Åseral: Skilnad mellom versjonar
s La inn lenke |
s Oppdatert folketal |
||
| (45 mellomversjonar av den same brukaren er ikkje viste) | |||
| Line 1: | Line 1: | ||
[[Fil:Ørevatn Åseral 040716 (2).jpg|miniatyr|høyre|Ørevatn med administrasjonssenteret Kyrkjebygda i det fjerne. {{Byline| | [[Fil:Åseral kommunevåpen.jpg|miniatyr|høyre|Kommunevåpenet. {{Byline|Allkunne}}]] | ||
'''Åseral''' er | [[Fil:Berg Kyrkjebygd Åseral 260621.jpg|miniatyr|høyre|Kyrkjebygd [[26. juni 2021]]. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]] | ||
[[Fil:Åseral rådhus 260217-2.jpg|miniatyr|høyre|Åseral rådhus. {{Byline|Geir Daasvatn}}]] | |||
[[Fil:Ørevatn Åseral 040716 (2)-3.jpg|miniatyr|høyre|Ørevatn med administrasjonssenteret Kyrkjebygda i det fjerne. {{Byline|Geir Daasvatn}}]] | |||
'''Åseral''' er ein innlandskommune i [[Agder|Agder fylke]] som omfattar øvre del av [[Mandalselva]] sitt dalføre med [[Vestredalen]] og [[Lognadalen]] ovanfor, og med store hei- og fjellområde på kvar side. Åseral grensar til [[Hægebostad]] og [[Kvinesdal]] i vest, til [[Bygland kommune|Bygland]] og [[Evje og Hornnes kommune|Evje og Hornnes]] i nord og aust og til [[Audnedal]] i [[Lyngdal]] i sør. Administrasjonssenteret er [[Kyrkjebygda (Åseral)|Kyrkjebygd]]. Folketalet er 923.<ref>[https://www.ssb.no/kommunefakta/aseral Kommunefakta for Åseral hos Statistisk Sentralbyrå]</ref> Hovudinnfartsåra er [[Fylkesveg 455 (Vest-Agder)|Fylkesveg 455]] frå [[Sveindal]]. | |||
Åseral har hatt uendra grenser sidan det lokale sjølvstyret kom i 1837.<ref>Artikkelen om Åseral i Store Norske Leksikon</ref> | |||
==Natur og geografi== | ==Natur og geografi== | ||
Den | Den vestlege delen av Agder høyrer til det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjonar av proterozoiske bergartar som er danna under dei ''gotiske'' og seinere ''svekonorvegiske'' fjellkjedefoldingane, med sterk [[Metamorfose (geologi)|metamorfose]] under den sistnemnte.<ref>Ivar B. Ramberg et al, ''Landet blir til - Norges geologi'', Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.</ref> Eit underlag av 1 600 - 1 450 millionar år gamal skifer, [[kvartsitt]], marmor og [[Amfibolitt|amfibolitt]] med noko hornblendegneis, og over dette sure overflatestrukturar av både granitt og granodioritt (hhv. 1 250 - 1 000 mill år gamalt, og stadvis 1 550 - 1 480 millionar år gamalt). Dei yngste svekonorvegiske formasjonane stadfestast av større formasjonar av granitt. Den kaledonske fjellkjedefoldinga nådde ikke ned hit. Forkastningane går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.<ref>''Berggrunnskart over Norge'', NGU 2006. ([http://www.ngu.no/kart/bg250/ kart])</ref> | ||
Kommunen er ein del av det svekonorvegiske grunnfjellsskjold. For om lag 600 millionar år sidan sank grunnfjellet i havet og blei gjennom millionar av år dekka av nokre tusen meter tjukke sediment der det nedste blei danna (fyllitt). Under den kaledonske fjellkjedefoldinga 200 millionar år seinere blei dette sedimentære dekket heva opp, og nokre stader førte fjellfoldinga til at eldre gneis blei lagt som ei kappe over dei nå oppheva sedimentmassane. I kvartær-tida bli sediment- og fyllitt-dekket slite bort, og ein finn i dag bare dei nedste (eldste) lagene av dette fyllitt-dekket på enkelte topper helt nord i kommunen.<ref>Honoria Bjerknes Hamre, ''Fjellet'', Cappelen 2006, side 148–149.</ref> | |||
Siste istid sette av både bunnmorenar og eskarar i Setesdalsheiene. Mange stader er fjellet svært blankskurt, med noko flyttblokker og lite jord-dekke med ein sparsam vegetasjon. Den sure grunnfjellsbotnen gir mest grobunn for hardføre artea av gras og lyng i nord, og mykje furu opp til tregrensa på druge 900 m.o.h. Det høgaste punktet i kommunen er [[Skoræ]], 1041,4 moh.<ref>''[[Kulturminneplan Åseral 2020-2025]]'', side 11</ref> | |||
Dyrelivet inneheld mellom anna elg, rådyr, rev, hare, lemen, fjellrype, villrein og gaupe. Sur nedbør har også redusert mange aure-stammar i området. Dei kalkrike fyllitt-områda i nord og vest har noko aure, medan bekkerøye er setta ut i dei surare vatna som dominerer kommunen.<ref>Honoria Bjerknes Hamre, ''Fjellet'', Cappelen 2006, side 150.</ref> | |||
Den øvre delen av Mandalsvassdraget ligg i Åseral, og har her tre hovedlaup: [[Skjerka (Åseral)|Skjerka]], [[Monn]] og [[Logna]]. Dei møtast i vatnet [[Ørevatn|Øre]], og frå utlaupet av Øre er namnet [[Mandalselva]]. [[Gyvatn]], [[Nåvatn]], [[Juvatn]], [[Langevatn]] og [[Rundatjønn]] er nokre andre vatn i kommunen. | |||
== Busetnad == | |||
Tettast busetting er det rundt nordre enden av Øre med administrasjonssenteret Kyrkjebygd. Om lag 60 % av innbyggarane i kommunen bur her (2020). | |||
Ved overføringa til [[Vest-Agder]] i 1880 budde det 1447 menneske i Åseral. Kommunen hadde med nokre unntak ein nedgang i folketalet framover mot 1990. Då var folketalet bare såvidt over 800. Etter 1990 har det stort sett vore vekst, og er nå altså oppe i 939.<ref>Artikkelen om Åseral i Store Norske Leksikon</ref> | |||
== Kraftkommune og anna næringsliv == | |||
Jord- og skogbruk er viktigaste næringar i kommunen. Om lag 1/3 av arbeidsplassane (2019) er i desse primærnæringene.<ref>''Kulturminneplan Åseral 2020–2025'', side 31</ref> Turisme er eit satsingsområde i kommunen, som har tre hytteområde og tre alpinsentre: [[Bortelid]], [[Ljosland]] og [[Eikerapen]]. Desse områda er i sterk utvikling med stor byggeaktivitet. | |||
[[Fil:Smeland kraftstasjon Åseral inntakssdam Lognadalen 191215-3.jpg|miniatyr|høyre|Inntaksdammen til Smeland kraftverk i [[Lognadalen]]. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]] | |||
Åseral er ein kraftkommune med fleire damanlegg ([[Dam Skjerkevatn]], [[Dam Heddersvika]], [[Juvassdammen]], [[Dam Langevatn|Langevassdammen]] m.fl.) og fem kraftverk: [[Håverstad kraftverk|Håverstad]], [[Logna kraftverk|Logna]], [[Skjerka kraftverk|Skjerka]] (gamal/ny) og [[Smeland kraftverk|Smeland]]. Dei har ein samla produksjon på 1 522 GWh/år. I dag er Åseral den nest-største kraftkommunen i [[Vest-Agder]].<ref>''Kulturminneplan Åseral 2020–2025'', side 29</ref> | |||
== Kultur == | |||
«Fjellbygda Åseral og åsdølen med sin særeigne innlandskultur og -tradisjonar skil seg på mange vis frå nabobygdene, og særleg frå distrikta nærare kysten», er det sagt i Kulturminneplanen til Åseral. Av ulike årsakar har åsdølen vald å halde på sitt eige. | |||
Åseral i dag er ei bygd med eit aktivt kulturliv. Kvart år trekk [[Eikerapen Roots Festival]] og Haustmarknaden på Bortelid mange tilreisande. [[26. juni 2010]] opna [[Minne Åseral kultursenter]] i [[Kyrkjebygda (Åseral)|Kyrkjebygda]]. Kulturhuset inneheld faste og skiftande utstillingar, bygdemuseum, turistkontor og kafé. | |||
== Aktiviteter og turisme == | |||
I Åseral er det tre alpinanlegg: [[Eikerapen]], [[Ljosland]] og [[Bortelid]]. Det er rundt 2 500 registrerte fritidsbustader. Talet på årsinnbyggarar er såleis høgt, om lag 10 000.<ref>''Kulturminneplan Åseral 2020–2025'', side 31</ref> | |||
==Historie== | ==Historie== | ||
I 1837 var Åseral | I 1837 var Åseral eit annekssokn til [[Bjelland]] prestegjeld. Men det var skilt frå sitt hovudsokn av ein fylkesgrense: Åseral høyrde til [[Nedenes amt]] (frå 1919 kjent som [[Aust-Agder]]), medan Bjelland hovudsokn låg i [[Lister og Mandals amt]] (frå 1919 kjent som [[Vest-Agder]]). Det måtte difor opprettast eit eige formannskapsdistrikt (for liknande problemstillingar sjå også [[Bakke (Vest-Agder)|Bakke]], [[Bindal]], [[Birkenes]], [[Røldal]] og [[Strømm]] – samt [[Hemne]]). [[1. september 1880]] vart Åseral [[Åseral kommune, overgang til Vest-Agder fylke|overført]] frå Aust-Agder til Vest-Agder fylke. | ||
På 1800-talet var det to bygdesentre i Åseral; Lognavatn og Kyrkjebygda. Folka ved Lognavatn var ganske sterkt knytta til [[Setesdal]] og spesielt [[Evje og Hornnes]]. I Kyrkjebygda var dei meir knytta til bygdene sørover langs [[Mandalselva]] og sjølve Mandal by. Rundt 1880 stod ny veg ferdig sørover mot Mandal. Kommunikasjonen denne vegen blei mykje enklare, medan vegen gjennom [[Dåsvannsdalen]] til [[Hornnes]] framleis var tungvinn. Mot slutten av 1800-talet tok Kyrkjebygda derfor meir og meir over som kommunesenteret.<ref>[[Bård Raustøl]], ''Da Åseral kommune byttet fylke'', artikkel i [[Fædrelandsvennen]] 15. februar 2017, side 34–35</ref> | |||
== Kommunevåpen == | |||
[[Kommunevåpenet i Åseral kommune|Åseral sitt kommunevåpen]] (godkjent 1989) er ein sølv hestesko mot grøn bakgrunn. Det skal symbolisere jord- og skogbruket.<ref>Artikkelen om Åseral i Store Norske Leksikon</ref> | |||
== | == Arkivmateriale == | ||
Dei eldre kommunale arkivkjeldene for kommunen finnast i dag hos [[Interkommunalt arkiv i Vest-Agder]] (IKAVA). Det inkluderer protokollar frå til dømes kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skulestyre og arkiv med mellom anna personopplysningar i form av klientarkiv, skatteprotokollar, men også skuleprotokollar. | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references/> | <references/> | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
*[https://xn--flytttilseral-wfb.no/ Tilflyttarnettstaden Flytt til Åseral] | |||
* [http://www.kulturnett.no/kultur_paa_kart/kart.jsp?g=T921051&pageid=2 Kultur i Åseral på kart] fra [[Kulturnett.no]] | * [http://www.kulturnett.no/kultur_paa_kart/kart.jsp?g=T921051&pageid=2 Kultur i Åseral på kart] fra [[Kulturnett.no]] | ||
* [http://www.eikerapen.com Eikerapen Roots Festival] | * [http://www.eikerapen.com Eikerapen Roots Festival] | ||
| Line 38: | Line 57: | ||
* [http://www.aseral.kommune.no Åseral kommune] | * [http://www.aseral.kommune.no Åseral kommune] | ||
* [http://sorlandsliv.no/kommuneprofilen/sorlandet/aust-agder/aseral/#show Sørlandsliv om Åseral] | * [http://sorlandsliv.no/kommuneprofilen/sorlandet/aust-agder/aseral/#show Sørlandsliv om Åseral] | ||
[[Kategori:Åseral| ]] | [[Kategori:Åseral| ]] | ||
[[Kategori:Tidligere kommuner i Aust-Agder]] | [[Kategori:Tidligere kommuner i Aust-Agder]] | ||
[[Kategori:Vest-Agder]] | |||
Siste versjonen frå 23. februar 2024 kl. 11:26
-3.jpg)
Åseral er ein innlandskommune i Agder fylke som omfattar øvre del av Mandalselva sitt dalføre med Vestredalen og Lognadalen ovanfor, og med store hei- og fjellområde på kvar side. Åseral grensar til Hægebostad og Kvinesdal i vest, til Bygland og Evje og Hornnes i nord og aust og til Audnedal i Lyngdal i sør. Administrasjonssenteret er Kyrkjebygd. Folketalet er 923.[1] Hovudinnfartsåra er Fylkesveg 455 frå Sveindal.
Åseral har hatt uendra grenser sidan det lokale sjølvstyret kom i 1837.[2]
Natur og geografi
Den vestlege delen av Agder høyrer til det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjonar av proterozoiske bergartar som er danna under dei gotiske og seinere svekonorvegiske fjellkjedefoldingane, med sterk metamorfose under den sistnemnte.[3] Eit underlag av 1 600 - 1 450 millionar år gamal skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noko hornblendegneis, og over dette sure overflatestrukturar av både granitt og granodioritt (hhv. 1 250 - 1 000 mill år gamalt, og stadvis 1 550 - 1 480 millionar år gamalt). Dei yngste svekonorvegiske formasjonane stadfestast av større formasjonar av granitt. Den kaledonske fjellkjedefoldinga nådde ikke ned hit. Forkastningane går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.[4]
Kommunen er ein del av det svekonorvegiske grunnfjellsskjold. For om lag 600 millionar år sidan sank grunnfjellet i havet og blei gjennom millionar av år dekka av nokre tusen meter tjukke sediment der det nedste blei danna (fyllitt). Under den kaledonske fjellkjedefoldinga 200 millionar år seinere blei dette sedimentære dekket heva opp, og nokre stader førte fjellfoldinga til at eldre gneis blei lagt som ei kappe over dei nå oppheva sedimentmassane. I kvartær-tida bli sediment- og fyllitt-dekket slite bort, og ein finn i dag bare dei nedste (eldste) lagene av dette fyllitt-dekket på enkelte topper helt nord i kommunen.[5]
Siste istid sette av både bunnmorenar og eskarar i Setesdalsheiene. Mange stader er fjellet svært blankskurt, med noko flyttblokker og lite jord-dekke med ein sparsam vegetasjon. Den sure grunnfjellsbotnen gir mest grobunn for hardføre artea av gras og lyng i nord, og mykje furu opp til tregrensa på druge 900 m.o.h. Det høgaste punktet i kommunen er Skoræ, 1041,4 moh.[6] Dyrelivet inneheld mellom anna elg, rådyr, rev, hare, lemen, fjellrype, villrein og gaupe. Sur nedbør har også redusert mange aure-stammar i området. Dei kalkrike fyllitt-områda i nord og vest har noko aure, medan bekkerøye er setta ut i dei surare vatna som dominerer kommunen.[7]
Den øvre delen av Mandalsvassdraget ligg i Åseral, og har her tre hovedlaup: Skjerka, Monn og Logna. Dei møtast i vatnet Øre, og frå utlaupet av Øre er namnet Mandalselva. Gyvatn, Nåvatn, Juvatn, Langevatn og Rundatjønn er nokre andre vatn i kommunen.
Busetnad
Tettast busetting er det rundt nordre enden av Øre med administrasjonssenteret Kyrkjebygd. Om lag 60 % av innbyggarane i kommunen bur her (2020).
Ved overføringa til Vest-Agder i 1880 budde det 1447 menneske i Åseral. Kommunen hadde med nokre unntak ein nedgang i folketalet framover mot 1990. Då var folketalet bare såvidt over 800. Etter 1990 har det stort sett vore vekst, og er nå altså oppe i 939.[8]
Kraftkommune og anna næringsliv
Jord- og skogbruk er viktigaste næringar i kommunen. Om lag 1/3 av arbeidsplassane (2019) er i desse primærnæringene.[9] Turisme er eit satsingsområde i kommunen, som har tre hytteområde og tre alpinsentre: Bortelid, Ljosland og Eikerapen. Desse områda er i sterk utvikling med stor byggeaktivitet.
Åseral er ein kraftkommune med fleire damanlegg (Dam Skjerkevatn, Dam Heddersvika, Juvassdammen, Langevassdammen m.fl.) og fem kraftverk: Håverstad, Logna, Skjerka (gamal/ny) og Smeland. Dei har ein samla produksjon på 1 522 GWh/år. I dag er Åseral den nest-største kraftkommunen i Vest-Agder.[10]
Kultur
«Fjellbygda Åseral og åsdølen med sin særeigne innlandskultur og -tradisjonar skil seg på mange vis frå nabobygdene, og særleg frå distrikta nærare kysten», er det sagt i Kulturminneplanen til Åseral. Av ulike årsakar har åsdølen vald å halde på sitt eige.
Åseral i dag er ei bygd med eit aktivt kulturliv. Kvart år trekk Eikerapen Roots Festival og Haustmarknaden på Bortelid mange tilreisande. 26. juni 2010 opna Minne Åseral kultursenter i Kyrkjebygda. Kulturhuset inneheld faste og skiftande utstillingar, bygdemuseum, turistkontor og kafé.
Aktiviteter og turisme
I Åseral er det tre alpinanlegg: Eikerapen, Ljosland og Bortelid. Det er rundt 2 500 registrerte fritidsbustader. Talet på årsinnbyggarar er såleis høgt, om lag 10 000.[11]
Historie
I 1837 var Åseral eit annekssokn til Bjelland prestegjeld. Men det var skilt frå sitt hovudsokn av ein fylkesgrense: Åseral høyrde til Nedenes amt (frå 1919 kjent som Aust-Agder), medan Bjelland hovudsokn låg i Lister og Mandals amt (frå 1919 kjent som Vest-Agder). Det måtte difor opprettast eit eige formannskapsdistrikt (for liknande problemstillingar sjå også Bakke, Bindal, Birkenes, Røldal og Strømm – samt Hemne). 1. september 1880 vart Åseral overført frå Aust-Agder til Vest-Agder fylke.
På 1800-talet var det to bygdesentre i Åseral; Lognavatn og Kyrkjebygda. Folka ved Lognavatn var ganske sterkt knytta til Setesdal og spesielt Evje og Hornnes. I Kyrkjebygda var dei meir knytta til bygdene sørover langs Mandalselva og sjølve Mandal by. Rundt 1880 stod ny veg ferdig sørover mot Mandal. Kommunikasjonen denne vegen blei mykje enklare, medan vegen gjennom Dåsvannsdalen til Hornnes framleis var tungvinn. Mot slutten av 1800-talet tok Kyrkjebygda derfor meir og meir over som kommunesenteret.[12]
Kommunevåpen
Åseral sitt kommunevåpen (godkjent 1989) er ein sølv hestesko mot grøn bakgrunn. Det skal symbolisere jord- og skogbruket.[13]
Arkivmateriale
Dei eldre kommunale arkivkjeldene for kommunen finnast i dag hos Interkommunalt arkiv i Vest-Agder (IKAVA). Det inkluderer protokollar frå til dømes kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skulestyre og arkiv med mellom anna personopplysningar i form av klientarkiv, skatteprotokollar, men også skuleprotokollar.
Referanser
- ↑ Kommunefakta for Åseral hos Statistisk Sentralbyrå
- ↑ Artikkelen om Åseral i Store Norske Leksikon
- ↑ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
- ↑ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart)
- ↑ Honoria Bjerknes Hamre, Fjellet, Cappelen 2006, side 148–149.
- ↑ Kulturminneplan Åseral 2020-2025, side 11
- ↑ Honoria Bjerknes Hamre, Fjellet, Cappelen 2006, side 150.
- ↑ Artikkelen om Åseral i Store Norske Leksikon
- ↑ Kulturminneplan Åseral 2020–2025, side 31
- ↑ Kulturminneplan Åseral 2020–2025, side 29
- ↑ Kulturminneplan Åseral 2020–2025, side 31
- ↑ Bård Raustøl, Da Åseral kommune byttet fylke, artikkel i Fædrelandsvennen 15. februar 2017, side 34–35
- ↑ Artikkelen om Åseral i Store Norske Leksikon