Kyrkjebygda (Evje): Skilnad mellom versjonar
s →Kjelder: lenkefiks |
s Kart |
||
| Line 10: | Line 10: | ||
*[[Kåre Hodne]] og [[Oddmund Mogstad]], ''Kjøp av Prestegards-jord av Evje kommune'', artikkel i [[Arnstein 2011]], side 19-23 | *[[Kåre Hodne]] og [[Oddmund Mogstad]], ''Kjøp av Prestegards-jord av Evje kommune'', artikkel i [[Arnstein 2011]], side 19-23 | ||
*[[Reidar Tveito]], ''[[Setesdalsbanen]]'', Byglandsfjord 2012, side 34 | *[[Reidar Tveito]], ''[[Setesdalsbanen]]'', Byglandsfjord 2012, side 34 | ||
== Kart == | |||
{{#display_map: 58.597348097863446,7.828960418701172~Kyrkjebygda Evje}} | |||
[[Kategori:Stadnamn i Evje og Hornnes]] | [[Kategori:Stadnamn i Evje og Hornnes]] | ||
Versjonen frå 31. oktober 2016 kl. 01:19
Kyrkjebygda i Evje er området mellom Oddeskogen og Evjekilen. I vest avgrensar Otra området.
Historie
Mykje av det som i dag reknast til Kyrkjebygda, var tidlegare hestehage for prestane i Evje. I 1913 kjøpte Evje kommune eit svært areal på 700 mål frå Evje prestegard av Staten, med tanke på å bygge kommunalt kraftverk i Birkelandsfossen og å få landbruksskulen for Setesdal til Evje. Korkje kraftverket eller landbruksskulen blei noko av. I staden blei ein del av det innkjøpte arealet utstykka til småbruk og hustomter til arbeidsfolk. Det skjedde rett før og under 1. verdskrigen. I praksis blei det gruve- og verksarbeidarar som slo seg ned her. I alt kom det 29 nye småbruk ut av handelen. I seinare år har det kome ekstra hus på ein del av desse småbruka.
Setesdalsbanen hadde Flatebygd stoppestad i Kyrkjebygda. Det var travelt her då Flåt nikkelgruve var i drift (til 1946).
Kjelder
- Sigmund Monen, Flåt nikkelgruver og bygda. Arbeidarhistorie, utgjeve av Evje og Hornnes kommune, 2016, side 43-44
- Kåre Hodne og Oddmund Mogstad, Kjøp av Prestegards-jord av Evje kommune, artikkel i Arnstein 2011, side 19-23
- Reidar Tveito, Setesdalsbanen, Byglandsfjord 2012, side 34