Setesdal: Skilnad mellom versjonar
s →Kirken: lenkefiks på Evje og Hornnes sokn |
Lagt inn et avsnitt om topografi, mye hentet fra boka Setesdal Austhei |
||
| Line 2: | Line 2: | ||
'''Setesdal''' er dalføret langs [[Otra]]vassdraget som har sitt utspring lengst nord i [[Aust-Agder]] fylke, som ligger i landskapet [[Agder]] i landsdelen [[Sørlandet]]. [[Riksvei 9]], Setesdalsveien, går fra [[Kristiansand]] i sør, opp gjennom hele Setesdalen til den møter [[E134]] ved [[Haukeligrend]] i [[Telemark]] i nord. | '''Setesdal''' er dalføret langs [[Otra]]vassdraget som har sitt utspring lengst nord i [[Aust-Agder]] fylke, som ligger i landskapet [[Agder]] i landsdelen [[Sørlandet]]. [[Riksvei 9]], Setesdalsveien, går fra [[Kristiansand]] i sør, opp gjennom hele Setesdalen til den møter [[E134]] ved [[Haukeligrend]] i [[Telemark]] i nord. | ||
==Navnet og distriktet Setesdal== | == Navnet og distriktet Setesdal == | ||
Første gang Setesdal er nevnt i kjente historiske kilder, er i den islandske Landnàmboki. Her er omtalt Hallvard Sugande, som for fra ''Setrum'' til Island etter slaget mot Harald Hårfagre ved Hafrsfjord.<ref>Edvard Bull, ''Økonomisk og administrativ historie'', kapittel i [[Setesdalen]] (1919), s. 47</ref> Noe senere, på Magnus Barfots tid på 1100-tallet, levde en Hårek av Setrum. Han må ifølge professor Bull ha vært en veldig fornem mann, av høvdingætten i Setesdal. | Første gang Setesdal er nevnt i kjente historiske kilder, er i den islandske Landnàmboki. Her er omtalt Hallvard Sugande, som for fra ''Setrum'' til Island etter slaget mot Harald Hårfagre ved Hafrsfjord.<ref>Edvard Bull, ''Økonomisk og administrativ historie'', kapittel i [[Setesdalen]] (1919), s. 47</ref> Noe senere, på Magnus Barfots tid på 1100-tallet, levde en Hårek av Setrum. Han må ifølge professor Bull ha vært en veldig fornem mann, av høvdingætten i Setesdal. | ||
| Line 15: | Line 15: | ||
Distriktet Setesdal omfatter dermed de fire kommunene [[Valle]], [[Bykle]], [[Bygland]] og [[Evje og Hornnes]], med 6 784 innbyggere (1. oktober 2007)<ref>[http://www.ssb.no/folkendrkv/2007k3/kvart09.html ssb.no: befolkningsendringer]</ref> og 4 595 kvadratkilometer.<ref>[http://www.ssb.no/kommuner/regioner/main-09.html ssb.no: kommunefakta]</ref> Regionsenteret er tettstedet [[Evje]], med 2408 innbyggere pr. 1. januar 2013. Andre tettsteder i dalen er [[Byglandsfjord]] (368 innb.), [[Valle]] (264 innb.), [[Bykle]] kyrkjebygd (223 innb.) og [[Hovden]] (394 innb.).<ref>SSBs statistikk over norske tettsteder pr. 1. januar 2013</ref> Alle kommunene har egne [[Setesdals slagord|slagord]]. | Distriktet Setesdal omfatter dermed de fire kommunene [[Valle]], [[Bykle]], [[Bygland]] og [[Evje og Hornnes]], med 6 784 innbyggere (1. oktober 2007)<ref>[http://www.ssb.no/folkendrkv/2007k3/kvart09.html ssb.no: befolkningsendringer]</ref> og 4 595 kvadratkilometer.<ref>[http://www.ssb.no/kommuner/regioner/main-09.html ssb.no: kommunefakta]</ref> Regionsenteret er tettstedet [[Evje]], med 2408 innbyggere pr. 1. januar 2013. Andre tettsteder i dalen er [[Byglandsfjord]] (368 innb.), [[Valle]] (264 innb.), [[Bykle]] kyrkjebygd (223 innb.) og [[Hovden]] (394 innb.).<ref>SSBs statistikk over norske tettsteder pr. 1. januar 2013</ref> Alle kommunene har egne [[Setesdals slagord|slagord]]. | ||
==Administrative inndelinger== | == Topografi == | ||
Et mønster av sprekker, knusningssoner, forkastninger, ulik motstandskraft i bergartene og lagstrukturer i fjelloverflaten var utgangspunkt og "angrepslinjer" for de senere nedbrytende krefter; forvitring og erosjon av is og vann. Sammen med landoverflatens helning mot sør-øst gav dette grunnmønsteret i landskapet, med daler, sjøer og fjellområder. Istidene de siste 2,6 millioner år meislet så ut dette landskapet mer i detalj, til de fjell og daler vi ser i dag.<ref>Johan Christian Frøstrup (red.), ''[[Vandringer i Setesdal Austhei 2014]]'', utgitt av Friluftsforlaget, 2014, s. 189-190</ref> | |||
Setesdal er innom flere ulike bruddsoner i fjellgrunnen underveis, med ulike retninger. Derfor har dalen i dag mange brå svinger, og noen steder er den ganske smal og trang. Dalen har et U-formet tverrsnitt, tydelig utformet av isbreer. Lengdeprofilen er ujevn, med fordypninger og fjellterskler imellom. [[Byglandsfjorden]] og [[Åraksfjorden]] er slike fordypninger som er skapt av iserosjon. Dalen er dypt nedskåret i landskapet. Det er bratt stigende terreng opp mot fjellområdene på begge sider; [[Setesdal Vesthei]] og [[Setesdal Austhei]]. Disse terrengforholdene har skapt et stort potensiale for utnytting av vannkraft, spesielt i de øvre deler av Setesdal.<ref>''Setesdal Austhei 2014'', s. 193-194</ref> | |||
Da isbreene trakk seg tilbake, ble det liggende igjen store mengder løsmasser, spesielt morene. Nede i dalbunnen ligger det store mengder bunnmorene. Dette er gjerne den beste landbruksjorden, og det som ble til dyrket mark og beitemark. De store flatene i dalbunnen langs [[Otra]] i Valle, Bygland og Evje og Hornnes består mye av slik morenejord. Da isbreene smeltet var det en enorm vannføring. Store deltaer og fyllinger av sand og grus ble avsatt i dalbunnen. Det er store areal med slike breelvavsetninger i Setesdal.<ref>''[[Vandringer i Setesdal Austhei 2014]]'', s. 196-197</ref> Ofte danner de terrasser og flater langs dalbunnen. Furuskog med blåbærlyng er vanlig vegetasjon på disse arealene, og furuskogen spesielt i nedre del av Setesdal har til tider vært kjent som noe av den beste furuskogen i landet. Etter at isen smeltet bort, var det i en periode høyere vannstand i Byglandsfjorden og andre steder. Så har Otra sakte men sikkert gravd seg lenger ned i breelvavsetningene, og vannstanden kom ned til dagens nivå.<ref>''[[Setesdal Austhei 2014]]'', s. 199. Setesdalen ble slik vi kjenner den i dag. | |||
== Administrative inndelinger == | |||
* De fire kommunene samarbeider i [[Setesdal regionråd]] | * De fire kommunene samarbeider i [[Setesdal regionråd]] | ||
* Distriktet utgjør [[næringsregion]] (NHO) ''Setesdal'', sammen med [[Iveland]]. | * Distriktet utgjør [[næringsregion]] (NHO) ''Setesdal'', sammen med [[Iveland]]. | ||
| Line 21: | Line 28: | ||
* Distriktet inngikk i det tidligere [[Sætersdalens fodgderi]]. | * Distriktet inngikk i det tidligere [[Sætersdalens fodgderi]]. | ||
===Kirken=== | === Kirken === | ||
I [http://no.wikipedia.org/wiki/Den_norske_kirke Den norske kirkes] geistlige inndeling av landet finnes [[Otredal prosti]] (under [[Agder og Telemark bispedømme]]) som omfatter følgende tidligere prestegjeld og sogn langs Otra: | I [http://no.wikipedia.org/wiki/Den_norske_kirke Den norske kirkes] geistlige inndeling av landet finnes [[Otredal prosti]] (under [[Agder og Telemark bispedømme]]) som omfatter følgende tidligere prestegjeld og sogn langs Otra: | ||
| Line 43: | Line 50: | ||
*[[Bykle]] | *[[Bykle]] | ||
==Historie== | == Historie == | ||
De første menneskene begynte trolig å vandre i [[Setesdalsheiene]] for rundt 9000 år siden. Jakt og fiske var de viktigste gjøremålene. Lite tyder på at noen var bofaste. De var veidefolk på vandring.<ref>''[[Spor i Setesdalsjord]]'', s. 25</ref> Fra ca 2600 år f.Kr. er det gjort funn som viser at det gikk husdyr og beitet rundt [[Straumsfjorden]] i [[Setesdal Austhei]]. Fra funn ved [[Breive]] i Bykle vet arkeologene at der var det husdyrhold som kan dateres til 2800 f.Kr. Jordbruket så langt tilbake i tid var trolig en nomadetilværelse, med svedjebruk. Man brant skogen og dyrket korn der i 2-3 år, for så å flytte videre til et annet sted.<ref>''[[Spor i Setesdalsjord]]'', s. 26</ref> Sannsynligvis var det et kombinasjonsbruk. Jordbrukeren var også jeger og fangstmann. | De første menneskene begynte trolig å vandre i [[Setesdalsheiene]] for rundt 9000 år siden. Jakt og fiske var de viktigste gjøremålene. Lite tyder på at noen var bofaste. De var veidefolk på vandring.<ref>''[[Spor i Setesdalsjord]]'', s. 25</ref> Fra ca 2600 år f.Kr. er det gjort funn som viser at det gikk husdyr og beitet rundt [[Straumsfjorden]] i [[Setesdal Austhei]]. Fra funn ved [[Breive]] i Bykle vet arkeologene at der var det husdyrhold som kan dateres til 2800 f.Kr. Jordbruket så langt tilbake i tid var trolig en nomadetilværelse, med svedjebruk. Man brant skogen og dyrket korn der i 2-3 år, for så å flytte videre til et annet sted.<ref>''[[Spor i Setesdalsjord]]'', s. 26</ref> Sannsynligvis var det et kombinasjonsbruk. Jordbrukeren var også jeger og fangstmann. | ||
| Line 66: | Line 73: | ||
[[Fil:Rygnestadtunet - Valle 041214 (1).jpg|miniatyr|høyre|[[Rygnestadtunet]] i Valle er det mest særmerkte gårdstunet i Setesdal. {{Byline|Geir Daasvatn}}]] | [[Fil:Rygnestadtunet - Valle 041214 (1).jpg|miniatyr|høyre|[[Rygnestadtunet]] i Valle er det mest særmerkte gårdstunet i Setesdal. {{Byline|Geir Daasvatn}}]] | ||
==Referanser== | == Referanser == | ||
<references /> | <references /> | ||
| Line 79: | Line 86: | ||
*[[Leonhard Jansen]] og [[Alfred Ryningen]], ''Kultursoge for Valle'', bind VII, utgitt av Valle kommune, 1994 | *[[Leonhard Jansen]] og [[Alfred Ryningen]], ''Kultursoge for Valle'', bind VII, utgitt av Valle kommune, 1994 | ||
==Eksterne lenker== | == Eksterne lenker == | ||
* [http://www.setesdal.no/ Setesdal Regionråd] | * [http://www.setesdal.no/ Setesdal Regionråd] | ||
* [[lokhist:Setesdal|Setesdal]] | * [[lokhist:Setesdal|Setesdal]] | ||
* {{Lhist|Setesdal}} | * {{Lhist|Setesdal}} | ||
==Kart== | == Kart == | ||
{{ | {{ | ||
#display_points: | #display_points: | ||
Versjonen frå 20. januar 2015 kl. 11:39
Setesdal er dalføret langs Otravassdraget som har sitt utspring lengst nord i Aust-Agder fylke, som ligger i landskapet Agder i landsdelen Sørlandet. Riksvei 9, Setesdalsveien, går fra Kristiansand i sør, opp gjennom hele Setesdalen til den møter E134 ved Haukeligrend i Telemark i nord.
Første gang Setesdal er nevnt i kjente historiske kilder, er i den islandske Landnàmboki. Her er omtalt Hallvard Sugande, som for fra Setrum til Island etter slaget mot Harald Hårfagre ved Hafrsfjord.[1] Noe senere, på Magnus Barfots tid på 1100-tallet, levde en Hårek av Setrum. Han må ifølge professor Bull ha vært en veldig fornem mann, av høvdingætten i Setesdal.
Setr eller Setrum skal ha vært en gammel gård i Valle. Nøyaktig hvor den lå er ukjent. Folketradisjonen langt tilbake i tid skal ha vært at "Setr" lå der gården Løyland nå er.[2] En annen teori er at høvdingætten i Setrum bodde der gården Rike senere kom; gårdsnavnet betyr "herredømmet, riket".[3] I Jol i Setesdal (1973) har Hallvard Løyland satt fram en teori om at Setr stammer fra det gamle ordet sete. Med setr, ein sete, mente de i gamle dager en flate litt høyt oppe. Ut fra ulike forhold mener derfor også Løyland at de første som slo seg ned i Valle-bygda trolig reiste hjemmet sitt på seten der Rike i dag ligger. Dette hjemmet - hjemmet til storbonden - fikk da navnet Setr på gammelnorsk. Uansett er både gården og navnet for lengst borte. Men en gård som har gitt navnet sitt til en dal, kan ikke ha vært noen liten gård.
Tilbake i middelalderen (Magnus Lagabøtes Landslov fra 1270-årene), var Sæthre (eller Sættre) navnet på området tilsvarende Valle prestegjeld, herunder Bykle sogn. Området nedenfor, Bygland prestegjeld, ble kalt Otrudal eller Otrodale, etter Otra-elven.
I det 15. og 16. århundre ble Sætr og Sætrsdalr brukt om hverandre. I det 17. århundret forskjøv grensen for Setesdal seg så sørover til Bygland. Man brukte da begrepene Øvre- og Nedre Setesdal. Dalen fra Evje og sørover ble regnet for Otradalføret. Det gikk en ganske tydelig "kulturgrense" omtrent der Byglandsfjord er i dag, mellom det "egentlige" Setesdal og de ytre bygdene, "utmannbygdene" som de "ekte" setesdølene gjerne kalte bygdene sør for Bygland.[4]
I dag regner man at hele dalføret fra Bykle til og med kommunene Iveland og Evje og Hornnes hører til Setesdal. Mer enn 50% av fylkets areal tilhører Setesdalskommunene. Området var tidligere en del av distriktet Råbyggelaget i Agder, dengang kystområdene gikk under navnet Agdesiden. Iveland kommune inngår i dag i Kristiansandregionen, som omfatter landsdelshovedstaden Kristiansand med omland.
Distriktet Setesdal omfatter dermed de fire kommunene Valle, Bykle, Bygland og Evje og Hornnes, med 6 784 innbyggere (1. oktober 2007)[5] og 4 595 kvadratkilometer.[6] Regionsenteret er tettstedet Evje, med 2408 innbyggere pr. 1. januar 2013. Andre tettsteder i dalen er Byglandsfjord (368 innb.), Valle (264 innb.), Bykle kyrkjebygd (223 innb.) og Hovden (394 innb.).[7] Alle kommunene har egne slagord.
Topografi
Et mønster av sprekker, knusningssoner, forkastninger, ulik motstandskraft i bergartene og lagstrukturer i fjelloverflaten var utgangspunkt og "angrepslinjer" for de senere nedbrytende krefter; forvitring og erosjon av is og vann. Sammen med landoverflatens helning mot sør-øst gav dette grunnmønsteret i landskapet, med daler, sjøer og fjellområder. Istidene de siste 2,6 millioner år meislet så ut dette landskapet mer i detalj, til de fjell og daler vi ser i dag.[8]
Setesdal er innom flere ulike bruddsoner i fjellgrunnen underveis, med ulike retninger. Derfor har dalen i dag mange brå svinger, og noen steder er den ganske smal og trang. Dalen har et U-formet tverrsnitt, tydelig utformet av isbreer. Lengdeprofilen er ujevn, med fordypninger og fjellterskler imellom. Byglandsfjorden og Åraksfjorden er slike fordypninger som er skapt av iserosjon. Dalen er dypt nedskåret i landskapet. Det er bratt stigende terreng opp mot fjellområdene på begge sider; Setesdal Vesthei og Setesdal Austhei. Disse terrengforholdene har skapt et stort potensiale for utnytting av vannkraft, spesielt i de øvre deler av Setesdal.[9]
Da isbreene trakk seg tilbake, ble det liggende igjen store mengder løsmasser, spesielt morene. Nede i dalbunnen ligger det store mengder bunnmorene. Dette er gjerne den beste landbruksjorden, og det som ble til dyrket mark og beitemark. De store flatene i dalbunnen langs Otra i Valle, Bygland og Evje og Hornnes består mye av slik morenejord. Da isbreene smeltet var det en enorm vannføring. Store deltaer og fyllinger av sand og grus ble avsatt i dalbunnen. Det er store areal med slike breelvavsetninger i Setesdal.[10] Ofte danner de terrasser og flater langs dalbunnen. Furuskog med blåbærlyng er vanlig vegetasjon på disse arealene, og furuskogen spesielt i nedre del av Setesdal har til tider vært kjent som noe av den beste furuskogen i landet. Etter at isen smeltet bort, var det i en periode høyere vannstand i Byglandsfjorden og andre steder. Så har Otra sakte men sikkert gravd seg lenger ned i breelvavsetningene, og vannstanden kom ned til dagens nivå.Referansefeil: Avsluttande </ref>-merke manglar for <ref> Fra ca 2600 år f.Kr. er det gjort funn som viser at det gikk husdyr og beitet rundt Straumsfjorden i Setesdal Austhei. Fra funn ved Breive i Bykle vet arkeologene at der var det husdyrhold som kan dateres til 2800 f.Kr. Jordbruket så langt tilbake i tid var trolig en nomadetilværelse, med svedjebruk. Man brant skogen og dyrket korn der i 2-3 år, for så å flytte videre til et annet sted.[11] Sannsynligvis var det et kombinasjonsbruk. Jordbrukeren var også jeger og fangstmann.
Til tross for disse sporene etter mennesker høyt opp mot fjellet, er det god grunn til å tro at fast bosetning kom først nede i hoveddalføret, på de store flatene i Bygland og Valle som bare ligger 200-300 m.o.h.[12] Jordbruket viste seg nok å gi et tryggere levebrød enn en ren fangstkultur, og det skjedde en folkeflytting mot områder med lett dyrkbar og grøderik jord. Arkeologiske funn viser kontinuitet i korndyrkingen fra 1800-1100 f.Kr., og de eldste spor etter fast bosetning som er gravd ut på Moi i Bygland kan dateres til 1100-500 f.Kr. Mange av de eldste gårdene slik de lar seg identifisere i dag - "opphavsgårdene" - ble trolig ryddet ett av de første hundreårene etter at vår tidsregning tok til. Litt lenger sør, i Evje og Hornnes, mener man at den sammenhengende gårdshistorien går tilbake til det 4. hundreåret e.Kr.[13]
Da de første fastboende slo seg til i dalen, var det god plass. Men det bodde også folk i nabodalene. Det ble behov for en grensetrekking mellom dalførene. I hovedsak fulgte - og følger - disse grensene (langstrengene) vannskillet oppe i fjellet. Etter hvert ble det flere bønder i samme dalføret. Da måtte eiendommene fordeles mer også innenfor dalen. Det ble fastsatt kortere grenser som gikk på tvers av de gamle langstrengene mellom dalførene. Andre steder i landet vet forskerne at disse grensene på tvers har krysset elven i dalbunnen, slik at gården har strekt seg fra langstreng til langstreng. Hvordan dette har vært i Øvre Setesdal vet man ikke sikkert. Men for eksempel kan hele Hylestad en gang kanskje ha vært en slik kjempegård.[14]
Ett sted måtte bosetningen ta til. Kanskje var utgangspunktet det som vi i dag regner som grender, som for eksempel Nordbygdi (Bykle), Homme (Valle), Hovet (Hylestad), Jordalsbø (Bygland) og Hornnes (garden) i Evje og Hornnes. I hver grend er det gjerne en opphavsgård. Så skjedde det en videre oppdeling i navnegårder. Deretter kom en videre oppdeling av gårdene i flere (gårds)bruk etter hvert som behovet meldte seg. I Evje og Hornnes, lengst sør i Setesdal, kom denne store gårddelingen ved begynnelsen av 1600-tallet.
Der folkevandringstiden (400-570 e.Kr) hadde vært en blomstringstid, ble den følgende perioden (merovingertiden, 570-800 e.Kr.) heller det motsatte.[15]. Mange av gårdane som hadde blitt ryddet under ekspansjonen i folkevandringstiden, ble nå lagt ned igjen. Mot slutten av merovingartiden, fram mot år 800 e.Kr., tok forholdene til å bedre seg og velstanden økte igjen.
I høymellomalderen kan vi se for oss et ganske tett befolket Setesdal. Alle steder der det i dag bor mennesker, var det også folk for 700-800 år siden. I tillegg var det bofaste folk i sidedaler og nabodaler.
Men i senmiddelalderen (1300-tallet) kom det nedgangstider, med pest og annen sykdom som rammet befolkningen hardt. Heiene ble fraflyttet, og bosetningen konsentrert om dalbunnen. Slik var det til langt ut på 1600-tallet, da folketallet igjen tok til å stige.[16]
Fra 1769 til 1865 steg folkemengden i Bygland og Valle ganske jevnt. Det bodde 2 227 mennesker i Bygland i 1865, og 2 438 i Valle (inkludert Bykle). Men så kom igjen en nedgangsperiode framover mot 1910, da folketallet i disse to kommunene var mindre enn 45 år tidligere. Utviklingen hang trolig sammen med en alminnelige tilbakegang som stort sett alle fjellbygdene i Norge opplevde i denne perioden.[17]
.JPG){kind=link}
I 1840-årene kom det endelig ordentlig vei oppover i Setesdal; Den Sætherdalske hovedvei. Postvegen er den mye blitt kalt senere. Veien kom fram til Hornnes i 1840, og var ferdig til Valle i 1846. Til Bykle kom den først i 1879. Den nye hovedveien fikk enorm betydning for samfunnsutviklingen i Setesdal. Det ble mye enklere og raskere å reise til Kristiansand, og varer kunne fraktes langs landeveien i stedet for å måtte kløves på hesteryggen.[18] Litt senere, i 1896, stod jernbane ferdig fram til Byglandsfjord. Som postveien ble også banen som en livsnerve i dalen, spesielt i den nedre delen. Transporten ble lettere, og transportkostnadene gikk sterkt ned. De nye grendene og tettstedene Moisund, Evje og Byglandsfjord vokste fram rundt jernbanestasjonene. Stasjoner og stoppesteder ble sosiale knutepunkter.[19]
Tradisjonsrik kultur
I Setesdal har en beholdt mer av middelalderens byggeskikk, folkekunst og drakter enn de fleste andre steder. Dalen har også en rik tradisjon for sagn og folkemusikk og for sine håndverkstradisjoner. Særlig sølvsmedene fra Setesdal er kjent for sine arbeider.[20]
.jpg)
Referanser
- ↑ Edvard Bull, Økonomisk og administrativ historie, kapittel i Setesdalen (1919), s. 47
- ↑ Byglands soge, utgitt av bygdesogenemda i Bygland, 1939, s. 11
- ↑ Setesdalen, s. 47
- ↑ Byglands soge, s. 12
- ↑ ssb.no: befolkningsendringer
- ↑ ssb.no: kommunefakta
- ↑ SSBs statistikk over norske tettsteder pr. 1. januar 2013
- ↑ Johan Christian Frøstrup (red.), Vandringer i Setesdal Austhei 2014, utgitt av Friluftsforlaget, 2014, s. 189-190
- ↑ Setesdal Austhei 2014, s. 193-194
- ↑ Vandringer i Setesdal Austhei 2014, s. 196-197
- ↑ Spor i Setesdalsjord, s. 26
- ↑ Spor i Setesdalsjord, s. 26
- ↑ Kultursoge for Evje og Hornnes, s. 36
- ↑ Spor i Setesdalsjord, s. 26-28
- ↑ Leonhard Jansen og Alfred Ryningen, Kultursoge for Valle, band VII, utgitt av Valle kommune, 1994, s. 42
- ↑ Spor i Setesdalsjord, s. 33
- ↑ Edvard Bull, Økonomisk og administrativ historie, kapittel i Norske Bygder - Setesdalen, utgitt 1921, s. 60-61
- ↑ Norske Bygder - Setesdalen, s. 73
- ↑ Olav O. Uleberg, Kultursoge for Evje og Hornnes, bind I, utgitt av Evje og Hornnes bygdeboknemd, 1990, s. 252
- ↑ Lokalhistoriewiki.no
Kilder
- Byglands soge, utgitt av Bygland bygdesogenemnd, 1939
- Leonhard Jansen, Dei første setesdølar, artikkel i Spor i Setesdalsjord, utgitt av Aust-Agder fylkeskommune og Setesdalsmuseet, 2014
- Oddmund Mogstad, Seterdrift i Evje og Hornnes, Arnstein, årsskrift for Evje og Hornnes Sogelag, 2011, s. 48-56
- Jan Henning Larsen, May-Liss Bøe Sollund og Frans-Arne Stylegard, Gravrøysene ved Byglandsfjord, Årsskrift for Agder Historielag nr. 80 - 2004, s. 89-104
- Norges Bebyggelse, sørlige seksjon, herredsbindet for Aust-Agder, vestre del, 1956
- Hallvard Løyland, Setr - Setesdal, artikkel i Jol i Setesdal, 1973, s. 25-26
- Olav O. Uleberg, Kultursoge for Evje og Hornnes, bind I, utgitt av Evje og Hornnes bygdeboknemd, 1990
- Leonhard Jansen og Alfred Ryningen, Kultursoge for Valle, bind VII, utgitt av Valle kommune, 1994