Evje
Evje er tettstedet som er administrasjonssentrum for Evje og Hornnes kommune. Evje er også et handelssenter for Setesdal og store deler av indre Agder, og et trafikknutepunkt. Riksvei 9 (Setesdalsveien) går gjennom tettstedet, og østover går riksveien til Arendal. Evje tettsted hadde 2 277 innbyggere per 1. januar 2012.
Navnet Evje er mest kjent for mange gjennom militærtjeneste på Evjemoen. Politikeren Jørgen Løvland kom fra Evje. Lærer og ordfører Torvald Haavardstad satt fire perioder, 14 år, på Stortinget. Han er den evdølen som har sittet lengst i nasjonalforsamlingen vår. Et yngre politisk talent, stortingsrepresentant og tidligere leder i KrFU, Kjell Ingolf Ropstad, kommer også fra Evje, nærmere bestemt Moisund.
Historie
Nord for Evje kyrkje renner Bjørnefjellbekken. Bekken lager ei evje før den renner ut i Otra fra øst. Denne evja gav først navn til gården Evje, som ble til Prestegården, og senere til kirkesognet og tettstedet Evje.
Evje-bygda var lenge ei bondebygd. Med kirka ved Otra som midtpunkt, lå gårdene spredt som små grender rundt i heiene. Da det kom bro over Otra, i 1877, ble det satt opp et bakeri og et hotell ved broa. Så inntok teknologien og industrien bygda på slutten av 1800-tallet. Rike mineralforekomster gav grunnlag for gruvedrift gjennom flere hundre år, og fra 1872 hadde Evje nikkelgruve (Flåt nikkelgruve) og nikkelraffineri (Evje nikkelverk). Malmutvinningen på Evje var grunnlaget for etablering av bedriften Falconbridge i Kristiansand.
Etter hvert som gruvedriften utviklet seg, oppstod et økt behov for transport mellom kysten og gruva av utstyr, koks og nikkelmalm, og nikkelmatter tilbake. I 1890 vedtok Stortinget å bygge jernbane til Setesdalen - Setesdalsbanen. Banen ble satt i drift helt fram til Byglandsfjord i 1896, og Evje ble en stasjonsby langs Setesdalsbanen. Jernbanen fikk stor betydning for Evje-bygda. Jernbanestasjonen var der det svære Sentrumsbygget i dag står. Rundt stasjonen vokste tettstedet fram. Storparten av det som nå er Evje sentrum, ligger på grunn som tidligere tilhørte gården Galteland, mens den søndre delen (Verksmoen m.v.) ligger på Rosseland-grunn.
Det var ikke utarbeidet noen byggeplan for Evje sentrum da utviklingen skjøt fart fram mot 1900-tallet. Husene ble plassert litt tilfeldig bortover i Hovslagervegen. I selve sentrumsområdet var det jernbanelinja som bestemte plasseringen.
Se også
Kilder
- Anfinn Lislevand, Nokre korte trekk frå utviklinga av Evje stasjonsby, artikkel i Arnstein, årsskrift for Evje og Hornnes Sogelag, 2011, s. 24-30
- Anfinn Lislevand, Historia og mine minne frå Evje torg - "Torvet", artikkel i Arnstein, årsskrift for Evje og Hornnes Sogelag, 2013, s. 14-25
- Oddmund Mogstad, Vassdragsnamn i Evje og Hornnes, artikkel i Arnstein, årsskrift for Evje og Hornnes Sogelag, 2009, s. 30-37
- Olav O. Uleberg, Kultursoge for Evje og Hornnes, bind I, utgitt av Evje og Hornnes bygdeboknemd, 1990, s. 68
- Anfinn Lislevand, Ågedaleigedomen, artikkel i Arnstein, årsskrift for Evje og Hornnes Sogelag, 2014, s. 14-18