Evje og Hornnes: Skilnad mellom versjonar
s →Kilder: lenkefiks |
s →Historikk: lenkefiks på Spor i Setesdalsjord |
||
| Line 8: | Line 8: | ||
I yngre steinalder (3500-1800 f.Kr.) nådde jordbrukskulturen [[Setesdal]]. Det største steinalderfunnet i Evje og Hornnes fram til 1970, var 37 skrapere [[John N. Hornnes]] fant i en åker på [[Hornnes]] i 1888. Funnet er datert til ca 1800 f. Kr. og regnes som et klart vitnemål om at jordbrukskulturen hadde nådd Hornnes i yngre steinalder. Så langt tilbake ble jordbruket trolig drevet på nomadisk vis, med svedjebruk. Steinaldermenneskene brant skogen, dyrket korn i 2-3 år, og flyttet så til et nytt sted. Husdyrene ble drevet fra beite til beite. | I yngre steinalder (3500-1800 f.Kr.) nådde jordbrukskulturen [[Setesdal]]. Det største steinalderfunnet i Evje og Hornnes fram til 1970, var 37 skrapere [[John N. Hornnes]] fant i en åker på [[Hornnes]] i 1888. Funnet er datert til ca 1800 f. Kr. og regnes som et klart vitnemål om at jordbrukskulturen hadde nådd Hornnes i yngre steinalder. Så langt tilbake ble jordbruket trolig drevet på nomadisk vis, med svedjebruk. Steinaldermenneskene brant skogen, dyrket korn i 2-3 år, og flyttet så til et nytt sted. Husdyrene ble drevet fra beite til beite. | ||
Det er få eller ingen sikre funn fra bronsealderen i Evje og Hornnes. Men omfattande arkeologiske utgravinger på Moi i Bygland (2007) har dokumentert kontinuerlig bosetning i Setesdal helt tilbake til yngre bronsealder (1100-500 f.Kr.). I ''Spor i | Det er få eller ingen sikre funn fra bronsealderen i Evje og Hornnes. Men omfattande arkeologiske utgravinger på Moi i Bygland (2007) har dokumentert kontinuerlig bosetning i Setesdal helt tilbake til yngre bronsealder (1100-500 f.Kr.). I ''Spor i Setesdalsjord'' skriver Leonhard Jansen at fast bosetning etter alt å dømme kom først nede i dalføret, på de store flatene i Bygland og Valle som ligger 200-300 m.o.h. Det kan være en rimelig antagelse at det samme da skjedde i Evje og Hornnes, og at det også her gjennom bronsealderen bodde noen folk fast og drev med jordbruk på flatene nede i dalbunnen langs Otra. Her lå den beste jorda, og den som var lettest å bruke: Gammel sjø- og elvebunn, morene og skrejord. | ||
Mer sikkert vet vi at det i de første hundreårene e.Kr. kom en sterkt utviklingsperiode. Framover mot folkevandringstiden fikk vi landnåm i Evje og Hornnes med oppdyrking og bosetning. Denne kjente gårdshistorien strekker seg i hvert fall tilbake til det 4. hundreåret e.Kr. | Mer sikkert vet vi at det i de første hundreårene e.Kr. kom en sterkt utviklingsperiode. Framover mot folkevandringstiden fikk vi landnåm i Evje og Hornnes med oppdyrking og bosetning. Denne kjente gårdshistorien strekker seg i hvert fall tilbake til det 4. hundreåret e.Kr. | ||
Versjonen frå 20. desember 2014 kl. 11:13
Evje og Hornnes er en kommune i Aust-Agder. Den grenser i nord mot Bygland, i øst mot Froland og Birkenes, i sør mot Iveland, Vennesla og Marnardal, og i vest mot Audnedal og Åseral. Kommunen dekker 550 kvadratkilometer og hadde 3397 innbyggere ved starten på 2010. 1. juli 2014 var innbyggertallet steget til 3542.
Historikk
Evje og Hornnes ble slått sammen til en kommune 1. januar 1960. Ved sammenslåingen hadde Evje 1 646 innbyggere. 1. januar 1986 ble området Lislevand (gnr. 125) i Birkenes tillagt Evje og Hornnes.
De første menneskene begynte å vandre i Setesdalsheiene for om lag 9000 år siden. Jakt og fangst var de viktigste gjøremålene. Ikke minst gav reinen med faste, årlige trekkruter en sikring av tilværelsen. Fra heiene er det registrert boplasser fra steinalderen som er over 7000 år gamle. Disse menneskene var nok ikke bofaste, men veidefolk på vandring.
I yngre steinalder (3500-1800 f.Kr.) nådde jordbrukskulturen Setesdal. Det største steinalderfunnet i Evje og Hornnes fram til 1970, var 37 skrapere John N. Hornnes fant i en åker på Hornnes i 1888. Funnet er datert til ca 1800 f. Kr. og regnes som et klart vitnemål om at jordbrukskulturen hadde nådd Hornnes i yngre steinalder. Så langt tilbake ble jordbruket trolig drevet på nomadisk vis, med svedjebruk. Steinaldermenneskene brant skogen, dyrket korn i 2-3 år, og flyttet så til et nytt sted. Husdyrene ble drevet fra beite til beite.
Det er få eller ingen sikre funn fra bronsealderen i Evje og Hornnes. Men omfattande arkeologiske utgravinger på Moi i Bygland (2007) har dokumentert kontinuerlig bosetning i Setesdal helt tilbake til yngre bronsealder (1100-500 f.Kr.). I Spor i Setesdalsjord skriver Leonhard Jansen at fast bosetning etter alt å dømme kom først nede i dalføret, på de store flatene i Bygland og Valle som ligger 200-300 m.o.h. Det kan være en rimelig antagelse at det samme da skjedde i Evje og Hornnes, og at det også her gjennom bronsealderen bodde noen folk fast og drev med jordbruk på flatene nede i dalbunnen langs Otra. Her lå den beste jorda, og den som var lettest å bruke: Gammel sjø- og elvebunn, morene og skrejord.
Mer sikkert vet vi at det i de første hundreårene e.Kr. kom en sterkt utviklingsperiode. Framover mot folkevandringstiden fikk vi landnåm i Evje og Hornnes med oppdyrking og bosetning. Denne kjente gårdshistorien strekker seg i hvert fall tilbake til det 4. hundreåret e.Kr.
Natur og landskap
Kommunen har et areal på 561km² med variert natur og biologisk mangfold. Terrenget veksler mellom flate furumoer og jordbrukslandskap til bratte, skogkledte lier og snaufjell. Tre store vassdrag berører kommunen: Otravassdraget, Mandalsvassdraget og Tovdalsvassdraget. Furu og bjørk er hovedtreslagene i kommunen, men noen steder finner en også gran, og varmekjære arter som lind, alm og barlind. Kommunen er rik på gamle kulturlandskap og har flere særegne kulturminner etter gruvedrift og den smalsporede Setesdalsbanen.
Klima og fauna
Lokale terrengforhold gjør at klimaet varierer og er det en kaller «lokalklimadominert». Normalt har er det kalde vintre (÷10° til ÷20° C) og varme, tørre somre (+20° til +30° C). Hele kommunen er vanligvis snødekt om vinteren. På Byglandsfjord (i Bygland, nær kommunens nordre grense) er normalnedbøren 1205 mm i året og middeltemperaturen målt til 5,7° C.
Det vekslende terrenget gir gode forhold for dyre- og fuglelivet. Kommunen har en stor elgbestand, og mye hjort og rådyr. Beveren er tallrik langs vann og vassdrag, og gaupa har formert seg i området i de siste år. Det finnes rype og skogsfugl som tiur og orrhane i heiene. De mange våtmarksområdene i kommunen er hekke- og trekkområder for en mengde arter av ande- og vadefugl, mens den sjeldne fiskeørna hekker på to-tre steder i Otra.
Flora
.jpg)
Det er flere steder med sjeldne planter og steder med store ulike antall plantearter. I Dåsvannsdalen finnes et område med den sjeldne kråkefotplanten grannjamne. Her finner en også Sørlandets eldste og største barlindskog, og den vernede Linddalen med 110 dekar edellauvskog. I den østre delen av kommunen ligger Røyrtveit naturreservat med urørt barskog, og i den sør-vestre delen Storslåtta myrreservat.
Bergrunn
Evje og Hornnes kommune ligger i det sørnorske grunnfjellsområdet der berggrunnen i hovedsak består av sure gneis- og granittbergarter. Gjennom den østre delen av kommunen strekker det seg et område med amfibolitt, ca. 35 km langt og 10-15 km bredt, med en mengde pegmatittganger. Pegmatitten er internasjonalt kjent for et høyt innhold av ulike mineraler, ofte i store krystaller. Flere steder i amfibolitten finnes også malmsoner med sulfider av jern, kobber og nikkel.
Topografi
.jpg){kind=link}
Otradalføret preger topografien i kommunens sentrale deler. Landskapet er utforma av glasiale prosesser under siste istid, som har gitt dalføret en markert U-forma tverrprofil. 74 % av kommunearealet ligger mellom 300 og 600 moh, 4 % er over 600 moh og 22 % er fra 150 til 300 m. Under isavsmeltinga ble store mengder sand og grus transportert og avsatt i dalførene. Disse løsmassene finner en som sidemorener i liene og som markerte elveterasser med furumoer i dalbunnen langs Otra og Dåsåna. På disse finsedimentære sandjordterassene finner en de beste jord- og skogbruksarealene i kommunen. Her finner en spor av bosetning og jordbruk helt fra yngre jernalder. Mange av smeltevannsavsetningene i Dåsvannsdalen er svært typiske og godt bevarte formasjoner, og er derfor svært verneverdige.
Friluftsliv
.JPG)
I Setesdal fins et variert tilbud av friluftsaktiviteter. Fjellheiene på begge sider av dalen utgjør et variert turterreng. I Vestheiene kan en gå fra hytte til hytte ved å følge turistforeningens løypenett. Rutene er merka med røde T-er. De mest brukte turområdene i kommunen er Senumsmarka og Gautestad. Det er skiløyper med lysanlegg på Evjemoen, i Dåsnes og på Høgås mellom Flatebygd og Gautestad. I Flåt i Flatebygd er det skiarena med løypenett og skiskytebane, mens en hoppbakke er under bygging. I Høgås/Himmelsyna-området er det fra 1999 bygd opp et stort skianlegg med langt over 100 kilometer med oppkjørte løyper om vinteren. Om sommeren brukes løypenettet i Flåt som Evje Mineralsti. Stien knytter sammen seks pegmatittgruver (Landsverkgruvene), tilrettelagt for mineralsamling, og den nedlagte Flåt nikkelgruve. Hovedgruva Landsverk I (Jokelidgruva) inneholder over 60 ulike mineraler. Setesdal Mineralpark i Hornnes gir også et godt innblikk i kommunens spesielle mineralforekomster.
Elvelandskapet i kommunen gir gode muligheter for rekreasjon og friluftsliv. Langs elver og vann er det mange fine badeplasser og muligheter for kanopadling. De som ønsker større utfordringer kan rafte eller padle i de mange stryka i Otra. Særlig er Syrtveitsfossen mye brukt til slike aktiviteter. Fra Evje og Byglandsfjord blir det organisert elvepadling, rafting, fjellklatring, terrengsykling og elg- og beversafari.
Jakt og fiske
Kommunen er en av de største «elgkommunene» på Sørlandet. I 1999 ble grunneierne samlet tildelt 280 elg, 14 hjort og 140 rådyr. Enkelte grunneiere driver jaktutleie for både hjortevilt og småvilt. I deler av Otra, i Byglandsfjord og i en rekke av heivatna er det tilrettelagt for fiske. Både i Otra og i flere vann på heiene er det aure. Nedenfor Fennefossen i Otra er det også abbor (kalt «sjebbe» lokalt) og kanadisk bekkerøye (utsatt i sidevassdrag). I Byglandsfjorden finnes en særegen, relikt innlandslaks «bleke».
Næringsliv og sysselsetting.
Evje og Hornnes kommune ligger sentralt i indre Agder og er handelssenter og skolesenter for regionen. Kommunen har relativt god infrastruktur, og er tilrettelagt for næringslivsetablering. I 1998 var det 1 186 arbeidsplasser i kommunen, med kommunen, statlig tjenesteyting, varehandel og bygg/anlegg som de største. Varehandelen er den nest største næringen med 243 ansatte.
Forsvaret var lenge en av de aller største arbeidsgiverne i kommunen med base på Evjemoen. Det aller meste av Forsvarets aktivitet ble lagt ned i 2002, og ca 220 arbeidsplasser forsvant.
Kommunen arbeider fortløpende med næringsutvikling, og deltar i Setesdals Næringsfond. Sammen med virkemidler fra stat og fylke legger dette grunnlag for utvikling av nye arbeidsplasser. Kommunen ligger i et område hvor det gis distriktspolitiske virkemidler gjennom Innovasjon Norge.
I de senere år har reiseliv og turisme vært et satsningsområde i kommunen. På grunn av kommunens naturgitte forhold - mineralrik berggrunn og natur - er mineralturisme og opplevelser i forbindelse friluftsliv viktige i kommunen.
Båtbygging har lange tradisjoner i Aust-Agder. Spesielt for Evje er det industrielle miljøet for bygging av plastbåter, en industri som sysselsetter ca 40 arbeidere og har en årlig produksjon på ca 300 båter.
Kultur og fritid
Evje og Hornnes kommune har et rikt kultur- og fritidstilbud. Kommunen samarbeider med Bygland kommune om kulturskole. Kommunen driver Evjemoen kino på Evjemoen. Her er det regelmessige filmframvisninger. I Furuly flerbrukshus på Verksmoen er Fabrikken ungdomsklubb. Området rundt Furuly er under utvikling til Furuly friluftspark. Det er satt opp skaterampe og klatrenett. Det er også en flott badestrand i området, og en utescene på en øy i Otra rett utenfor. På Verksmoen ligger også det kommunale biblioteket. På Fennefoss ligger Evje og Hornnes museum, Fennefoss.
Det er flere sangkor i bygda, blant andre Evje og Hornnes menighetskor og Evje og Hornnes bygdekor. Otra IL, med ti undergrupper, har et svært allsidig idrettstilbud til barn, ungdommer, voksne og eldre, og er Aust-Agders største idrettslag. Andre idrettsklubber tilbyr taek-won-doo, bowling og hestesport. Det er et aktivt skytterlag, pistolklubb og KRIK Evje og Hornnes driver godt ungdomsarbeid. Det er en lang rekke andre aktive lag og foreninger i bygda, som Evje Sanitetsforening, Hornnes Sanitetslag, Evje Blå Kors, Evje og Hornnes Mållag, Evje og Hornnes Sogelag, Nedre Setesdal Røde Kors Hjelpekorps, Evje og Hornnes Røde Kors og mange ulike religiøse foreninger.
Tusenårssted
Evje og Hornnes har to tusenårssteder, fordi kommunen er slått sammen av to tidligere kommuner. Det ene tusenårsstedet er ved Hornnes hjelpefengsel i Hornnes og det andre er på Verksmoen i Evje.
Valg i 2011
- Ap-lista i Evje og Hornnes 2011
- FrP-lista i Evje og Hornnes 2011
- Høgrelista i Evje og Hornnes 2011
- KrF-lista i Evje og Hornnes 2011
- SP-lista i Evje og Hornnes 2011
Kilder
- Leonhard Jansen m.fl., Spor i Setesdalsjord, artikkelsamling utgitt av Aust-Agder fylkeskommune og Setesdalsmuseet, 2014, s. 25-33 m.fl.
- Olav O. Uleberg, Kultursoge for Evje og Hornnes, bind I, utgitt av Evje og Hornnes bygdeboknemd, 1990, s. 27-37 m.fl.