Otra: Skilnad mellom versjonar

Frå Setesdalswiki
Hopp til navigering Hopp til søk
← Eldre endring
Harald Haugland (diskusjon | bidrag)
Byråkratar, checkuser, Administratorar
38 971 redigeringer
kat
Geir Daasvatn (diskusjon | bidrag)
autopatrolled, Administratorar
89 639 redigeringer
→Bygland: Straumslandsbekken
 
(201 mellomliggjande versjonar av 3 brukarar er ikkje viste)
Line 1: Line 1:
[[Fil:Otra-Kristiansand.jpg|right|300px|thumb|Otra renner ut ved Kristiansand.]]
[[Fil:Otra-Kristiansand.jpg|right|300px|thumb|Otra renn ut ved Kristiansand.]]
'''Otra''' er den største elva på [[Sørlandet]]. Den har sitt løp fra [[Setesdalsheiene]] i [[Bykle]] kommune i [[Aust-Agder]] i nord til [[Kristiansand]] i [[Vest-Agder]] i sør. Elva renner ut i havet i Kristiansand. Elva er lakseførende opp til Vigeland i Vennesla. I tillegg finns den spesielle relikte laksen [[bleke]] i Byglandsfjorden.
[[Fil:Otra 2013.jpg|miniatyr|Her begynner Otra sitt løp ut fra demninga i [[Breidvatn]] ved [[Bjåen]]. På ferda si mot [[Kristiansand]] passerer elva gjennom åtte kraftstasjonar. {{byline|[[Reidar Tveito]]}}]]
'''Otra''' er den største elva på [[Sørlandet]]. Ho har løpet sitt frå [[Sæsvatn]]/[[Breidvatn]] ved [[Bjåen]] nord for [[Hovden]] i [[Bykle]] kommune i [[Aust-Agder]] til ho renn ut i havet ved [[Kristiansand]] i [[Vest-Agder]] i sør. Namnet kjem frå det norrøne ordet ''otr'', som i dag er blitt til ''oter''. Altså dyrenamnet oter.<ref>[[Bjarne Tveiten]], ''Otra'', kapittel i ''Hovden. Arkeologi og historie'', utgitt av [[Bykle kommune]], 1991, s. 29</ref> <ref>Artikkelen [[Frøyrakshorgi]] på Setesdalswiki med vidare tilvisingar</ref> <ref>[[Sigmund Skomedal]], ''[[I skiftende tider]]'', s. 16</ref> Elva er lakseførande opp til Vigeland i [[Vennesla]]. I tillegg finnast den spesielle relikte laksen [[bleke]] i [[Byglandsfjorden]]. Otra er ei av dei mest regulerte elvane i Norge.<ref>[https://snl.no/Otra Artikkelen om Otra i nettutgaven av Store Norske Leksikon]</ref>


== Elveløpet ==
== Elveløpet ==
[[Fil:Otra.jpg|thumb|Otra]]
[[Fil:Otra.jpg|thumb|Otra]]
Otra er 245 kilometer lang og er dermed [[Norge]]s åttende lengste elv. Middelvannføringen er 150 m&sup3;/s. Høyeste vannføring er målt i oktober 1987 med ca. 1000 m&sup3;/s. Nedbørfeltet er 3 740 km&sup2; stort.
Otra er 245 kilometer lang og med det [[:no:Norge|Norge]]s sjuande lengste elv. Middelvassføringa ved utløpet i Kristiansand er 150 m&sup3;/s. Høgaste vassføring er målt i oktober 1987 med ca. 1000 m&sup3;/s nedstraums Vigeland. I ei kjelde er det sagt at høgaste målte vassføring er heile 1400 m3/s, i storflaumen hausten 1934.<ref>[[Andreas Vevstad]], ''[[Fosskarane og Åna]]'', utgjeve av [[Fellesfløtningen i Otra]]'', 1999, side 18</ref> Høgaste registrerte vassføring ved Syrtveit VM etter år 2000 er i underkant av 550 m3/s (oktober 2017). Vassføringa dei siste 30 åra er høgare enn for dei 30 åra før (1960–1990).<ref>''Melding med forslag til utredningsprogram for Syrtveit kraftverk i Evje og Hornnes kommune, Agder fylke'', [[Agder Energi Vannkraft]], 2021, side 9–10</ref> Nedbørsfeltet er 3 738 km&sup2; stort.<ref>[https://snl.no/Otra Artikkelen om Otra i nettutgaven av Store Norske Leksikon]</ref> Høgdeskilnaden frå kjeldene i nord til Kristiansand er rundt 1 150 meter. <ref>''I skiftende tider'', s. 16</ref>


Det er to store innsjøer i vassdraget, [[Åraksfjorden]] og [[Byglandsfjorden]].
Det er to store innsjøar i vassdraget, [[Åraksfjorden]] og Byglandsfjorden. Andre innsjøar er [[Breiflå]] i [[Hornnes]] og [[Kilefjorden]], [[Gåseflåfjorden]] og [[Nomelandsfjorden]] på grensa mellom [[Iveland]] og [[Vennesla]]. Dei to siste fjordane er kome til ved oppdemming av elva til kraftmagasin for [[Iveland kraftverk]] og [[Nomeland kraftverk]]. [[Venneslafjorden]] lagar det nedste innsjøpartiet i vassdraget.<ref>[[Tom Egerhei]] og [[Janne Johnsen]], ''[[Otra. Mulighetsstudie for Otra Elvepark]]'', MIdt-Agder Friluftsråd, 2020, s. 16</ref>


==Fisk==
==Fisk==
===Laks===
===Laks===
I Otra er det produksjon av lakseunger og [[laksesmolt]]. [[Vannkvalitet]]en de siste årene har vært så god at det ikke er registrert forsuringsskader på smolten. Laksen klarer seg godt i Otra fordi elvevannet ikke er så surt. Det er [[kalk]]rik berggrunn i nedbørfeltet øverst i [[Setesdal]] som gir elvevannet en viss bufferevne mot forsuring.
I Otra er det produksjon av lakseungar og laksesmolt. Vasskvaliteten dei siste åra har vore så god at det ikkje er registrert forsuringsskadar på smolten. Laksen klarar seg godt i Otra fordi elvevatnet ikkje er så surt. Det er kalkrik berggrunn i nedbørsfeltet øvst i [[Setesdal]] som gir elvevatnet ein viss bufferevne mot forsuring.


Fangstene de siste årene har vært varierende:
Fangstane dei siste åra har vore varierande:
*2001:  7,2 tonn  
*2001:  7,2 tonn  
*2002:  5,3 tonn  
*2002:  5,3 tonn  
Line 22: Line 23:


===Bleke===
===Bleke===
[[Bleke]] er en laksefisk som bare finnes i Otravassdraget.
[[Bleke]] er ein laksefisk som bare finnast i Otravassdraget.


===Aure===
===Aure===


===Ørekyte===
===Ørekyte===
Også [[karpe]]fisken [[ørekyte]] har fått innpass i Otravassdraget. Frem til 2008 var det bare funnet ørekyte i hele vassdraget ovenfor Hekni. Denne fisken er uønsket i vassdraget, og det foregikk et arbeid for å hindre videre spredning. Dette arbeidet var mislykket og sommeren 2008 ble det først funnet ørekyte på Frøysnes og senere andre steder i Åraks- og Byglandsfjorden. Den vil trulig også gå videre ned vassdraget.
Også [[karpe]]fisken [[ørekyte]] har fått innpass i Otravassdraget. Fram til 2008 var det bare funne ørekyte i heile vassdraget ovanfor Hekni. Denne fisken er uønska i vassdraget, og det gjekk føre seg eit arbeid for å hindre vidare spredning. Dette arbeidet var mislykka, og sommaren 2008 blei det først funne ørekyte på [[Frøysnes]] og seinere andre stader i Åraks- og Byglandsfjorden. Ho vil truleg også gå vidare ned vassdraget.


==Regulering==
==Regulering==
[[Fil:Valle, Otra krafts kontorer Wcr.JPG|thumb|360px|Kontorene til [[Otra Kraft]], Otteraaens B.f. og [[Agder Energi]].<br />{{byline|Siri Johannessen}}]]
[[Fil:Valle, Otra krafts kontorer Wcr.JPG|thumb|360px|Kontorene til [[Otra Kraft]], Otteraaens B.f. og [[Agder Energi]].<br />{{byline|Siri Johannessen}}]]
Otra er en av Norges mest regulerte elver med en rekke [[kraftverk]]:   
[[Fil:Dam Sarvsfoss Bykle 050915-2-2.jpg|miniatyr|høyre|[[Dam Sarvsfoss]], som demmer opp Otra rett ovanfor [[Sarvsfossen]] i [[Bykle kyrkjebygd]], stod ferdig i 2014. {{Byline|Geir Daasvatn}} ]]
Otra er ei av Norges mest regulerte elvar, med ei rekke kraftverk i vassdraget<ref>''Otra. Mulighetsstudie for Otra Elvepark'', s. 19</ref>:   
{{kolonner}}
* [[Holen kraftverk]]  
* [[Holen kraftverk]]  
* [[Skarg kraftverk]]
* [[Brokke kraftverk]]
* [[Brokke kraftverk]]
* [[Bjørgum kraftverk|Bjørgum småkraftverk]]  
* [[Bjørgum kraftverk|Bjørgum småkraftverk]]  
* [[Straume kraftverk|Straume småkraftverk]]
* [[Hekni kraftverk]]  
* [[Hekni kraftverk]]  
* [[Hovatn kraftverk]]
* [[Hovatn kraftverk]]
* [[Langerak kraftverk]]
* [[Langerak kraftverk]]
* [[Fennefoss kraftverk]]
* [[Uleberg kraftverk]]
* [[Iveland kraftverk]]
* [[Iveland kraftverk]]
* [[Nomeland kraftverk]]
* [[Nomeland kraftverk]]
Line 44: Line 51:
* [[Vigelandsfoss kraftverk]]
* [[Vigelandsfoss kraftverk]]


I tillegg til kraftstasjoner er det etablert pumpestasjoner for overføring av vann mellom reguleringsmagasin:
I tillegg til kraftstasjonar er det etablert pumpestasjonar for overføring av vatn mellom reguleringsmagasin:
* [[Breive pumpestasjon]]  
* [[Breive pumpestasjon]]  
* [[Skarje pumpestasjon]]
* [[Skarje pumpestasjon]]


==Sideelver==
I eit normalår produserer desse kraftstasjonane om lag 4 700 GWh (4,7 TWh). Det er meir enn 3 % av den norske vasskraftproduksjonen.<ref>''Otra. Mulighetsstudie for Otra Elvepark'', s. 19</ref>
Denne oversikten (som bare er påbegynt) viser sideelver som renner ut i Otra:
 
== Miljøtilstanden ==
Hovudbildet er at Otra i dag (2021) har god badevannskvalitet langs heile elveløpet. For nedre del av elva har det vore ei vesentleg forbetring frå tilstanden på begynninga av 1980-talet. Dei viktigaste faktorane som påvirkar miljøtilstanden i dag er: Sur nedbør, vasskraftutbygginga, krypsivbegroing, framande fiskeartar, klimaendringar med auka årsnedbør og otare episodar med høge nedbørsintensitetar og forureining.<ref>''Otra. Mulighetsstudie for Otra Elvepark'', s. 20</ref>
 
==Sideelvar==
Dette oversynet (som bare er begynt på) viser sideelvar som renn ut i Otra:
===Bykle===
===Bykle===
[[Fil:Trydal 261217-2.jpg|miniatyr|høyre|Trydalsbekken [[26. desember 2017]]. {{Byline|Geir Daasvatn}}]]
{{kolonner}}
*[[Hemla]]
*[[Lislefjøddåi]]
*[[Lundebekken]]
*[[Mjåvassåi]]
*[[Byrtemannsbekken]]
*[[Auvervassåi]]
*[[Kaldsåni]]
*[[Fjordungsbekken]]
*[[Løyningsåni]]
*[[Geiskeliåni]]
*[[Hoslemobekken]]
*[[Berdøl]]
*[[Tverråni]]
*[[Glidbjørgsåni]]
*[[Tveiteråni]]
*[[Hagabubekken]]
*[[Iverosbekken]]
*[[Høymyrbekken]]
*[[Bjorbekken]]
*[[Stedjebekken (Byklum)]]
*[[Kvinnebekken (Byklum)]]
*[[Trydalsbekken]]
*[[Hisåni]]
*[[Vasstøylsåni]] (Bjørnarå)
*[[Ljosåni]]


===Valle===
===Valle===
*[[Veiåne]]
[[Fil:Valle Kveasåni 02Wcra.JPG|miniatyr|høyre|Kveasåni 2010. {{Byline|[[Siri Johannessen]]}}]]
*[[Rygnestadåne]]
{{kolonner}}
*[[Homsåne]]
*[[Holebekk]]
*[[Ljosåni]]
*[[Veiåni]]
*[[Lisleå (Røysland)|Lisleå]]
*[[Rygnestadåni]]
*[[Kvinnebekken (Dale)]]
*[[Homsåni]]
*[[Espetveitsåne]]
*[[Espetveitsåne]]
*[[Jordesåne]]
*[[Haugebekk]]
*[[Skuggebekk]]
*[[Vikebekk]]
*[[Gryte (elv)|Gryte]]
*[[Gryte (elv)|Gryte]]
*[[Heimigardsbekken]]
*[[Svinevadsåne]]
*[[Klyvlibekken]]
*[[Skiptesbekken]]
*[[Regnåni]]
*[[Kvinnebekken (Sandnes)]]
*[[Kveasåni]]
*[[Kveasåni]]
*[[Faråni]]
*[[Kåvåne]]
*[[Lyklebekk]]
*[[Krokebekken (Hylestad)|Krokebekken]]
*[[Bronebekken]]
*[[Bergvadbekken]]
*[[Faråne]]
*[[Bjørgåni]]
*[[Bjørgåni]]
*[[Straumsåne]]
*[[Faksebekk]]
*[[Bestelandsåne]]
*[[Kvernåni (Straume)|Kvernåni]] (Straume)
*[[Bergebekk (Besteland)|Bergebekk]]
*[[Kvernåni (Besteland)|Kvernåni]] (Besteland)


===Bygland===
===Bygland===
*[[Kvernåni]]
[[Fil:Longeraksåni - Bygland 291114 (8).jpg|miniatyr|høyre|[[Longeraksåni]] forbi [[Langerak kraftverk]]. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]
*[[Langerakni]]
{{kolonner}}
*[[Stobekken]]
*[[Eislandsbekken]]
*[[Kvernåni (Langeid)]]
*[[Kvinnebekken (Birkeland)]]
*[[Nøveltjønnbekken]]
*[[Kvernåni (Sordal)]]
*[[Heisåni]]
*[[Kvernåni (Hegland)]]
*[[Bytedalsbekken]]
*[[Urebakksbekken]]
*[[Vrongevjebekken]]
*[[Kvennåna (Moi)]]
*[[Kvernhusbekken (Frøysnes)]]
*[[Kattedalsbekken]]
*[[Naustebekk]]
*[[Rossedalsbekken]]
*[[Nævredalsbekken]]
*[[Anvorsbekken]]
*[[Kvålsåna]]
*[[Fossåbekken]]
*[[Reiårsåna]]
*[[Bjørnetveitsbekken]]
*[[Skåmåne]]
*[[Longeraksåni]]
*[[Nautedalsåni]]
*[[Straumslandsbekken]]
*[[Kvernhusbekken (Stigemo)]]
*[[Stallemoåne]]
*[[Meleåni]]
*[[Dalsåna]]
*[[Veråni]]
*[[Vikåni]]
*[[Bøåni]]
*[[Landsåni]]
*[[Vinddalsbekken]]
*[[Sagebekken]]
*[[Njubekken]]


===Evje og Hornnes===
===Evje og Hornnes===
[[Fil:Dåsåna Kallhovd Dåsvandsdalen 150912.JPG|miniatyr|høyre|[[Dåsåna]] renn stille forbi [[Kallhovd]] i [[Dåsvannsdalen]] i [[Hornnes]]. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]
{{kolonner}}
* [[Bjørndalsbekken]]
* [[Sagebekken]]
* [[Kvernhusbekken (Syrtveit)]]
* [[Bjørnefjellbekken]]
* [[Steansbekken]]
* [[Syrtveitbekken]]
* [[Oddeåna]]
* [[Vinbekken]]
* [[Dåsåna]]
* [[Bjoråna]]
* [[Gymsåna]]
* [[Klepsåna]]
* [[Lindåna]]
* [[Kjetsåna]]
* [[Hannåsbekken]]
===Iveland===
{{kolonner}}
*[[Frøysåna]]


===Vennesla===
===Vennesla===
[[Fil:Eljansåna Hægeland - Kile 060815 (2)-3.jpg|miniatyr|høyre|Ein liten foss i Eljansåna ved Kile i Vennesla kommune. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]
[[Fil:Langåna Reiersdal 100117-2.jpg|miniatyr|høyre|Langåna ved Reiersdal i Vennesla. {{Byline|Geir Daasvatn}}]]
{{kolonner}}
*[[Kiledalsbekken]]
*[[Uråna]]
*[[Eljansåna]]
*[[Langåna]]
*[[Rogåna]]


===Kristiansand===
===Kristiansand===
*[[Høiebekken]]
*[[Straisbekken]]
==Sjå også==
*[[Kandidat til sterkt modifisert vannforekomst i Otra]]


==Eksterne lenker==
== Eksterne lenker ==
*[http://no.wikipedia.org/wiki/Otra Otra hos wikipedia]
*[http://no.wikipedia.org/wiki/Otra Otra hos wikipedia]
*[http://www.otrakraft.no/index.php?lang=0&lenke=2 Otras nedbørsfelt]
*[http://www.otrakraft.no/index.php?lang=0&lenke=2 Otras nedbørsfelt]
*[https://www.flickr.com/photos/51710523@N08/sets/72157653555222384 Geir Daasvatn sine bilete av Otra på Flickr]
==Referansar==
<References/>


[[Kategori:Otra|  ]]
[[Kategori:Otra|  ]]
[[Kategori:Bykle]]
[[Kategori:Bykles geografi]]
[[Kategori:Valle]]
[[Kategori:Valles geografi]]
[[Kategori:Bygland]]
[[Kategori:Byglands geografi]]
[[Kategori:Evje og Hornnes]]
[[Kategori:Evje og Hornnes geografi]]
[[Kategori:Iveland]]
[[Kategori:Ivelands geografi]]
[[Kategori:Vennesla]]
[[Kategori:Venneslas geografi]]
[[Kategori:Setesdal]]
[[Kategori:Setesdal]]
[[Kategori:Elver i Aust-Agder]]
[[Kategori:Elver i Aust-Agder]]
[[Kategori:Elver i Vest-Agder]]
[[Kategori:Elver i Vest-Agder]]

Siste versjonen frå 10. april 2026 kl. 20:00

Otra renn ut ved Kristiansand.
Her begynner Otra sitt løp ut fra demninga i Breidvatn ved Bjåen. På ferda si mot Kristiansand passerer elva gjennom åtte kraftstasjonar.

Otra er den største elva på Sørlandet. Ho har løpet sitt frå Sæsvatn/Breidvatn ved Bjåen nord for Hovden i Bykle kommune i Aust-Agder til ho renn ut i havet ved Kristiansand i Vest-Agder i sør. Namnet kjem frå det norrøne ordet otr, som i dag er blitt til oter. Altså dyrenamnet oter.[1] [2] [3] Elva er lakseførande opp til Vigeland i Vennesla. I tillegg finnast den spesielle relikte laksen bleke i Byglandsfjorden. Otra er ei av dei mest regulerte elvane i Norge.[4]

Elveløpet

Otra

Otra er 245 kilometer lang og med det Norges sjuande lengste elv. Middelvassføringa ved utløpet i Kristiansand er 150 m³/s. Høgaste vassføring er målt i oktober 1987 med ca. 1000 m³/s nedstraums Vigeland. I ei kjelde er det sagt at høgaste målte vassføring er heile 1400 m3/s, i storflaumen hausten 1934.[5] Høgaste registrerte vassføring ved Syrtveit VM etter år 2000 er i underkant av 550 m3/s (oktober 2017). Vassføringa dei siste 30 åra er høgare enn for dei 30 åra før (1960–1990).[6] Nedbørsfeltet er 3 738 km² stort.[7] Høgdeskilnaden frå kjeldene i nord til Kristiansand er rundt 1 150 meter. [8]

Det er to store innsjøar i vassdraget, Åraksfjorden og Byglandsfjorden. Andre innsjøar er Breiflå i Hornnes og Kilefjorden, Gåseflåfjorden og Nomelandsfjorden på grensa mellom Iveland og Vennesla. Dei to siste fjordane er kome til ved oppdemming av elva til kraftmagasin for Iveland kraftverk og Nomeland kraftverk. Venneslafjorden lagar det nedste innsjøpartiet i vassdraget.[9]

Fisk

Laks

I Otra er det produksjon av lakseungar og laksesmolt. Vasskvaliteten dei siste åra har vore så god at det ikkje er registrert forsuringsskadar på smolten. Laksen klarar seg godt i Otra fordi elvevatnet ikkje er så surt. Det er kalkrik berggrunn i nedbørsfeltet øvst i Setesdal som gir elvevatnet ein viss bufferevne mot forsuring.

Fangstane dei siste åra har vore varierande:

  • 2001: 7,2 tonn
  • 2002: 5,3 tonn
  • 2003: 7,4 tonn
  • 2004: 5,8 tonn
  • 2005: 9,9 tonn
  • 2006: 10,7 tonn
  • 2007: 5,9 tonn

Bleke

Bleke er ein laksefisk som bare finnast i Otravassdraget.

Aure

Ørekyte

Også karpefisken ørekyte har fått innpass i Otravassdraget. Fram til 2008 var det bare funne ørekyte i heile vassdraget ovanfor Hekni. Denne fisken er uønska i vassdraget, og det gjekk føre seg eit arbeid for å hindre vidare spredning. Dette arbeidet var mislykka, og sommaren 2008 blei det først funne ørekyte på Frøysnes og seinere andre stader i Åraks- og Byglandsfjorden. Ho vil truleg også gå vidare ned vassdraget.

Regulering

Kontorene til Otra Kraft, Otteraaens B.f. og Agder Energi.
Foto: Siri Johannessen
Dam Sarvsfoss, som demmer opp Otra rett ovanfor Sarvsfossen i Bykle kyrkjebygd, stod ferdig i 2014.
Foto: Geir Daasvatn

Otra er ei av Norges mest regulerte elvar, med ei rekke kraftverk i vassdraget[10]:

I tillegg til kraftstasjonar er det etablert pumpestasjonar for overføring av vatn mellom reguleringsmagasin:

I eit normalår produserer desse kraftstasjonane om lag 4 700 GWh (4,7 TWh). Det er meir enn 3 % av den norske vasskraftproduksjonen.[11]

Miljøtilstanden

Hovudbildet er at Otra i dag (2021) har god badevannskvalitet langs heile elveløpet. For nedre del av elva har det vore ei vesentleg forbetring frå tilstanden på begynninga av 1980-talet. Dei viktigaste faktorane som påvirkar miljøtilstanden i dag er: Sur nedbør, vasskraftutbygginga, krypsivbegroing, framande fiskeartar, klimaendringar med auka årsnedbør og otare episodar med høge nedbørsintensitetar og forureining.[12]

Sideelvar

Dette oversynet (som bare er begynt på) viser sideelvar som renn ut i Otra:

Bykle

Trydalsbekken 26. desember 2017.
Foto: Geir Daasvatn

Valle

Kveasåni 2010.

Bygland

Longeraksåni forbi Langerak kraftverk.

Evje og Hornnes

Dåsåna renn stille forbi Kallhovd i Dåsvannsdalen i Hornnes.

Iveland

Vennesla

Ein liten foss i Eljansåna ved Kile i Vennesla kommune.
Langåna ved Reiersdal i Vennesla.
Foto: Geir Daasvatn

Kristiansand

Sjå også

Eksterne lenker

Referansar

  1. ↑ Bjarne Tveiten, Otra, kapittel i Hovden. Arkeologi og historie, utgitt av Bykle kommune, 1991, s. 29
  2. ↑ Artikkelen Frøyrakshorgi på Setesdalswiki med vidare tilvisingar
  3. ↑ Sigmund Skomedal, I skiftende tider, s. 16
  4. ↑ Artikkelen om Otra i nettutgaven av Store Norske Leksikon
  5. ↑ Andreas Vevstad, Fosskarane og Åna, utgjeve av Fellesfløtningen i Otra, 1999, side 18
  6. ↑ Melding med forslag til utredningsprogram for Syrtveit kraftverk i Evje og Hornnes kommune, Agder fylke, Agder Energi Vannkraft, 2021, side 9–10
  7. ↑ Artikkelen om Otra i nettutgaven av Store Norske Leksikon
  8. ↑ I skiftende tider, s. 16
  9. ↑ Tom Egerhei og Janne Johnsen, Otra. Mulighetsstudie for Otra Elvepark, MIdt-Agder Friluftsråd, 2020, s. 16
  10. ↑ Otra. Mulighetsstudie for Otra Elvepark, s. 19
  11. ↑ Otra. Mulighetsstudie for Otra Elvepark, s. 19
  12. ↑ Otra. Mulighetsstudie for Otra Elvepark, s. 20
Henta frå «https://www.setesdalswiki.no/w/index.php?title=Otra&oldid=236606»