Setesdal
Setesdal er dalføret langs Otravassdraget som har sitt utspring lengst nord i Aust-Agder fylke, som ligger i landskapet Agder i landsdelen Sørlandet. Riksvei 9, Setesdalsveien, går fra Kristiansand i sør, opp gjennom hele Setesdalen til den møter E134 ved Haukeligrend i Telemark i nord.
Navnet Setesdal ble opprinnelig brukt bare om de to nordligste kommunene i fylket, Bykle og Valle. Setesdal stammer fra Setr, som skal ha vært en gammel gård i Valle. Nøyaktig hvor den lå er ukjent, og både gården og navnet er for lengst borte. Men en gård som har gitt navnet sitt til en dal, kan ikke ha vært noen liten gård. Området nedenfor (det opprinnelige) Setesdal ble kalt Otrudal, etter Otra-elven. I neste omgang forskjøv grensen for Setesdal seg sørover til Bygland med Byglandsfjord. Man brukte da begrepene Øvre- og Nedre Setesdal. I dag regner man at hele dalføret fra Bykle til og med kommunene Iveland og Evje og Hornnes hører til Setesdal. Mer enn 50% av fylkets areal tilhører Setesdalskommunene. Området var tidligere en del av distriktet Råbyggelaget i Agder, dengang kystområdene gikk under navnet Agdesiden. Iveland kommune inngår i dag i Kristiansandregionen, som omfatter landsdelshovedstaden Kristiansand med omland.
Distriktet Setesdal omfatter dermed de fire kommunene Valle, Bykle, Bygland og Evje og Hornnes, med 6 784 innbyggere (1. oktober 2007)[1] og 4 595 kvadratkilometer.[2] Regionsenteret er tettstedet Evje. Alle kommunene har egne slagord.
Administrative inndelinger
- De fire kommunene samarbeider i Setesdal regionråd
- Distriktet utgjør næringsregion (NHO) Setesdal, sammen med Iveland.
- Distriktet tilhører rettsområdet for Kristiansand tingrett under Agder lagdømme.
- Distriktet inngikk i det tidligere Sætersdalens fodgderi.
Kirken
I Den norske kirkes geistlige inndeling av landet finnes Otredal prosti (under Agder og Telemark bispedømme) som omfatter følgende prestegjeld og sogn langs Otra:
Historie
De første menneskene begynte trolig å vandre i Setesdalsheiene for rundt 9000 år siden. Jakt og fiske var de viktigste gjøremålene. Lite tyder på at noen var bofaste. De var veidefolk på vandring. Fra ca 2600 år f.Kr. er det gjort funn som viser at det gikk husdyr og beitet rundt Straumsfjorden i Setesdal Austhei. Fra funn ved Breive i Bykle vet arkeologene at der var det husdyrhold som kan dateres til 2800 f.Kr. Jordbruket så langt tilbake i tid var trolig en nomadetilværelse, med svedjebruk. Man brant skogen og dyrket korn der i 2-3 år, for så å flytte videre til et annet sted. Sannsynligvis var det et kombinasjonsbruk. Jordbrukeren var også jeger og fangstmann.
Til tross for disse sporene etter mennesker høyt opp mot fjellet, er det god grunn til å tro at fast bosetning kom først nede i hoveddalføret, på de store flatene i Bygland og Valle som bare ligger 200-300 m.o.h. Jordbruket viste seg nok å gi et tryggere levebrød enn en ren fangstkultur, og det skjedde en folkeflytting mot områder med lett dyrkbar og grøderik jord. Arkeologiske funn viser kontinuitet i korndyrkingen fra 1800-1100 f.Kr., og de eldste spor etter fast bosetning som er gravd ut på Moi i Bygland kan dateres til 1100-500 f.Kr. Mange av de eldste gårdene slik de lar seg identifisere i dag - "opphavsgårdene" - ble trolig ryddet ett av de første hundreårene etter at vår tidsregning tok til. Litt lenger sør, i Evje og Hornnes, mener man at den sammenhengende gårdshistorien går tilbake til det 4. hundreåret e.Kr.
Da de første fastboende slo seg til i dalen, var det god plass. Men det bodde også folk i nabodalene. Det ble behov for en grensetrekking mellom dalførene. I hovedsak fulgte - og følger - disse grensene (langstrengene) vannskillet oppe i fjellet. Etter hvert ble det flere bønder i samme dalføret. Da måtte eiendommene fordeles mer også innenfor dalen. Det ble fastsatt kortere grenser som gikk på tvers av de gamle langstrengene mellom dalførene. Andre steder i landet vet forskerne at disse grensene på tvers har krysset elven i dalbunnen, slik at gården har strekt seg fra langstreng til langstreng. Hvordan dette har vært i Øvre Setesdal vet man ikke sikkert. Men for eksempel kan hele Hylestad en gang kanskje ha vært en slik kjempegård.
Ett sted måtte bosetningen ta til. Kanskje var utgangspunktet det som vi i dag regner som grender, som for eksempel Nordbygdi (Bykle), Homme (Valle), Hovet (Hylestad), Jordalsbø (Bygland) og Hornnes (garden) i Evje og Hornnes. I hver grend er det gjerne en opphavsgård. Så skjedde det en videre oppdeling i navnegårder. Deretter kom en videre oppdeling av gårdene i flere (gårds)bruk etter hvert som behovet meldte seg. I Evje og Hornnes, lengst sør i Setesdal, kom denne store gårddelingen ved begynnelsen av 1600-tallet.
I høymellomalderen kan vi se for oss et ganske tett befolket Setesdal. Alle steder der det i dag bor mennesker, var det også folk for 700-800 år siden. I tillegg var det bofaste folk i sidedaler og nabodaler.
Men i senmiddelalderen (1300-tallet) kom det nedgangstider, med pest og annen sykdom som rammet befolkningen hardt. Heiene ble fraflyttet, og bosetningen konsentrert om dalbunnen. Slik var det til langt ut på 1600-tallet. Da begynte folketallet endelig å stige igjen.
Referanser
Kilder
- Byglands soge, utgjeve av Bygland bygdesogenemnd, 1939, s. 11
- Leonhard Jansen, Dei første setesdølar, artikkel i Spor i Setesdalsjord, utgitt av Aust-Agder fylkeskommune og Setesdalsmuseet, 2014, s. 25-33