Åseral: Skilnad mellom versjonar

Versjonen frå 20. november 2021 kl. 09:00

Åseral er ein innlandskommune i Agder fylke med store hei- og fjellområde. Åseral grensar til Hægebostad og Kvinesdal i vest, til Bygland og Evje og Hornnes i nord og aust og til Audnedal i Lyngdal i sør. Administrasjonssenteret er Kyrkjebygda. Hovudinnfartsåra er Fylkesveg 455 frå Sveindal.

Natur og geografi

Den vestlege delen av Agder høyrer til det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjonar av proterozoiske bergartar som er danna under dei gotiske og seinere svekonorvegiske fjellkjedefoldingane, med sterk metamorfose under den sistnemnte.^[1] Eit underlag av 1 600 - 1 450 millionar år gamal skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noko hornblendegneis, og over dette sure overflatestrukturar av både granitt og granodioritt (hhv. 1 250 - 1 000 mill år gamalt, og stadvis 1 550 - 1 480 millionar år gamalt). Dei yngste svekonorvegiske formasjonane stadfestast av større formasjonar av granitt. Den kaledonske fjellkjedefoldinga nådde ikke ned hit. Forkastningane går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.^[2]

Kommunen er ein del av det svekonorvegiske grunnfjellsskjold. For om lag 600 millionar år sidan sank grunnfjellet i havet og blei gjennom millionar av år dekka av nokre tusen meter tjukke sediment der det nedste blei danna (fyllitt). Under den kaledonske fjellkjedefoldinga 200 millionar år seinere blei dette sedimentære dekket heva opp, og nokre stader førte fjellfoldinga til at eldre gneis blei lagt som ei kappe over dei nå oppheva sedimentmassane. I kvartær-tida bli sediment- og fyllitt-dekket slite bort, og ein finn i dag bare dei nedste (eldste) lagene av dette fyllitt-dekket på enkelte topper helt nord i kommunen.^[3]

Siste istid avsatte både bunnmorener og eskere i Setesdalsheiene. Mange steder er fjellet svært blankskurt, med noe flyttblokker og beskjedent jord-dekke med en sparsom vegetasjon. Den sure grunnfjellsbunnen gir mest grobunn for hardføre arter av gress og lyng i nord, og mye furu opp til tregrensen på drøye 900 m.o.h.. Det høyeste punktet i kommunen er Skoræ, 1041,4 meter over havet.^[4] Dyrelivet omfatter blant annet elg, rådyr, rev, hare, lemen, fjellrype, villrein og gaupe. Sur nedbør har også redusert mange ørret-stammer i området. De kalkrike fyllitt-områdene i nord og vest har noe ørret, mens bekkerøye er satt ut i de surere vannene som dominerer kommunen.^[5]

Den øvre delen av Mandalsvassdraget ligger i Åseral og består her av tre hovedløp: Skjerka, Monn og Logna. Disse møtes i vatnet Øre, og fra Øres utløp er navnet Mandalselva. Gyvatn, Nåvatn og Rundatjønn er andre vatn i kommunen.

Kraftkommune og anna næringsliv

Jord- og skogbruk er viktigaste næringar i kommunen. Om lag 1/3 av arbeidsplassane (2014) er i desse primærnæringene.^[6] Turisme er eit satsingsområde i kommunen, som har tre hytteområde og tre alpinsentre: Bortelid, Ljosland og Eikerapen. Desse områda er i sterk utvikling med stor byggeaktivitet.

Åseral er ein kraftkommune med fleire damanlegg (Dam Skjerkevatn, Dam Heddersvika, Juvassdammen, Langevassdammen m.fl.) og fem kraftverk: Håverstad, Logna, Skjerka (gamal/ny) og Smeland. Dei har ein samla produksjon på 1 522 GWh/år.

Kultur

Åseral er ei bygd med eit aktivt kulturliv. Kvar sommar trekk Eikerapen Roots Festival og Bygdeutstillinga mange tilreisende. 26. juni 2010 opna Minne Åseral kultursenter i Kyrkjebygda. Kulturhuset rommer faste og skiftande utstillingar, bygdemuseum, turistkontor og kafé.

Aktiviteter og turisme

I Åseral er det tre alpinanlegg: Eikerapen, Ljosland og Bortelid.

Historie

I 1837 var Åseral et annekssogn til Bjelland prestegjeld. Men siden det var adskilt fra sitt hovedsogn av en fylkesgrense: Åseral tilhørte Nedenes amt (fra 1919 kjent som Aust-Agder), mens Bjelland hovedsogn lå i Lister og Mandals amt (fra 1919 kjent som Vest-Agder). Det måtte derfor opprettes et eget formannskapsdistrikt (for lignende problemstillinger se også Bakke, Bindal, Birkenes, Røldal og Strømm – samt Hemne). Den 1. september 1880 ble imidlertid Åseral overført fra Aust-Agder til Vest-Agder fylke.

På 1800-tallet var det to bygdesentra i Åseral; Lognavatn og Kyrkjebygda. Folka ved Lognavatn var ganske sterkt knyttet til Setesdal og spesielt Evje og Hornnes. I Kyrkjebygda var de mer knyttet til bygdene sørover langs Mandalselva og selve Mandal by. Rundt 1880 stod ny veg ferdig sørover mot Mandal. Kommunikasjonen denne vegen ble mykje enklere, mens vegen gjennom Dåsvannsdalen til Hornnes fremdeles var besværlig. Mot slutten av 1800-tallet overtok Kyrkjebygda derfor mer og mer som kommunesenteret.^[7]

De eldre kommunale arkivkildene for kommunen finnes i dag hos Interkommunalt arkiv i Vest-Agder (IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.

Referanser

↑ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
↑ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart)
↑ Honoria Bjerknes Hamre, Fjellet, Cappelen 2006, side 148–149.
↑ Kulturminneplan Åseral 2020-2025, side 11
↑ Honoria Bjerknes Hamre, Fjellet, Cappelen 2006, side 150.
↑ Kulturminneplan Åseral 2020–2025, side 31
↑ Bård Raustøl, Da Åseral kommune byttet fylke, artikkel i Fædrelandsvennen 15. februar 2017, side 34–35

Eksterne lenker

[1] Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.

[2] Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart)

[3] Honoria Bjerknes Hamre, Fjellet, Cappelen 2006, side 148–149.

[4] Kulturminneplan Åseral 2020-2025, side 11

[5] Honoria Bjerknes Hamre, Fjellet, Cappelen 2006, side 150.

[6] Kulturminneplan Åseral 2020–2025, side 31

[7] Bård Raustøl, Da Åseral kommune byttet fylke, artikkel i Fædrelandsvennen 15. februar 2017, side 34–35

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

@@ Line 5: / Line 5: @@
 ==Natur og geografi==
-Den vestlige delen av Agder tilhører det [[svekonorvegiske grunnfjellsskjold]]et, og består av to geologiske hovedformasjoner av [[proterozoikum|proterozoiske]] bergarter som er dannet under de ''gotiske'' og senere ''svekonorvegiske'' fjellkjedefoldingene, med sterk [[Metamorfose (geologi)|metamorfose]] under den sistnevnte.<ref>Ivar B. Ramberg et al, ''Landet blir til - Norges geologi'', Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.</ref> Et underlag av 1&nbsp;600 - 1&nbsp;450 millioner år gammel [[skifer]], [[kvartsitt]], [[marmor]] og [[amfibolitt]] med noe [[hornblendegneis]], og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både [[granitt]] og [[granodioritt]] (henholdsvis 1&nbsp;250 - 1&nbsp;000 mill år gammelt, og stedvis 1&nbsp;550 - 1&nbsp;480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Den [[kaledonske fjellkjedefolding]]en nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.<ref>''Berggrunnskart over Norge'', NGU 2006. ([http://www.ngu.no/kart/bg250/ kart])</ref>
+Den vestlege delen av Agder høyrer til det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjonar av proterozoiske bergartar som er danna under dei ''gotiske'' og seinere ''svekonorvegiske'' fjellkjedefoldingane, med sterk [[Metamorfose (geologi)|metamorfose]] under den sistnemnte.<ref>Ivar B. Ramberg et al, ''Landet blir til - Norges geologi'', Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.</ref> Eit underlag av 1&nbsp;600 - 1&nbsp;450 millionar år gamal skifer, [[kvartsitt]], marmor og [[Amfibolitt|amfibolitt]] med noko hornblendegneis, og over dette sure overflatestrukturar av både granitt og granodioritt (hhv. 1&nbsp;250 - 1&nbsp;000 mill år gamalt, og stadvis 1&nbsp;550 - 1&nbsp;480 millionar år gamalt). Dei yngste svekonorvegiske formasjonane stadfestast av større formasjonar av granitt. Den kaledonske fjellkjedefoldinga nådde ikke ned hit. Forkastningane går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.<ref>''Berggrunnskart over Norge'', NGU 2006. ([http://www.ngu.no/kart/bg250/ kart])</ref>
-Kommunen er en del av det [[svekonorvegiske grunnfjellsskjold]]. For ca 600 millioner år siden sank grunnfjellet i havet og ble gjennom millioner av år dekket av noen tusen meter tykke sedimenter hvor det nederst ble dannet [[fyllitt]]. Under den [[kaledonske fjellkjedefolding]] 200 millioner år senere ble dette sedimentære dekket hevet opp, og noen steder førte fjellfoldingen til at eldre gneis ble lagt som en kapp over de nå hevede sedimentmassene. I [[kvartær]]-tiden ble sediment- og fyllitt-dekket slitt bort, og man finner i dag bare de nederste (eldste) lagene av dette fyllitt-dekket på enkelte topper helt nord i kommunen.<ref>Honoria Bjerknes Hamre, ''Fjellet'', Cappelen 2006, side 148-149.</ref>
+Kommunen er ein del av det svekonorvegiske grunnfjellsskjold. For om lag 600 millionar år sidan sank grunnfjellet i havet og blei gjennom millionar av år dekka av nokre tusen meter tjukke sediment der det nedste blei danna (fyllitt). Under den kaledonske fjellkjedefoldinga 200 millionar år seinere blei dette sedimentære dekket heva opp, og nokre stader førte fjellfoldinga til at eldre gneis blei lagt som ei kappe over dei nå oppheva sedimentmassane. I kvartær-tida bli sediment- og fyllitt-dekket slite bort, og ein finn i dag bare dei nedste (eldste) lagene av dette fyllitt-dekket på enkelte topper helt nord i kommunen.<ref>Honoria Bjerknes Hamre, ''Fjellet'', Cappelen 2006, side 148–149.</ref>
 Siste istid avsatte både [[bunnmorene]]r og [[esker]]e i Setesdalsheiene. Mange steder er fjellet svært blankskurt, med noe flyttblokker og beskjedent [[jord]]-dekke med en sparsom vegetasjon. Den sure grunnfjellsbunnen gir mest grobunn for hardføre arter av [[gress]] og [[lyng]] i nord, og mye [[furu]] opp til tregrensen på drøye 900 m.o.h.. Det høyeste punktet i kommunen er ''Skoræ'', 1041,4 meter over havet.<ref>''[[Kulturminneplan Åseral 2020-2025]]'', side 11</ref>