evjemoen, i Dåsnes og på Høgås mellom Flatebygd og Gautestad. I Flåt i Flatebygd er det skiarena med løypenett og skiskytebane. I Høgås/Himmelsyna-området er fra 1999 Høgås skianlegg bygd opp med langt over 100 kilometer med oppkjørte løyper om vinteren. Om sommeren brukes løypenettet i Flåt som Evje Mineralsti. Stien knytter sammen seks pegmatittgruver (Landsverkgruvene), tilrettelagt for mineralsamling, og den nedlagte Flåt nikkelgruve. Hovedgruva Landsverk I (Jokelidgruva) inneholder over 60 ulike mineraler. Setesdal Mineralpark i Hornnes gir også et godt innblikk i kommunens spesielle mineralforekomster.

Elvelandskapet i kommunen gir gode muligheter for rekreasjon og friluftsliv. Langs elver og vann er det mange fine badeplasser og muligheter for kanopadling. De som ønsker større utfordringer kan rafte eller padle i de mange stryka i Otra. Særlig er Syrtveitsfossen mye brukt til slike aktiviteter. Fra Evje og Byglandsfjord blir det organisert elvepadling, rafting, fjellklatring, terrengsykling og elg- og beversafari.

Jakt og fiske[rediger]

Fennefoss
Foto: Christian Bickel

Kommunen er en av de største «elgkommunene» på Sørlandet. I 1999 ble grunneierne samlet tildelt 280 elg, 14 hjort og 140 rådyr. Enkelte grunneiere driver jaktutleie for både hjortevilt og småvilt. I deler av Otra, i Byglandsfjord og i en rekke av heivatna er det tilrettelagt for fiske. Både i Otra og i flere vann på heiene er det aure. Nedenfor Fennefossen i Otra er det også abbor (kalt «sjebbe» lokalt) og kanadisk bekkerøye (utsatt i sidevassdrag). I Byglandsfjorden finnes en særegen, relikt innlandslaks «bleke».

Festivaler og arrangementer[rediger]

Det er vokst fram en rekke festivaler og arrangementer, som er blitt populære innslag gjennom året. Jordbærfestivalen i juli, Vannvittig Moro og Evjedagene i juni og Naturligvis - Landbrukets Dag i august er blitt populære både blant kommunens innbyggere og for folk utenfra bygda.[21] De siste årene er fotballturneringen Europris Vårcup for barn 8-12 år blitt veldig populær.

Kommunale fritids- og kulturtilbud[rediger]

Evje og Hornnes kommune har et rikt kultur- og fritidstilbud. Kommunen samarbeider med Bygland kommune om kulturskole. Kommunen driver Evjemoen kino på Evjemoen. Her er det regelmessige filmframvisninger. I Furuly flerbrukshusVerksmoen er Fabrikken ungdomsklubb. Området rundt Furuly er under utvikling til Furuly friluftspark. Det er satt opp skaterampe, klatrenett, trampoline og hinderløype. Det er også en flott badestrand i området, og en utescene på en øy i Otra rett utenfor. På Verksmoen ligger også det kommunale biblioteket. På Fennefoss ligger Evje og Hornnes museum, Fennefoss.

Lag og foreninger[rediger]

Det er flere sangkor i bygda, blant andre Evje og Hornnes menighetskor, Evje og Hornnes bygdekor og Evje og Hornnes barnekor. Otra IL, med ti undergrupper, har et svært allsidig idrettstilbud til barn, ungdommer, voksne og eldre, og er Aust-Agders største idrettslag. Andre idrettsklubber tilbyr taek-won-doo, bowling og hestesport. Det er et aktivt skytterlag, pistolklubb og KRIK Evje og Hornnes driver godt ungdomsarbeid. Det er en lang rekke andre aktive lag og foreninger i bygda, som Evje og Hornnes Sanitetsforening, Evje Blå Kors forening, Evje og Hornnes Mållag, Evje og Hornnes Sogelag, Nedre Setesdal Røde Kors Hjelpekorps, Evje og Hornnes Røde Kors og mange ulike religiøse foreninger.

Tusenårssted[rediger]

Tusenårsstedet på Verksmoen.
Foto: Geir Daasvatn

Evje og Hornnes har to tusenårssteder, fordi kommunen er slått sammen av to tidligere kommuner. Det ene tusenårsstedet er Hornnes hjelpefengsel fra 1862 i Dåsnes i Hornnes og det andre er gravfeltet fra jernalderen på Verksmoen i Evje.

Kulturminner[rediger]

Evje og Hornnes kommune er rik på kulturminner, fra eldre steinalder og fram til moderne tid. Otra var en naturlig ferdselsåre. Det er spor etter jernalderveier med gravhauger langsetter disse veiene på begge sider av Otra. Det er kjente bygdeborger på HorgeknipenSenum, KallshovetKallhovd, KleveknutenHannås og UrdalsfjellÅvesland.

Fra de eldste tider var Evje og Hornnes et knutepunkt for trafikk, mellom nord og sør så vel som mellom øst og vest. Det er gamle hustufter fra folkevandringstiden på Haugland i Hornnes og på Røyrtveit i Evje, og jernalderlandskap på Kalland i Hornnes og på Lund og Klepsland i Evje.

Kulturminner fra den lokale gruvedriften har en spesiell betydning for kommunen. De dokumenterer en viktig epoke i bygdas historie. Men i tillegg er (nedlagte) gruver og mineraler blitt en viktig del av reiselivsnæringen i dag. Det er mange spor etter gruvedriften i området rundt Flåt nikkelgruve og ved Fennefossen i Evje, der Evje nikkelverk lå.

Setesdalsbanen, dampskipstrafikken på Otra og Evjemoen militærleir har mange kulturminner knyttet til seg.

Samlet viser kulturminnene kommunens historiske utvikling basert på naturressurser og beliggenhet.[22]

Severdigheter[rediger]

Mineralparken 2008.
Hornnes kyrkje julaften 2008.
Foto: Geir Daasvatn

Historie[rediger]

Hornnes-gården er trolig en av de eldste i Evje og Hornnes.

Eldre steinalder[rediger]

Landet vårt var dekket av is fram til for ca 14 000 år siden da fjellene ved Lista og Lindesnes kom til syne. Kysten av Aust-Agder og Telemark var isdekket til for ca 11 000 år siden [23]. De første menneskene begynte å vandre i Setesdalsheiene for om lag 9000 år siden. Jakt og fangst var de viktigste gjøremålene. Ikke minst gav reinen med faste, årlige trekkruter en sikring av tilværelsen. Fra Setesdalsheiene er det registrert boplasser fra steinalderen som er over 7000 år gamle. Ved Gyvatn i grenseområdet mellom Evje og Hornnes, Bygland og Åseral er det (1983) funnet en boplass som nokså sikkert er fra perioden 5500-4000 f.Kr.[24]. Disse menneskene var nok ikke bofaste, men veidefolk på vandring[25].

Yngre steinalder[rediger]

I yngre steinalder (3500-1800 f.Kr.) nådde jordbrukskulturen Setesdal[26]. Det største steinalderfunnet i Evje og Hornnes fram til 1970, var 37 skrapere John N. Hornnes fant i en åker på Hornnes i 1888[27]. Funnet er datert til ca 1800 f. Kr. og regnes som et klart vitnemål om at jordbrukskulturen hadde nådd Hornnes i yngre steinalder. Så langt tilbake ble jordbruket trolig drevet på nomadisk vis, med svedjebruk. Steinaldermenneskene brant skogen, dyrket korn i 2-3 år, og flyttet så til et nytt sted. Husdyrene ble drevet fra beite til beite.

Bronsealder[rediger]

Det er få eller ingen sikre funn fra bronsealderen i Evje og Hornnes [28]. Men omfattande arkeologiske utgravinger på Moi i Bygland (2007) har dokumentert kontinuerlig bosetning i Setesdal helt tilbake til yngre bronsealder (780-410 f.Kr.)[29]. I Spor i Setesdalsjord skriver Leonhard Jansen at fast bosetning etter alt å dømme kom først nede i dalføret, på de store flatene i Bygland og Valle som ligger 200-300 m.o.h. Det kan være en rimelig antagelse at det samme da skjedde i Evje og Hornnes, og at det også her gjennom bronsealderen bodde noen folk fast og drev med jordbruk på flatene nede i dalbunnen langs Otra. Her lå den beste jorda, og den som var lettest å bruke: Gammel sjø- og elvebunn, morene og skrejord.[30]

Eldre jernalder - den kjente gårdshistorien[rediger]

Kongshaugen i 2010.

Mer sikkert vet vi at det i de første hundreårene e.Kr. kom en sterkt utviklingsperiode. Vi fikk landnåm i Evje og Hornnes med oppdyrking og bosetning. Denne kjente gårdshistorien, med fast, permanent bosetning, strekker seg i hvert fall tilbake til det 4. hundreåret e.Kr.[31]. Den kjente KongshaugenVerksmoen i Evje antas å være fra de siste år i romersk jernalder, kanskje fra rundt år 350 e.Kr. Det svære byggverket, som må ha krevd store ressurser å få i stand, vitner om at menneskene som levde i bygda på den tiden var kommet godt over eksistensminimum.

Det finnes flere bygdeborger i Evje og Hornnes, blant annet på HorgeknipenSenum, på Kleveknuten ved Hannås, på KallshovetKallhovd og på Urdalsfjell i Åvesland mark. Det er vanlig oppfatning blant arkeologene, heter det i kultursoga for Evje og Hornnes, at borgene er fra folkevandringstid og sen romertid, kanskje rundt år 350 - 550 e.Kr. Bygging, vedlikehold og vakthold må ha krevd stort mannskap og en form for fast organisasjon. Trolig måtte folk samle seg på lokale bygdeting for å bli enige om slike prosjekter og hvordan de skulle gjennomføres. Det må derfor etter alt å dømme ha bodd ganske mange folk fast på og omkring disse stedene alt i folkevandringstiden.

Som nevnt kan vi trekke den kjente gårdshistorien i Evje og Hornnes tilbake til om lag år 300 e.Kr. Gårdene Moi, Evje (Prestegarden), Odde og Flåt har gravhauger, og er nok mellom de eldste i bygda. Gårder som Bjorå, Moseid, Fennefoss, Hodne, Kjetså, Hannås og Hornnes er også gamle gårder. Senum lengst nord i Evje og Hornnes tror kjennerene også er en gammel gård. Tradisjonelt er disse første gårdene tidsatt til romersk jernalder (0-400 e.Kr.). Navnene, arkeologiske funn og plassering nede på den beste landbruksjorden i dalbunnen langs Otra kan tale for det[32]. Den nye kunnskapen om gårdsbosetningen i Setesdal, jf. avsnittet foran om bronsealderen, gir nok grunn til å tro at disse første gårdene i bygda er enda noe eldre enn hittil antatt.

De første gårdene var trolig veldig store. Grensene kan ha gått fra elva i dalbunnen og opp på heiene på hver side slik at byttet kom til å gå langs de høyeste heiene (vannskillet). Slik ble grensene for gården også grensene mot de som bodde i nabodalførene[33] [34].

Etter at de eldste gårdene var ryddet langs Otra-elva, fikk disse gjerne «satelittgårder» med navn som endte på -land. Disse ble etter hvert selvstendige bruk. Disse gårdene lå bak de første gårdene langs elva, og mange av dem ble trolig til rundt 400-600 e.Kr. Det er mange slike gårder i Evje og Hornnes. Eksempler i Evje kan være Galteland og Rosseland. Eksempler i Hornnes kan være Birkeland og Tønnesland. På Birkeland er det funnet gravhauger som skal være fra opp mot år 600.

Yngre jernalder[rediger]

En kopi av Galtelandsteinen er reist på Verksmoen omtrent der man tror den opprinnelige bautaen stod.

Så kom etter dette igjen gårder enda lenger ut mot utkantene, med navn som ofte endte på -stad. Disse er tidfestet til år 700-1000 e.Kr. Skjeggestad og Gautestad i Evje og Fjellestad og Sutestad i Hornnes er noen eksempler. Fra denne tiden stammer funn av vikinggraver på gården Senum vest for Byglandsfjord (graver fra 800- og 900-tallet) og gården Bjorå i Evje (graver fra ca år 1000)[35]. Men mest berømt er Galtelandsteinen, en runestein som stod på Listeinsmoen (Verksmoen) i Rosseland mark. Steinen omtaler Arnstein, som er den aller første mannen i Evje og Hornnes vi kjenner navnet til. Trolig ble steinen reist rundt år 1016.

Mellomalder[rediger]

Gårdsnavn som ender på -støl tror man kom enda senere, rundt 1100-1200-tallet. Raudstøl og Vikstøl i Evje er blant disse, og Bjørnestøl i Hornnes (som visstnok er et enda yngre navn).

Om levekårene i innlandsbygdene, som Evje og Hornnes, fra vikingtiden fram til 1300-tallet vet vi ikke så mye. Men midt på 1300-tallet kom den store pesten (Svartedauen) og andre ulykker. Folketallet i bygda sank dramatisk, kanskje ned mot det halve. Mange gårder ble liggende øde, og det ble en stans i nær sagt all utvikling[36]. Noen gårder kom bare ut av bruk i noen få år. Andre i et par hundre år eller mer. Gården Håland i Evje er et eksempel på et sted der det knapt har vært bosetning etter Svartedauen.

Fram til ut i kristen mellomalder hadde trolig navnegårder som Galteland, Åsland, Odde, Evje (Prestegarden) og Syrtveit vært udelte. Men nå begynte en oppdeling av de større gårdene.

Evje og Hornnes-området var nok ikke et særlig velstående område i mellomalderen, med storbønder slik som det kunne være i andre deler av landet. Men da mye av jorda på andre kanter av landet i høymellomalderen og senmellomalderen kom inn under krone, adel og kirke, og bøndene ble leilendinger, så fortsatte bøndene i bygdene her for en stor del å være selveiere. Ikke på noe tidspunkt har det vært særlig mye leilendingsjord i Evje og Hornnes og bygdene rundt.

Nyere tid[rediger]

Dagliglivet etter Svartedauen og framover mot år 1600 vet vi heller ikke så mye om. Men det er kjent at folketallet skjøt fart oppover da vi kom inn på 1600-tallet. Det trengtes mer plass. Gårder som hadde ligget øde siden 1300-tallet, kom igjen i bruk, og nye gårder ble ryddet og nye bosteder skapt. Man regner med at flere av de mindre gårdene i Hornnes ble ryddet etter år 1600.

Når bonden skulle gi fra seg eiendommen sin til neste generasjon, hendte det at gården ble delt på to eller kanskje tre av sønnene. Gårdsbrukene ble på det viset etter hvert mindre. Utover på 1700- og 1800-tallet var det ikke lenger så mye jord å dele på. De yngre bondesønnene, som ikke fikk farsgården eller en del av denne, måtte prøve å berge livet som tjenestefolk. Ikke rent få måtte finne utkomme utenfor bygda. De som ønsket å slå seg ned på en liten jordflekk, kanskje i forbindelse med at de stiftet familie, måtte helst sette seg ned som husmenn på annen manns jord. I Evje kom det en del husmannsplasser alt fra midten av 1600-tallet. I Hornnes var det særlig etter år 1800 at husmannsplassene kom.

Fram til år 1800 var både Evje og Hornnes typiske jordbruksbygder. Det var ingen industri her, annet enn den som var knyttet til gårdsdrift (skogbruk, trelasthandel, kvernhus, m.v.). Men i 1803 kom Hans Nielsen Hauge til Setesdal og etter hvert til Fennefoss i Hornnes. Her så haugianerene muligheter i utnytting av vannkreftene i Fennefossen. De skaffet seg fallrettene i fossen i 1804, og fikk tillatelse til å sette opp papirmølle og vanlig kornmølle, og eventuell annen virksomhet. Det ble gjort store investeringer, og papirproduksjonen kom i gang i 1806. Papirmøllen ble lagt ned alt i 1813. Men den øvrige virksomheten ved fossen fortsatte, og bygdefolket fikk kornet sitt malt på møllen her til ut på 1900-tallet. Industrireisingen ved Fennefossen ble den første større næringen i Evje og Hornnes og hele Setesdal som ikke var knyttet til utnytting av jord[37].

Rundt 1830-1847 var det en liten gruvedrift etter kobber i Koparhola i Mykleåsen på gården Flåt i Flatebygd i Evje.[38] Fra 1869 kom det i gang prøvedrift etter nikkel samme sted, og fra 1872 var det ordinær drift i Flåt nikkelgruve. På Verksmoen i Evje, ved Fennefossen, kom det tilhørende Evje nikkelverk. Gruvedriften og smelteverket fikk etter hvert store dimensjoner, og kom til å omforme det gamle bondesamfunnet i Evje til et industrisamfunn. Hornnes var fortsatt en typisk jordbruksbygd.

I 1896 kom Setesdalsbanen. Evje og Hornnes gikk nå inn i en ny tid både kulturelt og materielt. Fraktkostnadene ble sterkt reduserte, og driften i Flåt nikkelgruve kom i gang igjen i 1899, etter å ha vært stanset siden 1894.[39] Sagbruksnæringen tok seg kraftig opp. Evje og Hornnes kom inn på tønnestavmarkedet. Abusland og Abusdal i Hornnes ble et lite senter for tønnestavproduksjon i landet.[40] Det vokste opp en lang rekke bygdesager. De rike feltspatforekomstene som fantes i fjellet mange steder ble lønnsomme å drive ut. Mange store, og talløse små, gruver har vært i drift gjennom årene fram til i dag. Til sammen utgjorde de en stor industri med mange arbeidsplasser. Rundt jernbanestasjonen i Evje, der det før bare var furuskog, vokste tettstedet Evje fram, og er i dag blitt til kommunesenter for den sammenslåtte Evje og Hornnes kommune og et handelssenter for Setesdal og de indre bygdene.

Hornnes landsgymnas startet opp i 1918, som et privat landsgymnas. Først var skolen i Dåsnes, senere i VoilestøKjetså. Fra 1922 overtok staten ansvaret for driften. I 1925 fikk skolen tilhold i nye lokaler på Jortveitmoen, der den ligger den dag i dag. Fra 1965 er det fylkeskommunen som har hatt ansvaret for driften. Hornnes landsgymnas fikk etter hvert stor innvirkning på det sosiale liv i Hornnes-bygda.

Evjemoen sett fra Fennefossfjellet.

I 1912 vedtok Stortinget at en ny, stor ekserserplass for Hæren skulle legges til Evje. Leiren ble lokalisert til Evjemoen. Økonomisk hadde dette ikke så stor betydning i årene fram til 2. verdenskrig, da den militære aktiviteten stort sett var korte sommerøvelser.

Den største arbeidsplassen i bygda fram til krigen, Flåt nikkelgruve og Evje nikkelverk, ble lagt ned i 1946. Mange fryktet nedgangstider. Men etter krigen var det stort behov for arbeidsfolk med erfaring fra bygge- og anleggsarbeid, til gjenoppbygging av landet. Slik erfaring hadde arbeiderene ved gruva og verket. De fleste fikk seg derfor lett jobb på ulike anlegg rundt omkring i Norge.[41] Etter krigen ble det også helårsdrift på Evjemoen, og leiren ble bygd mye ut. Andre forsvarsanlegg ble også lokalisert til Evje og Hornnes. Dette fikk stor betydning for lokalsamfunnet. Forsvaret ble den største arbeidsgiveren i kommunen, på det meste med over 300 ansatte alt i alt, og bærebjelken i kommuneøkonomien.

I 2001 avgjorde Stortinget at Evjemoen leir skulle legges ned. Igjen fryktet bygdefolket stagnasjon og økonomiske nedgangstider. Men Evje og Hornnes kommune har klart omstillingen til nye tider uten Forsvaret ganske bra. Folketallet har økt litt fra 2001 til 2015, og kommuneøkonomien har vært rimelig god i hele perioden.

Kjente personer fra Evje og Hornnes[rediger]

Se også[rediger]

Høvringsvatn ligger høyt oppe på heia øst for Evje. Her er vatnet sett fra Årdalsknapen i Bygland.

Referanser[rediger]

Olav Arne Kleveland er medforfatter av kultursoga for Evje og Hornnes sammen med Olav O. Uleberg.
Foto: Geir Daasvatn
  1. Store norske leksikon
  2. Ingen slår Lyngdal i vekst, artikkel i Fædrelandsvennen, 20. februar 2015
  3. Vandringer i Setesdal Austhei, s. 189
  4. Kultursoge for Evje og Hornnes, bind 1, s. 252
  5. Store norske leksikon
  6. Store Norske Leksikon om Evje og Hornnes
  7. Spor i Setesdalsjord, s. 193
  8. Daniel Danielsen, Eit par geologiske småting frå Hornnes, Norsk Geologisk Tidsskrift, B XII, 1931
  9. Store Norske Leksikon om Evje og Hornnes
  10. Spor i Setesdalsjord, s. 191
  11. Store norske leksikon om Evje og Hornnes
  12. Kultursoge for Evje og Hornnes, bind II, s. 157
  13. Store Norske Leksikon om Evje og Hornnes
  14. Kultursoge for Evje og Hornnes, bind II, s. 156
  15. Store norske leksikon om Evje og Hornnes
  16. Sigmund Monen, Frå gamle gruvetradisjonar i Setesdal til arbeidarkultur i Evje, utgitt av Evje og Hornnes kommune, 2016, s. 291
  17. Norsk Wikipedia om kommunereformen, besøkt 19. juni 2015
  18. Velkommen til Evje og Hornnes, informasjonsbrosjyre, utgitt av Evje og Hornnes kommune, side 2
  19. Om Evje og Hornnes i Store norske leksikon
  20. Velkommen til Evje og Hornnes, informasjonsbrosjyre, utgitt av Evje og Hornnes kommune, side 2
  21. Velkommen til Evje og Hornnes, informasjonsbrosjyre, utgitt av Evje og Hornnes kommune, side 3
  22. Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020, s. 20
  23. Vandringer i Setesdal Vesthei, s. 130
  24. Kultursoge for Evje og Hornnes, bind I, s. 29-31
  25. Spor i Setesdalsjord s. 25
  26. Spor i Setesdalsjord, s. 26
  27. Kultursoge for Evje og Hornnes, bind I, s. 31
  28. Kultursoge for Evje og Hornnes, bind I, s. 34
  29. Spor i Setesdalsjord, s. 7 og 79
  30. Spor i Setesdalsjord, s. 131
  31. Kultursoge for Evje og Hornnes, bind I, s. 37
  32. Kultursoge for Evje og Hornnes, bind I, s. 63
  33. Kultursoge for Evje og Hornnes, bind I, s. 66
  34. Spor i Setesdalsjord, s. 27
  35. Kultursoge for Evje og Hornnes, bind I, s. 54-57
  36. Kultursoge for Evje og Hornnes, bind I, s. 75
  37. Leonhard Jansen, Setesdal, setesdølar, Eidsvoll og 1814, Råbyggjeserien nr. 3, Setesdalsmuseet, 2014, s. 11-13
  38. Flot nikkelgruve - Evje nikkelverk, s. 5
  39. Flot nikkelgruve - Evje nikkelverk, s. 10
  40. Kultursoge for Evje og Hornnes, bind I, s. 191-192
  41. Kari Skavoll, Mineralrikdommen som endret en bygd. Flåt Nikkelgruve - Evje Mineralsti, lærehefte for grunnskolen, utgitt av Evje barneskule, 2006, side 20

Kilder og litteratur[rediger]

Eksterne lenker[rediger]