Kyrkjebygda (Evje): Skilnad mellom versjonar

Frå Setesdalswiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Geir Daasvatn (diskusjon | bidrag)
s Lenke Evje prestegard
Geir Daasvatn (diskusjon | bidrag)
s Kjelder: lenkefiks
Line 7: Line 7:


== Kjelder ==
== Kjelder ==
*[[Sigmund Monen]], ''[[Flåt nikkelgruver og bygda. Arbeidarhistorie'', utgjeve av Evje og Hornnes kommune, 2016, side 43-44
*[[Sigmund Monen]], ''[[Flåt nikkelgruver og bygda. Arbeidarhistorie]]'', utgjeve av Evje og Hornnes kommune, 2016, side 43-44
*[[Kåre Hodne]] og [[Oddmund Mogstad]], ''Kjøp av Prestegards-jord av Evje kommune'', artikkel i [[Arnstein 2011]], side 19-23
*[[Kåre Hodne]] og [[Oddmund Mogstad]], ''Kjøp av Prestegards-jord av Evje kommune'', artikkel i [[Arnstein 2011]], side 19-23
*[[Reidar Tveito]], ''[[Setesdalsbanen]]'', Byglandsfjord 2012, side 34
*[[Reidar Tveito]], ''[[Setesdalsbanen]]'', Byglandsfjord 2012, side 34


[[Kategori:Stadnamn i Evje og Hornnes]]
[[Kategori:Stadnamn i Evje og Hornnes]]

Versjonen frå 31. oktober 2016 kl. 01:17

Kyrkjebygda i Evje er området mellom Oddeskogen og Evjekilen. I vest avgrensar Otra området.

Historie

Mykje av det som i dag reknast til Kyrkjebygda, var tidlegare hestehage for prestane i Evje. I 1913 kjøpte Evje kommune eit svært areal på 700 mål frå Evje prestegard av Staten, med tanke på å bygge kommunalt kraftverk i Birkelandsfossen og å få landbruksskulen for Setesdal til Evje. Korkje kraftverket eller landbruksskulen blei noko av. I staden blei ein del av det innkjøpte arealet utstykka til småbruk og hustomter til arbeidsfolk. Det skjedde rett før og under 1. verdskrigen. I praksis blei det gruve- og verksarbeidarar som slo seg ned her. I alt kom det 29 nye småbruk ut av handelen. I seinare år har det kome ekstra hus på ein del av desse småbruka.

Setesdalsbanen hadde Flatebygd stoppestad i Kyrkjebygda. Det var travelt her då Flåt nikkelgruve var i drift (til 1946).

Kjelder