Skilnad mellom versjonar av «Gravrøyser ved Byglandsfjorden»
s (Lenkefiks) |
s (Byttet ut bildet med ett med lavere oppløsning) |
||
| (Éin mellomversjon av den same brukaren er ikkje vist) | |||
| Line 1: | Line 1: | ||
[[Fil:Lauvdalsodden gravrøys 191016.jpg|miniatyr|høyre|Den imponerande langrøysa på Lauvdalsodden. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]] | [[Fil:Lauvdalsodden gravrøys 191016-2.jpg|miniatyr|høyre|Den imponerande langrøysa på Lauvdalsodden. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]] | ||
'''Gravrøyser ved Byglandsfjorden''' er ein oversikt over kjende gravrøyser rundt [[Byglandsfjorden]] i [[Bygland]]. Karakteristisk for røysene er byggemateriale av stein og plassering på bart fjell. Denne spesielle typen gravminne blir ofte kalla ''åsrøyser''. I alt er det 15 slike rundt fjorden. På same måten som bonden vart gravlagd nær garden, kan røysene vere gravplassen til menneskje som hadde erverv knytta til vatn, det vere seg fiske, fangst eller ferdsle. | '''Gravrøyser ved Byglandsfjorden''' er ein oversikt over kjende gravrøyser rundt [[Byglandsfjorden]] i [[Bygland]]. Karakteristisk for røysene er byggemateriale av stein og plassering på bart fjell. Denne spesielle typen gravminne blir ofte kalla ''åsrøyser''. I alt er det 15 slike rundt fjorden. På same måten som bonden vart gravlagd nær garden, kan røysene vere gravplassen til menneskje som hadde erverv knytta til vatn, det vere seg fiske, fangst eller ferdsle. | ||
| Line 7: | Line 7: | ||
== Oversikt over røysene == | == Oversikt over røysene == | ||
[[Fil:Nånesodden Bygland gravrøys 141016.jpg|miniatyr|høyre|Røysa på Nånesodden. Herfrå ser ein rett nordover mot Lauvdalsodden og gravfeltet der. {{Byline|Geir Daasvatn}}]] | [[Fil:Nånesodden Bygland gravrøys 141016-3.jpg|miniatyr|høyre|Røysa på Nånesodden. Herfrå ser ein rett nordover mot Lauvdalsodden og gravfeltet der. {{Byline|Geir Daasvatn}}]] | ||
*[[Horgeknipen]] ved [[Senum]] (1) | *[[Horgeknipen]] ved [[Senum]] (1) | ||
*[[Likferdsodden]] mellom [[Grendi]] og [[Longerak]] (1) | *[[Likferdsodden]] mellom [[Grendi]] og [[Longerak]] (1) | ||
Siste versjonen frå 2. februar 2023 kl. 12:25
Gravrøyser ved Byglandsfjorden er ein oversikt over kjende gravrøyser rundt Byglandsfjorden i Bygland. Karakteristisk for røysene er byggemateriale av stein og plassering på bart fjell. Denne spesielle typen gravminne blir ofte kalla åsrøyser. I alt er det 15 slike rundt fjorden. På same måten som bonden vart gravlagd nær garden, kan røysene vere gravplassen til menneskje som hadde erverv knytta til vatn, det vere seg fiske, fangst eller ferdsle.
Ei av røysene, den på Nånesodden, er nærare undersøkt av fagfolk. Her fann dei (2012) ein bronsepinsett frå yngre bronsealder (1100-500 f.Kr.). Dei andre røysene veit ein ikkje sikkert alderen på. Men fagfolk har meint at slike røyser ofte kan vere frå bronsealderen. Etter funnet på Nånesodden kan ein truleg rekne med at fleire av dei andre røysene rundt fjorden også er frå denne tida.
Det er ikke kjende opplysningar om åsrøyser ved fjorden ovafor Storstraumen. Ein teori for å forklare dette, som arkeolog Frans-Arne Hedlund Stylegar har sett fram, er at røysene kanskje kan syne tidleg busetjing og er eldre enn gravhaugane, og at dei kan vise den eldste faste busetnaden i bronsealder eller eldre jernalder. Men noko sikkert svar gir han ikkje.
Oversikt over røysene
- Horgeknipen ved Senum (1)
- Likferdsodden mellom Grendi og Longerak (1)
- Storøya ved Longerak (2)
- Nånesodden (1)
- Øynesodden på Lauvdal (1)
- Odden (Lauvdal) (1)
- Lauvdalsodden (6, fem rundrøyser og ein langhaug med lengde 30 m)
- Nesodden ved Lislestraumen (1)
- Kotedekkan på Skomedal (1)
Eksterne lenker
Kjelder
- Frans-Arne Hedlund Stylegard, Gravrøyser ved Byglandsfjorden, artikkel på bloggen hans, dagsett 24. januar 2005
- Jan Henning Larsen, Gravene og bosetningen, artikkel i Spor i Setesdalsjord, utgjeve av Aust-Agder fylkeskommune og Setesdalsmuseet, 2014, side 59-60
- Om funnet på Nånesodden i hos austagderfk.no
- Jan Henning Larsen, May-Liss Bøe Sollund og Frans-Arne Stylegard, Gravrøysene ved Byglandsfjord, artikkel i Agder Historielag sitt Årsskrift nr. 80 - 2004, side 89-104