Skilnad mellom versjonar av «Postvegen»

Frå Setesdalswiki
Hopp til navigering Hopp til søk
(Kort om bru i Dåsnes)
s (→‎Sjå også: Buekleibv og Skottedalskleiva)
 
(47 mellomliggjande versjonar av 2 brukarar er ikkje viste)
Line 1: Line 1:
[[Fil:Byklestigen etter 1879. Foto Axel Lindahl.jpg|miniatyr|høyre|Byklestigen etter omlegging av vegen sist på 1870-talet. {{Byline|[[:no:Axel Lindahl|Axel Lindahl]]}}]]
[[Fil:Byklestigen etter 1879. Foto Axel Lindahl.jpg|miniatyr|høyre|Byklestigen etter omlegging av vegen sist på 1870-talet. {{Byline|[[:no:Axel Lindahl|Axel Lindahl]]}}]]
[[Fil:Fånefjell gammel veg 1842-1923 160714 (1).JPG|miniatyr|høyre|Fånekleiva blei bygd i 1842. Den første automobilen skal ha køyrd opp her i 1909. Biletet syner kleiva i dag. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]
[[Fil:Postvegen Skorpetveit 1888.jpg|miniatyr|høyre|Postvegen forbi [[Skorpetveit]] i [[Valle]] 1888. {{Byline|Utlånt av [[Setesdalsmuseet]]}}]]
[[Fil:Kiledalskleiva bru Vennesla 261114.jpg|miniatyr|høyre|Den vakre brua i Kiledalskleiva i Hægeland, rett før postvegen kjem inn i Hornnes. {{Byline|Geir Daasvatn}}]]
[[Fil:Valle, Hylestad kyrkje Axel Lindahl NF.09300-003.jpg|miniatyr|høyre|Vegen gjennom Rysstad rundt 1890. {{Byline|Axel Lindal}}]]
'''Postvegen''' var det ein kalte den første ordentlege køyrevegen frå [[Kristiansand]] og oppover i [[Setesdal]] (Den Sætherdalske hovedvei). Ved kongeleg resolusjon gjorde regjeringa vedtak i 1839 om å bygge veg frå Kristiansand til Setesdalen, og løyvde 58 000 speciedalar av statskassa til føremålet. Vegen var meint å skulle vere eit «spleiselag» mellom staten og oppsittarane langs vegen.  
'''Postvegen''' var det ein kalte den første ordentlege køyrevegen (kjerrevegen) frå [[Kristiansand]] og oppover i [[Setesdal]] (Den Sætherdalske hovedvei). Då vegen kom, blei det oppretta fast postrute.


Vegen kom gjennom Kiledalen i Hægeland fram til [[Moi (gnr. 24 Evje og Hornnes)|Moi]] og [[Hornnes]] i 1840. Han passerte over [[Dåsåna]] i [[Dåsnes]] på bru, og gjekk vidare på vestsida av [[Otra]] opp til [[Gullsmedmoen]]. Først i 1889 blei det bygd veg mellom [[Evje]] og [[Byglandsfjord]] på austsida av Otra.  
== Historie ==
Ved kongeleg resolusjon [[23. april 1839]] gjorde regjeringa vedtak om å bygge veg frå Kristiansand til [[Valle kyrkje]], og løyvde 59 000 speciedalar av statskassa til føremålet. Vegen var meint å skulle vere eit «spleiselag» mellom staten og oppsittarane langs vegen.  


Ved Gullsmedmoen var det ferjestad over til austsida av [[Byglandsfjorden]]. Det vanskelegaste punktet for vegbyggarane vidare oppover langs austsida av fjorden var [[Fånekleiva]] mellom [[Longerak]] og [[Lauvdal]]. Kleiva vart forsert i 1842. Vegen var køyrande fram til [[Valle]] i 1844. Heilt ferdig til Valle var han i 1846. Til [[Bykle]] kom vegen først i 1879. Då hadde ein arbeidd seg forbi det mest utfordrande stykket på heile vegen, [[Byklestigen]].
Vegen kom gjennom [[Kiledalen]] i [[Hægeland]] fram til [[Moi (gnr. 24 Evje og Hornnes)|Moi]] og [[Hornnes]] i 1840. Han passerte over [[Dåsåna]] i [[Dåsnes]] på bru, og gjekk vidare på vestsida av [[Otra]] opp til [[Gullsmedmoen]]. Først rundt 1887–1889 blei det bygd veg mellom [[Evje]] og [[Byglandsfjord]] på austsida av Otra.  


Ved Gullsmedmoen var det ferjestad over til austsida av [[Byglandsfjorden]]. Det vanskelegaste punktet for vegbyggarane vidare oppover langs austsida av fjorden var [[Fånekleiva]] mellom [[Longerak]] og [[Lauvdal]]. Kleiva vart forsert i 1842. Vegen var køyrande fram til [[Valle]] i 1844. Heilt ferdig til Valle var han i 1846. Han blei avlevert i 1847. Til [[Bykle]] kom vegen først i 1879. Då hadde ein arbeidd seg forbi det mest utfordrande stykket på heile vegen, [[Byklestigen]].
== Ei  livsnerve ==
Den nye hovudvegen fekk enorm innverknad på samfunnsutviklinga i Setesdal. Det blei no mykje enklare og raskare å reise til Kristiansand, og varer kunne fraktast langs landevegen i staden for å måtte kløvjast på hesteryggen. Den gamle, tradisjonelle tilknytninga til Nedenes amt og [[:no:Arendal|Arendal]] blei for ein stor del broten. I eit brev frå formannskapet i Bygland i 1839, ført i pennen av sokneprest Münster, til vegmeisteren i amtet, meiner byglendingane at den nye vegen sikkert er det viktigaste faktum i heile dalens historie.  
Den nye hovudvegen fekk enorm innverknad på samfunnsutviklinga i Setesdal. Det blei no mykje enklare og raskare å reise til Kristiansand, og varer kunne fraktast langs landevegen i staden for å måtte kløvjast på hesteryggen. Den gamle, tradisjonelle tilknytninga til Nedenes amt og [[:no:Arendal|Arendal]] blei for ein stor del broten. I eit brev frå formannskapet i Bygland i 1839, ført i pennen av sokneprest Münster, til vegmeisteren i amtet, meiner byglendingane at den nye vegen sikkert er det viktigaste faktum i heile dalens historie.  


== Sjå også ==
== Sjå også ==
{{kolonner}}
*[[Riksveg 9]]
*[[Riksveg 9]]
*[[Byklestigen]]
*[[Byklestigen]]
*[[Flateland bru]]
*[[Topteneset]]
*[[Fånefjell vegmiljø]]
*[[Fånefjell vegmiljø]]
*[[Fånekleiva]]
*[[Fånekleiva]]
*[[Djupedalsmuren]]
*[[Djupedalsmuren]]
*[[Rakkenesbakken (Postvegen)]]
*[[Senumsundet]]
*[[Senumsundet]]
*[[Senumsferja]]
*[[Senumsferja]]
*[[Orreleiksmyr]]
*[[Pelekleiv]]
*[[Pederskleiv]]
*[[Kiledalskleiva bru]]
*[[Kiledalskleiva bru]]
*[[Eljannskleivan]]
*[[Fossåna bru]]
*[[Espelandskleiva]]
*[[Reiersdalskleiva]]
*[[Reiersdal eldste bru]]
*[[Linbekk bru]]
*[[Lintjønnkleiva]]
*[[Almkleiv]]
*[[Myrbotnkleiva]]
*[[Knutskleiva]]
*[[Skottedalskleiva]]
*[[Buekleiv]]
*[[Moldkleiv]]
*[[Auglandskleiva bru]]


== Kjelder ==
== Kjelder ==
*[[Olav O. Uleberg]], ''[[Kultursoge for Evje og Hornnes]]'', band I, utgjeve av [[Evje og Hornnes bygdeboknemd]], 1990, s. 243-245
*[[Olav O. Uleberg]], ''[[Kultursoge for Evje og Hornnes]]'', band I, utgjeve av [[Evje og Hornnes bygdeboknemd]], 1990, side 243–245
*Edvard Bull, ''Økonomisk og administrativ historie'', artikkel i [[Norske Bygder - Setesdalen]], Alb. Cammermeyers forlag, 1921, s.72-73
*Edvard Bull, ''Økonomisk og administrativ historie'', artikkel i [[Norske Bygder - Setesdalen]], Alb. Cammermeyers forlag, 1921, side 72–73
*[[Knut K. Homme]], ''1844 - eit tidsbilete'', artikkel i [[Setesdal og setesdølar 2015]], utgjeve av [[Setesdal sogelag]], s. 47-51
*[[Knut K. Homme]], ''1844 - eit tidsbilete'', artikkel i [[Setesdal og setesdølar 2015]], utgjeve av [[Setesdal sogelag]], side 47–51
*[[Leonhard Jansen]] m.fl., ''[[Frå postveg til riksveg - vegar og vegminne langs riksveg 9]]'', [[Bokbyen Forlag]], 2018
*[[Torfinn Normann Hageland]], ''[[Gamle veger i Vest-Agder]]'', utgjeve av Statens vegvesen, Vest-Agder, 2000, side 182–194
 
== Eksterne lenker ==
*[https://www.flickr.com/photos/51710523@N08/sets/72157649629467516 Geir Daasvatn sine bilete på Flickr av Postvegen slik han ser ut i dag]
*[https://opplevevje.no/severdigheter-tur-evje-setesdal/den-gamle-postvegen/ Artikkel på OpplevEvje.no om Postvegen mellom Slettefet og Pederstjønn heilt sør i Hornnes]
*[https://setesdalssida.no/kulturminne-setesdal/gamle-setesdalsvegen-mellom-fossana-og-tromyr-i-haegeland/ Stykke på Setesdalssida.no om den gamle setesdalsvgen mellom Fossåna og Tromyr i Hægeland]
*[https://setesdalssida.no/kulturminne-setesdal/i-fotspora-til-setesdolane-med-tjonna-pa-sandripheia/ Stykke på Setesdalssida.no om den gamle setesdalsvegen forbi småbruket Med Tjønna på Sandripheia i Øvrebø]
 
== Bilete ==
<gallery>
Kiledalskleiva Hægeland 261114.jpg
Kiledalskleiva bru Vennesla 261114.jpg
Postvegen Slettefet - Pederstønn turløype Foto Geir Daasvatn (2)-2.jpg
Fånefjell gammel veg 1842-1923 160714 (1)-2.jpg
Fånekleiva Lauvdal Bygland postveg 1840 210315 (5).jpg
Djupedalsmuren Fånekleiva Bygland 210315.jpg
Postvegen Flåstrondi 261118.jpg
Postvegen Skorpetveit 261118.jpg
</gallery>


[[Kategori:Setesdal]]
[[Kategori:Postvegen]]
[[Kategori:Kulturminner]]
[[Kategori:Kulturminner i Bygland]]
[[Kategori:Kulturminner i Bykle]]
[[Kategori:Kulturminner i Evje og Hornnes]]
[[Kategori:Kulturminner i Valle]]
[[Kategori:Kulturminner i Vennesla]]
[[Kategori:Historie]]

Siste versjonen frå 23. august 2024 kl. 10:04

Byklestigen etter omlegging av vegen sist på 1870-talet.
Postvegen forbi Skorpetveit i Valle 1888.
Foto: Utlånt av Setesdalsmuseet
Vegen gjennom Rysstad rundt 1890.
Foto: Axel Lindal

Postvegen var det ein kalte den første ordentlege køyrevegen (kjerrevegen) frå Kristiansand og oppover i Setesdal (Den Sætherdalske hovedvei). Då vegen kom, blei det oppretta fast postrute.

Historie

Ved kongeleg resolusjon 23. april 1839 gjorde regjeringa vedtak om å bygge veg frå Kristiansand til Valle kyrkje, og løyvde 59 000 speciedalar av statskassa til føremålet. Vegen var meint å skulle vere eit «spleiselag» mellom staten og oppsittarane langs vegen.

Vegen kom gjennom Kiledalen i Hægeland fram til Moi og Hornnes i 1840. Han passerte over Dåsåna i Dåsnes på bru, og gjekk vidare på vestsida av Otra opp til Gullsmedmoen. Først rundt 1887–1889 blei det bygd veg mellom Evje og Byglandsfjord på austsida av Otra.

Ved Gullsmedmoen var det ferjestad over til austsida av Byglandsfjorden. Det vanskelegaste punktet for vegbyggarane vidare oppover langs austsida av fjorden var Fånekleiva mellom Longerak og Lauvdal. Kleiva vart forsert i 1842. Vegen var køyrande fram til Valle i 1844. Heilt ferdig til Valle var han i 1846. Han blei avlevert i 1847. Til Bykle kom vegen først i 1879. Då hadde ein arbeidd seg forbi det mest utfordrande stykket på heile vegen, Byklestigen.

Ei livsnerve

Den nye hovudvegen fekk enorm innverknad på samfunnsutviklinga i Setesdal. Det blei no mykje enklare og raskare å reise til Kristiansand, og varer kunne fraktast langs landevegen i staden for å måtte kløvjast på hesteryggen. Den gamle, tradisjonelle tilknytninga til Nedenes amt og Arendal blei for ein stor del broten. I eit brev frå formannskapet i Bygland i 1839, ført i pennen av sokneprest Münster, til vegmeisteren i amtet, meiner byglendingane at den nye vegen sikkert er det viktigaste faktum i heile dalens historie.

Sjå også

Kjelder

Eksterne lenker

Bilete