Otra: Skilnad mellom versjonar
s Referanse |
→Elveløpet: høydeforskjell |
||
| Line 5: | Line 5: | ||
== Elveløpet == | == Elveløpet == | ||
[[Fil:Otra.jpg|thumb|Otra]] | [[Fil:Otra.jpg|thumb|Otra]] | ||
Otra er 245 kilometer lang og er dermed [[:no:Norge|Norge]]s syvende lengste elv. Middelvannføringen ved utløpet i Kristiansand er 150 m³/s. Høyeste vannføring er målt i oktober 1987 med ca. 1000 m³/s nedstrøms Vigeland. Nedbørfeltet er 3 738 km² stort.<ref>[https://snl.no/Otra Artikkelen om Otra i nettutgaven av Store Norske Leksikon]</ref> | Otra er 245 kilometer lang og er dermed [[:no:Norge|Norge]]s syvende lengste elv. Middelvannføringen ved utløpet i Kristiansand er 150 m³/s. Høyeste vannføring er målt i oktober 1987 med ca. 1000 m³/s nedstrøms Vigeland. Nedbørfeltet er 3 738 km² stort.<ref>[https://snl.no/Otra Artikkelen om Otra i nettutgaven av Store Norske Leksikon]</ref> Høydeforskjellen fra kildene i nord til Kristiansand er rundt 1 150 meter. <ref>I skiftende tider, s. 16</ref> | ||
Det er to store innsjøer i vassdraget, [[Åraksfjorden]] og Byglandsfjorden. Andre innsjøer er [[Breiflå]] i [[Hornnes]] og [[Kilefjorden]], [[Gåseflåfjorden]] og [[Nomelandsfjorden]] på grensen mellom [[Iveland]] og [[Vennesla]]. De to siste fjordene er dannet ved oppdemming av elva til kraftmagasiner for [[Iveland kraftverk]] og [[Nomeland kraftverk]]. [[Venneslafjorden]] danner det nederste innsjøpartiet i vassdraget.<ref>[[Tom Egerhei]] og [[Janne Johnsen]], ''[[Otra. Mulighetsstudie for Otra Elvepark]]'', MIdt-Agder Friluftsråd, 2020, s. 16</ref> | Det er to store innsjøer i vassdraget, [[Åraksfjorden]] og Byglandsfjorden. Andre innsjøer er [[Breiflå]] i [[Hornnes]] og [[Kilefjorden]], [[Gåseflåfjorden]] og [[Nomelandsfjorden]] på grensen mellom [[Iveland]] og [[Vennesla]]. De to siste fjordene er dannet ved oppdemming av elva til kraftmagasiner for [[Iveland kraftverk]] og [[Nomeland kraftverk]]. [[Venneslafjorden]] danner det nederste innsjøpartiet i vassdraget.<ref>[[Tom Egerhei]] og [[Janne Johnsen]], ''[[Otra. Mulighetsstudie for Otra Elvepark]]'', MIdt-Agder Friluftsråd, 2020, s. 16</ref> | ||
Versjonen frå 11. desember 2021 kl. 16:29
Otra er den største elva på Sørlandet. Den har sitt løp fra Sæsvatn/Breidvatn ved Bjåen nord for Hovden i Bykle kommune i Aust-Agder til den renner ut i havet ved Kristiansand i Vest-Agder i sør. Navnet stammer fra det norrøne ordet otr, som i dag er blitt til oter. Altså dyrenavnet oter.[1] [2] [3] Elva er lakseførende opp til Vigeland i Vennesla. I tillegg finnes den spesielle relikte laksen bleke i Byglandsfjorden. Otra er en av Norges mest regulerte elver.[4]
Elveløpet
Otra er 245 kilometer lang og er dermed Norges syvende lengste elv. Middelvannføringen ved utløpet i Kristiansand er 150 m³/s. Høyeste vannføring er målt i oktober 1987 med ca. 1000 m³/s nedstrøms Vigeland. Nedbørfeltet er 3 738 km² stort.[5] Høydeforskjellen fra kildene i nord til Kristiansand er rundt 1 150 meter. [6]
Det er to store innsjøer i vassdraget, Åraksfjorden og Byglandsfjorden. Andre innsjøer er Breiflå i Hornnes og Kilefjorden, Gåseflåfjorden og Nomelandsfjorden på grensen mellom Iveland og Vennesla. De to siste fjordene er dannet ved oppdemming av elva til kraftmagasiner for Iveland kraftverk og Nomeland kraftverk. Venneslafjorden danner det nederste innsjøpartiet i vassdraget.[7]
Fisk
Laks
I Otra er det produksjon av lakseunger og laksesmolt. Vannkvaliteten de siste årene har vært så god at det ikke er registrert forsuringsskader på smolten. Laksen klarer seg godt i Otra fordi elvevannet ikke er så surt. Det er kalkrik berggrunn i nedbørfeltet øverst i Setesdal som gir elvevannet en viss bufferevne mot forsuring.
Fangstene de siste årene har vært varierende:
- 2001: 7,2 tonn
- 2002: 5,3 tonn
- 2003: 7,4 tonn
- 2004: 5,8 tonn
- 2005: 9,9 tonn
- 2006: 10,7 tonn
- 2007: 5,9 tonn
Bleke
Bleke er en laksefisk som bare finnes i Otravassdraget.
Aure
Ørekyte
Også karpefisken ørekyte har fått innpass i Otravassdraget. Frem til 2008 var det bare funnet ørekyte i hele vassdraget ovenfor Hekni. Denne fisken er uønsket i vassdraget, og det foregikk et arbeid for å hindre videre spredning. Dette arbeidet var mislykket og sommeren 2008 ble det først funnet ørekyte på Frøysnes og senere andre steder i Åraks- og Byglandsfjorden. Den vil trulig også gå videre ned vassdraget.
Regulering
Otra er en av Norges mest regulerte elver med en rekke kraftverk i vassdraget[8]:
- Holen kraftverk
- Skarg kraftverk
- Brokke kraftverk
- Bjørgum småkraftverk
- Straume småkraftverk
- Hekni kraftverk
- Hovatn kraftverk
- Langerak kraftverk
- Fennefoss kraftverk
- Uleberg kraftverk
- Iveland kraftverk
- Nomeland kraftverk
- Steinsfoss kraftverk
- Hunsfoss kraftverk
- Vigelandsfoss kraftverk
I tillegg til kraftstasjoner er det etablert pumpestasjoner for overføring av vann mellom reguleringsmagasin:
I et normalår produserer disse kraftstasjonene om lag 4 700 GWh (4,7 TWh). Det er mer enn 3 % av den norske vannkraftproduksjonen.[9]
Miljøtilstanden
Hovedbildet er at Otra i dag (2021) har god badevannskvalitet langs hele elveløpet. For nedre del av elva har det vært en vesentlig forbedring fra tilstanden på begynnelsen av 1980-tallet. De viktigste faktorene som påvirker miljøtilstanden i dag er: Sur nedbør, vannkraftutbyggingen, krypsivbegroing, fremmede fiskearter, klimaendringer med økt årsnedbør g hyppigere episoder med høye nedbørsintensiteter og forurensning.[10]
Sideelver
Denne oversikten (som bare er påbegynt) viser sideelver som renner ut i Otra:
Bykle
- Hemla
- Lislefjøddåi
- Byrtemannsbekken
- Auvervassåi
- Kaldsåni
- Løyningsåni
- Geiskeliåni
- Hoslemobekken
- Berdøl
- Tverråni
- Glidbjørgsåni
- Tveiteråni
- Hagabubekken
- Iverosbekken
- Trydalsbekken
- Hisåni
- Vasstøylsåni (Bjørnarååne)
- Ljosåni
- Lundebekken
Valle
- Ljosåni
- Kåvåne
- Bronebekken
- Veiåni
- Rygnestadåni
- Homsåni
- Espetveitsåne
- Haugebekk
- Gryte
- Kveasåni
- Faråne
- Bjørgåni
- Faksebekk
- Kvernåni (Straume)
- Kvernåni (Besteland)
Bygland
.jpg)
- Eislandsbekken
- Kvernåni (Langeid)
- Heisåni
- Kvernåni (Sordal)
- Kvennåna (Moi)
- Kvernhusbekken (Frøysnes)
- Anvorsbekken
- Kvålsåna
- Kvernåni (Hegland)
- Fossåbekken
- Reiårsåna
- Kattedalsbekken
- Landsåni
- Nautedalsåni
- Longeraksåni
- Stallemoåne
- Meleåni
- Dalsåna
- Bøåni
- Vikåni
- Veråni
- Vinddalsbekken
Evje og Hornnes
- Dåsåna
- Bjoråna
- Oddeåna
- Gymsåna
- Klepsåna
- Lindåna
- Kjetsåna
- Hannåsbekken
- Bjørnefjellbekken
- Steansbekken
- Syrtveitbekken
- Bjørndalsbekken
- Sagebekken
- Vinbekken
Iveland
Vennesla
.jpg){kind=link}
Kristiansand
Se også
Eksterne lenker
Referanser
- ↑ Bjarne Tveiten, Otra, kapittel i Hovden. Arkeologi og historie, utgitt av Bykle kommune, 1991, s. 29
- ↑ Artikkelen Frøyrakshorgi på Setesdalswiki med videre henvisninger
- ↑ Sigmund Skomedal, I skiftende tider, s. 16
- ↑ Artikkelen om Otra i nettutgaven av Store Norske Leksikon
- ↑ Artikkelen om Otra i nettutgaven av Store Norske Leksikon
- ↑ I skiftende tider, s. 16
- ↑ Tom Egerhei og Janne Johnsen, Otra. Mulighetsstudie for Otra Elvepark, MIdt-Agder Friluftsråd, 2020, s. 16
- ↑ Otra. Mulighetsstudie for Otra Elvepark, s. 19
- ↑ Otra. Mulighetsstudie for Otra Elvepark, s. 19
- ↑ Otra. Mulighetsstudie for Otra Elvepark, s. 20