Hopp til innhald

Botsvatn: Skilnad mellom versjonar

Frå Setesdalswiki
Harald Haugland (diskusjon | bidrag)
Måleri av Karl Ludwig Endresen
Geir Daasvatn (diskusjon | bidrag)
Litt om bakgrunn for namnet på vatnet
Line 2: Line 2:
[[Fil:Nesland Botsvatn Bykle før neddemming. Foto Folke Nesland.jpg|miniatyr|høyre|Nesland ved Botsvatn før oppdemminga. {{Byline|[[Folke Nesland]]}}]]
[[Fil:Nesland Botsvatn Bykle før neddemming. Foto Folke Nesland.jpg|miniatyr|høyre|Nesland ved Botsvatn før oppdemminga. {{Byline|[[Folke Nesland]]}}]]
[[Fil:Bossvatn maleri av KLE.jpg|thumb|Måleri med motiv frå Botsvatn, måla av [[Karl Ludwig Endresen]]]]
[[Fil:Bossvatn maleri av KLE.jpg|thumb|Måleri med motiv frå Botsvatn, måla av [[Karl Ludwig Endresen]]]]
'''Botsvatn''' er ein omlag 14 kilometer lang [[innsjø]] i [[Bykle]] kommune i [[Aust-Agder]]. Vatnet er regulert mellom 551 og 491 moh., og er inntaksmagasin for [[Brokke kraftverk]]. Frå Botsvatn renn vatnet gjennom ein 31 km lang tunnel til Brokke kraftstasjon i [[Hylestad]] i [[Valle]]. Ved Botsvatn ligg også [[Holen kraftverk]] og [[Skarg kraftverk]].
'''Botsvatn''' er ein omlag 14 kilometer lang [[innsjø]] i [[Bykle]] kommune i [[Aust-Agder]]. Den inste (vestlege) delen av vatnet og gardane der vert kalla [[Botnen]]. Namnet på vatnet skal referere seg til dette.<ref>[[Olav M. Holen]], ''Nordbygdi - slik ho var'', 2. utgåve, 2013, side 18</ref>
 
Vatnet er regulert mellom 551 og 491 moh., og er inntaksmagasin for [[Brokke kraftverk]]. Frå Botsvatn renn vatnet gjennom ein 31 km lang tunnel til Brokke kraftstasjon i [[Hylestad]] i [[Valle]]. Ved Botsvatn ligg også [[Holen kraftverk]] og [[Skarg kraftverk]].


Den første konsesjonen til regulering av Botsvatn kom i 1912, og gav løyve til å regulere vatnet med 10 meter. Utbyggaren valde å gå ned 8 meter i staden for å demme opp. Då [[Brokke 1]] skulle byggast ut på byrjinga av 1960-talet, blei Botsvatn senka nye 9 meter. Dammen i austre enden av Botsvatn som regulerer vatnet i dag vart bygd i 1975-1976 ([[Brokke II]]). 25 gardsbruk og andre plassar vart lagde under vatn.
Den første konsesjonen til regulering av Botsvatn kom i 1912, og gav løyve til å regulere vatnet med 10 meter. Utbyggaren valde å gå ned 8 meter i staden for å demme opp. Då [[Brokke 1]] skulle byggast ut på byrjinga av 1960-talet, blei Botsvatn senka nye 9 meter. Dammen i austre enden av Botsvatn som regulerer vatnet i dag vart bygd i 1975-1976 ([[Brokke II]]). 25 gardsbruk og andre plassar vart lagde under vatn.
== Referansar ==
<References>


== Kjelder ==
== Kjelder ==
Line 10: Line 15:
*[http://www.ae.no/virksomhet/vannkraft/kraftstasjoner/brokke-kraftstasjon/ Om Brokke kraftverk på nettsida til Agder Energi]
*[http://www.ae.no/virksomhet/vannkraft/kraftstasjoner/brokke-kraftstasjon/ Om Brokke kraftverk på nettsida til Agder Energi]
*[[Olav Bø]], ''[[Setesdal – frå utkantbygder til kraftsentrum]]'', Det Norske Samlaget, 1991, side 154-155
*[[Olav Bø]], ''[[Setesdal – frå utkantbygder til kraftsentrum]]'', Det Norske Samlaget, 1991, side 154-155


{{kart}}
{{kart}}

Versjonen frå 30. august 2015 kl. 23:47

Delvis nedtappa Botsvatn. Til høgre Nordbygdi/Tveiti
Nesland ved Botsvatn før oppdemminga.
Måleri med motiv frå Botsvatn, måla av Karl Ludwig Endresen

Botsvatn er ein omlag 14 kilometer lang innsjø i Bykle kommune i Aust-Agder. Den inste (vestlege) delen av vatnet og gardane der vert kalla Botnen. Namnet på vatnet skal referere seg til dette.[1]

Vatnet er regulert mellom 551 og 491 moh., og er inntaksmagasin for Brokke kraftverk. Frå Botsvatn renn vatnet gjennom ein 31 km lang tunnel til Brokke kraftstasjon i Hylestad i Valle. Ved Botsvatn ligg også Holen kraftverk og Skarg kraftverk.

Den første konsesjonen til regulering av Botsvatn kom i 1912, og gav løyve til å regulere vatnet med 10 meter. Utbyggaren valde å gå ned 8 meter i staden for å demme opp. Då Brokke 1 skulle byggast ut på byrjinga av 1960-talet, blei Botsvatn senka nye 9 meter. Dammen i austre enden av Botsvatn som regulerer vatnet i dag vart bygd i 1975-1976 (Brokke II). 25 gardsbruk og andre plassar vart lagde under vatn.

Referansar

<References>

Kjelder

Laster kart ...
  1. Olav M. Holen, Nordbygdi - slik ho var, 2. utgåve, 2013, side 18