Riksvei 9

Fra Setesdalswiki
Share/Save/Bookmark
(Omdirigert fra Riksveg 9)
Hopp til: navigasjon, søk
Bauta for Setesdal ved Hornnes kyrkje på Riksvei 9.
Foto: Siri Johannessen
Ny riksveg 9 gjennom Tveit og Hegland
Setesdalsbauta ved Helle
Foto: Reidar Tveito
Inngang på nordsida av nordre Bykletunnel
Foto: Siri Johannessen
Riksveg 9 mellom Hovden og Haukeligrend
Foto: Reidar Tveito
Arbeidet med ny veg forbi Skomedal tok til i oktober 2016.
Auglandsdalen bru, lengde 113 meter, lengst på Rv 9 i Vest-Agder, bygd i 1975.
Foto: Reidar Tveito

Riksvei 9 (Rv9) kalles gjerne Setesdalsveien og er hovedfartsåren gjennom Setesdal. Den går fra Kristiansand i sør, gjennom Setesdal til Haukeligrend i Telemark i nord hvor den møter E134. Veien går gjennom Vest- og Aust-Agder fylker. Den går via Mosby, Homstean, Skarpengland, Hægeland, Hornesund, Hornnes, Evje, Byglandsfjord, Bygland, Ose, Hylestad, Valle, Flateland, Rygnestad, Bykle, Hovden og Bjåen til Haukeligrend. Veien fikk status som stamvei i 2003. Veiens lengde er 235,7 km, hvorav 45,1 km i Vest-Agder, 175 km i Aust-Agder og 15,6 km i Telemark.

Historikk[rediger]

Setesdal har til alle tider vært vanskelig tilgjengelig. Folk og fe måtte i tidligere tider ta seg over fjellet fra Fyresdal og Mo i øst, fra Vinje i nord, fra Suldal, Lyse eller Sirdal i vest. Den såkalte Bispeveien gikk fra Fyresdal til Valle i Setesdal over heiedalføret Finndalen.

Fra 1640-tallet, etter at Kristiansand var grunnlagt som handelsplass og by (1641), økte trafikken langs Otra-dalføret. Folk benyttet gjerne Otra som fremkomstvei der elva var farbar. Fra Mosby til Kile i Hægeland måtte varene føres på hesteryggen. Etter en lang rotur fra Kile til Fennefossen, måtte varene igjen over på hest til Gullsmedmoen. Herfra kunne varene ros helt opp til Ose, bare med en liten omlasting ved Storstraumen.

Ved kongelig resolusjon av 23. april 1839 ble det gjort vedtak om å bygge den setesdalske hovedvei. Vei fra amtsgrensen gjennom Hornnes til GullsmedmoenSenum helt nord i kommunen kom de første årene på 1840-tallet. Her var det ferjested over til østsiden av Byglandsfjorden. Til Valle kom vegen i 1844. Fra 1867 til 1879 ble veianlegget ført fra Valle til Bykle. I 1936 var veien kommet frem til Bjåen, vel tre mil nord for Bykle kirke. Strekningen mellom Bjåen og Haukeligrend/Grungedal i Telemark ble ferdig i 1939-40.

Om to av de mest kritiske punktene underveis snakker folk fremdeles. Det verste var Fånekleivi øst for Byglandsfjorden, ca 5 km sør for Bygland, men Byklestigen sør for kirkebygda i Bykle lå ikke langt etter. Dagens veitrasé går i Fånefjellstunnelen på 611 meter gjennom Fånefjellet.

Ved Byklestigen stuper fjellet bratt ned i Otra. En smal trappevei førte opp fjellsiden. På toppen av stigen går veien langs et svaberg hvor det var lagt opp feste av stein og torv. Det var mulig å kjøre med slede om vinteren og kløvhest om vinteren. Men begge deler var vanskelig og kunne være farlig. Vinterstid måtte hestene hjelpes av folk når det var is og hålke. To mann holdt i hesten foran og én mann gikk bak og støttet. Også her går dagens vei i tunnel.

Et annet problem opp gjennom årene har vært brøytingen.

Veiutbedring utover fra 1950-tallet[rediger]

Fra Kristiansand hadde man så smått begynt utbedring av Setesdalsveien etter krigen, og avisene presset særlig på krav om utbedring av strekningen Mosby til Moisund. Sammenhengende utbygging var ønskelig, men også enkeltprosjekter var helt nødvendige. To eksempler var Flåren bru som erstatta ei 90 år gammel bru i 1956, og Fånefjellstunnelen i 1962, som var nødvendig ma. for kraftutbygging. Kristiansand og Vest-Agder fylke hadde ambisjoner om en 4-felts motorvei opp til Mosby i 1959, også så sent som i 1967. To jernbanebruer på Krossen var tilpasset dette, men de ekstra kjørefelt ble til sist en sykkel og gangvei.

Da det ble klart at Setesdalsbanen skulle nedlegges, begynte arbeidet med erstatningsveier, først i Øvrebø og Hægeland. Her ble en moderne vei anlagt med tanke på en fremtid uten jernbane. Fra Kilefjorden og videre oppover ble arbeidet med erstatningsveien satt i gang så snart sporene på Setesdalsbanen var fjerna, i 1963. Dette ble en vei av høy standard, også etter dagens målestokk. I 1968 var erstatningsveien ferdig fram til Byglandsfjord, inkludert 4 broer over Otra samt strekningen til Iveland. Statens Vegvesen hadde arbeidd på to skift for å få fortgang i veibygginga. At ny-veien i lange strekk ble lagt etter jernbanesporet, det ser man godt på vei/jernbanebrua over OddebekkenEvje.

Lenger oppe i Setesdal hadde visse nødvendige partier blitt prioritert, som gjennom Bygland sentrum og i øvre del av Bykle. I 1972 fortsatte utbedringa nordover fra Byglandsfjord og kom etterhvert opp til Skomedal. Uenighet om veitrasse gjorde at man hoppet over Skomedal og Frøysnes så lenge og tok stykket imellom, Bykletunnelene i 1984-87, samt en del andre vanskelige partier og veikryss ellers i dalen. Så stoppet arbeidet nærmest opp, for nå var det bompengefinansiering som var den nye trend i Norge.

For å utbedre veien videre, ble Setesdalspakka etablert i 2003, noe som førte til at man fikk to ubetjente bomstasjoner på veien. Den ene kom ved Vassenden like sør for Byglandsfjord, og krevde inn penger av folk som kjørte oppover, den andre kom mellom Hekni og Besteland og krevde betaling av trafikk sørover. I 2008 ble bomstasjonen ved Vassenden avviklet. Bomstasjonen ved Besteland ble bygget om til automatisk bomstasjon som fungerte i begge retninger. Desverre går en ganske stor andel av slike bompenger til drift av innkreving, men dette løste ut midler fra Staten, og i tillegg kom det veipenger fra Setesdal Regionråd. Også bomstasjonen ved Besteland er nå avviklet. Sikring av Flåstrondi ble fullført med ny bru. Strekningen mellom Ose og Hekni ble fullført i 2013. Neste skritt er strekningen Sandnes-Harstadberg i Valle. Strekningen er ca 4,3 km lang. Arbeidet tok til i 2015 og skal være fullført i 2017.[1] Selve veibanen var kjøreklar høsten 2016, og parsellen ble offisielt åpnet av samferdselsminister Kjetil Solvik-Olsen 15. oktober 2016.

17. oktober 2016 gikk startskuddet for neste etappe, parsellen forbi Skomedal i Bygland. Her skal det bygges helt ny vei i lia ovenfor bebyggelsen på Skomedal. Parsellen er 3250 meter lang.

Bruer på Riksvei 9[rediger]

Statens vegvesen betegner en passasje under veien med større lysåpning enn 2,5 meter som ei veibru. På riksvei 9 var det fram til 2013 i alt 116 bruer, Vest-Agder hadde 34, Aust-Agder 78 og Telemark 4 bruer. Den lengste brua i Vest-Agder var Auglandsdalen bru på 113 meter. Lengst bru i Aust-Agder var Fennefoss gang og sykkelbru på 146 meter, og Fennefossbrua på 140,37 meter. I Telemark var Tallaksbru lengst med 22 meter. Eldste bru i daglig bruk i Aust-Agder er bru nr. 09-1273, Grendi bru, nå i bruk som sykkel og gangvei. Denne har vært i bruk siden 1920. Ennå eldre er bru nr. 10-0511, Grim 2, i Vest-Agder. Dette er ei steinhvelvbru fra 1782, tidligere veibru, nå i bruk som en del av sykkel- og gangvei.

Veinummer gjennom tidene[rediger]

Veien gjennom Setesdal har hatt følgende veinummer: 400, 12, 39 og 9. Alle har hatt status som riksvei, og siden 2003 også som stamvei.

Den 12. juni 1965 ble skiltene for riksvei 400 bytta ut med de nye for riksvei 12. Dette skjedde samtidig med at de fleste veier i sydligste delen av landet fikk nye nummer. For eks. så fikk riksvei 40, Sørlandske hovedvei E-18 som nytt nummer. De nye skiltene ble større og lettere å lese for bilistene. Veistrekninga Arendal-Evje-Helleland fikk nummer 9.

Setesdalsveien endret nummer fra 12 til 39 i juni 1992, og videre til riksveg 9 omkring 1997. Siste endringen var aktuell fordi europaveistrekninga Kristiansand-Stavanger ble endra fra E-18 til E-39, og man ville unngå forvekslinger.

Se også[rediger]

Kommuner og knutepunkter i Setesdal[rediger]

Bykle kommune

Valle kommune

Bygland kommune

Evje og Hornnes kommune

Ny rundkjøring på Rv9 i Dåsnes 2014.
Foto: Geir Daasvatn

Eksterne lenker[rediger]

Kilder[rediger]

Kiledalskleiva bru på den gamle byveien, rett sør for grensen mellom Aust- og Vest-Agder, bygd 1840.

Referanser[rediger]

  1. Rv. 9 Sandnes-Harstadberg, informasjonsbrosjyre, Statens Vegvesen