Ferdinand Seippel

Fra Setesdalswiki
Share/Save/Bookmark
Hopp til: navigasjon, søk
Ferdinand Seippel
Født: 1814
Død: 5. juni 1887 (alder 72–73)

Fedor Ferdinand August Leopold Seippel (født 1814 i Tyskland, død 1887), var kjøpmann og visekonsul i Kristiansand, men bodde også en lengre periode av livet på Oppigard (Frøysnes) i Bygland. Seippel var gift med Camilla Adelaide Knudsen fra Kristiansand. Ekteparet hadde flere barn, bl.a. Alexander Seippel (1851 - 1938), den kanskje største bibeloversetteren landet har hatt.

Ferdinand Seippel var opprinnelig kommet fra Schmalkalden i Thüringen i Tyskland. Han kom til Kristiansand i ung alder, til en annen tysker som var mannen til mosteren hans, kjøpmannen Gottlob Ferdinand Reinhardt. Familien Reinhardt tok seg av Ferdinand, og han vokste opp og gikk på skole i Kristiansand. Men uhell syntes å følge ham på flere måter. Han fikk et barn utenfor ekteskap. Men det skal ha dødd som spebarn.[1] Han drev også vinforretning. Denne skal ha gått konkurs i 1858.[2] Han lånte penger for å satse på skipsfart, men skal ha gått konkurs der også.[3]

I 1844 fikk Seippel i oppdrag av Reinhardt å sette i gang gruvedrift i Straumsheia ved Straumsfjorden i Valle og et tilhørende smelteverk i Åraksbø, under navnet Det Sæthersdalske Kobberværk.[4] Det oppstod den reneste klondykestemning i Åraksbø. Men alt etter et par års drift meldte problemene seg, og i 1850 var driften så godt som slutt.[5] I 1860 ble Det Sæthersdalske Kobberverk slått konkurs. Hvor mye Seippel var involvert i selve smelteverket på Åraksbø er usikkert. Bygdebokskriveren for Bygland, Reidar Vollen, mener Seippel bare var styrer for gruvedriften, og ikke for virksomheten ved kobberverket. Senere, etter at prosjektet for lengst hadde strandet, ble han ansatt som disponent og fikk han ansvar for å realisere de verdiene som lå igjen ved verket.[6] Seippel fikk uansett ikke mye hederlig omtale i Setesdal etter gruveeventyret. Han skal ha vært en særpreget og spesiell mann på mange måter, og var kanskje ikke den rette mann til å administrere et gruveanlegg.

I 1858 kom Seippel tilbake til Setesdal. Da flyttet han med familien til Åraksbø. De bodde i kontoret til det tidligere smelteverket, en kombinert bolig- og kontorbygning like ved Bryggevegen. I 1861 flyttet familien videre til Frøysnes, til eiendommen Oppigard. Seippel tok da kontorbygningen med seg, og satte den opp igjen på Frøysnes. Kjøpet av Oppigard skjedde i navnet til den umyndige sønnen, Alexander. Oppigard skiftet navn til Sonnenberg.[7] Seippel livnærte seg som bonde, selv om det var tjenestefolk som utførte gårdsarbeidet, og en stund som landhandler og losjivert.

Seippel var kjent med at det var nikkel i kobbermalmen fra Flåt gruve i Evje. Han sikret seg mutingsbrev på malmforekomsten i Flåt-gruva i 1870. Han prøvde å skaffe kapital til nikkeldrift i Evje-/Ivelands-området. Han klarte ikke det, og solgte alle gruverettene sine til Fridtjof A. Henriksen i 1872.[8] Det ble således ikke Seippel som kom til å stå for det neste «gruveeventyret» i Setesdal, Flåt nikkelgruve og Evje nikkelverk (1872-1946).

Rundt 1872 reiste Seippel med familien til Vigsnes på Karmøy, der han styrte Vigsnes Kobberverk. Gården på Frøysnes ble forsøkt solgt, uten at det lyktes. Ca. 1878 kom familien tilbake til Frøysnes. Etter noen år der flyttet de videre til gården Lille Roterud i Biri. Det ser ut til at det skjedde våren 1884. Her døde kona, Camilla, i 1886. Ferdinand døde samme sted 5. juni 1887[9]

Årene i Setesdal ble alt annet enn lykkelige for Seippel og familien hans. Uhell fulgte familien både med barna og budskapen på gården. To døtre døde som små barn og ligger begravet på kirkegården i Bygland. Sønnen Harry ble konfirmert i Bygland i 1868, reiste til sjøs og omkom i 1869. Den økonomiske situasjonen var elendig. «Ferdinand Seippel var ein framand, og han klara aldri heilt å venje seg til tilhøva og folka i dalen. Framleis lever det mykje om han på folkemunne. Ikkje minst lika han dårleg at dottera Wilhelmine gifta seg med granneguten Gunni, og at sonen Alexander ville gifte seg med ei jente frå Åraksbø, Birgit Nedstoga...», skriv Reidar Vollen i gards- og ættesoga for Bygland.[10]

Alt fra ca. 1861 var huset til Seippel doktorbolig. Hans E. Kinck vokste opp her.[11] Doktorene i Bygland bodde på denne gården helt til 1918.[12]

Referanser[rediger]

  1. Torleiv Uppstad, Litt om setesdølen Alexander Seippel, artikkel i Jol i Setesdal, 2005, side 34
  2. Stephen Walton, Ei stjerne frå Setesdalen, Kronikk om Alexander Seippel i Bergens Tidende, 28. april 2002
  3. Uppstad, Litt om setesdølen Alexander Seippel, side 34
  4. Bjarne Nordgarden, Det Sæthersdalske Kobberværk - et 150-års minne, artikkel i Jol i Setesdal, 1998, side 7
  5. Johan Christian Frøstrup m.fl., Vandringer i Setesdal Austhei 2014, Friluftsforlaget, 2014, side 324-325
  6. Reidar Vollen, Bygland gard og ætt, bind IV, utgitt av Bygland kommune, 2006, side 156-158
  7. Bygland gard og ætt, bind IV, side 156-161
  8. Sigmund Monen, Frå gamle gruvetradisjonar i Setesdal til arbeidarkultur i Evje, utgjeve av Evje og Hornnes kommune, 2016, side 96
  9. Bygland gard og ætt, bind IV, side 161
  10. Bygland gard og ætt, bind IV, side 161
  11. Nordgarden, Det Sæthersdalske Kobberværk, side 8
  12. Bygland gard og ætt, bind IV, side 159, 2. spalte