Bøgruva: Skilnad mellom versjonar

Frå Setesdalswiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Helland (diskusjon | bidrag)
s La til Kategori:Gruver via HotCat
Geir Daasvatn (diskusjon | bidrag)
s Lagt til en kategori
 
(20 mellomliggjande versjonar av 2 brukarar er ikkje viste)
Line 1: Line 1:
[[Fil:Valle, Bøgruva (0)W.JPG|thumb|Bøgruva<br /><small>''Foto: Siri Johannessen''</small>]]
[[Fil:Bøgruva Valle 160718.jpg|miniatyr|høyre|Bøgruva [[16. juli 2018]]. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]
[[Fil:Valle, Bøgruva (1)Wcr.JPG|thumb|Bøgruva<br /><small>''Foto: Siri Johannessen''</small>]]
'''Bøgruva''' er ei gamal gruve der ein vann ut kopar. Gruva ligg vel ein halv kilometer (luftlinje) nordvest frå [[Bø (Valle)|Bøgardane]] i [[Valle kommune]]. I 1984 vart det bygd ein skogsbilveg frå [[Åmli (Valle gnr. 50)|Åmli]], det er langs denne ein går når ein går til Bøgruva i [[Postkassetrimmen i Valle]].  
'''Bøgruva''' er ei gammal gruve der ein vann ut kopar. Gruva ligg vel ein halv kilometer (luftlinje) nordvest frå Bøgardane i [[Valle kommune]]. I 1984 vart det bygd ein skogsbilveg frå [[Åmli (Hylestad)|Åmli]], det er langs denne ein går når ein går til Bøgruva i [[Postkassetrimmen i Valle]].  


==Historie==
==Historie==
På Bergverksmuseet på Kongsberg er det malm frå Bøgruva som er oppgitt å vere frå 1826. Gruvedrifta kom i gang i 1844 i regi av [[Sætersdalens Kobberværk]]. Konsul G. F. Reinhardt i Kristiansand fekk mutingsbrev i 1844 og rett til all bergverksdrift på garden for seg og arvingane. Han fekk og rett til å overdrage rettane til andre. For dette skulle han betale 12 spesiedalar årleg. Denne summen skulle fordelast på grunneigarane etter skyld.  
På Bergverksmuseet på Kongsberg er det malm frå Bøgruva som er oppgitt å vere frå 1826. Gruvedrifta kom i gang i 1844 i regi av [[Det Sæthersdalske Kobberværk]]. Konsul [[Gottlob Ferdinand Reinhardt|G. F. Reinhardt]] i [[Kristiansand]] fekk mutingsbrev i 1844 og rett til all bergverksdrift på garden for seg og arvingane. Han fekk og rett til å overdrage rettane til andre. For dette skulle han betale 12 spesiedalar årleg. Denne summen skulle fordelast på grunneigarane etter skyld.  


Ved folketeljinga i 1845 var det 34 mann i arbeid i gruva. Smeltehytta var i [[Åraksbø]], så det var lang transport. Den skjedde om vinteren, men drifta av Bøgruva vart avslutta.  
Ved folketeljinga i 1845 var det 34 mann i arbeid i gruva. Smeltehytta var i [[Åraksbø]], så det var lang transport. Den skjedde om vinteren, men drifta av Bøgruva vart avslutta.  


I 1863 vart drifta teken opp att. syner gamle papir at i alle fall i 1875 var det folk som arbeidde i gruva. Siste perioden gruva var i drift, var under 1. verdskrigen. I dei tre siste åra fram til drifta vart nedlagt 1. august 1918, arbeidde 12 - 13 mann i gruva.  
I 1863 vart drifta teken opp att. [[10. november 1870]] fekk [[Ferdinand Seippel|konsul Seippel]] mutingsbrev på gruva. To år seinare overlet grunneigarane på Bø sine rettar i Bøgruva til [[Fridtjof A. Henriksen|kaptein Henriksen]], same mannen som starta opp drifta i [[Flåt nikkelgruve]] på [[Evje]]. Gamle papir syner at i alle fall i 1875 var det folk som arbeidde i gruva. 1872–1909 låg gruva under [[Evje Nikkelverk IS]]. Frå 1920 låg ho under [[Evje Nikkelverk AS]]. Siste perioden gruva var i drift, var under 1. verdskrigen. I dei tre siste åra fram til drifta vart nedlagt 1. august 1918, arbeidde 12–13 mann i gruva.
 
==Kart==
{{#display_points: 59.175049, 7.51585~Bøgruva|type=terrain|zoom=13}}


==Sjå også==
==Sjå også==
*[[Straumsgruva]]
*[[Straumsgruvene]]


==Kjelder==
==Kjelder==
*[[Leonhard B. Jansen]] og Alfred Ryningen: ''Valle kommune VII Kultursoge'' side 272
*[[Leonhard B. Jansen]] og [[Alfred Ryningen]]: ''[[Valle kommune VII, Kultursoge 1]]'' side 272
*Alfred Ryningen: ''Valle kommune III Gards- og ættesoge Valle'' side 107
*Alfred Ryningen: ''Valle kommune III Gards- og ættesoge Valle'' side 107
*[[Sigmund Monen]], ''[[Frå gamle gruvetradisjonar i Setesdal til arbeidarkultur i Evje]]'', utgjeve av Evje og Hornnes kommune, 2016, side 57–62
== Eksterne lenker ==
*[https://setesdalssida.no/kulturminne-setesdal/bogruva-valle/ Artikkel om Bø-gruva på Setesdalssida.no]


==Kart==
{{#display_points: 59.175049, 7.51585~Bøgruva|type=terrain|zoom=13}}




[[Kategori:Valle]]
[[Kategori:Gruver i Valle]]
[[Kategori:Gruver]]
[[Kategori:Bø (Valle)]]

Siste versjonen frå 30. januar 2026 kl. 19:58

Bøgruva 16. juli 2018.

Bøgruva er ei gamal gruve der ein vann ut kopar. Gruva ligg vel ein halv kilometer (luftlinje) nordvest frå Bøgardane i Valle kommune. I 1984 vart det bygd ein skogsbilveg frå Åmli, det er langs denne ein går når ein går til Bøgruva i Postkassetrimmen i Valle.

Historie

På Bergverksmuseet på Kongsberg er det malm frå Bøgruva som er oppgitt å vere frå 1826. Gruvedrifta kom i gang i 1844 i regi av Det Sæthersdalske Kobberværk. Konsul G. F. Reinhardt i Kristiansand fekk mutingsbrev i 1844 og rett til all bergverksdrift på garden for seg og arvingane. Han fekk og rett til å overdrage rettane til andre. For dette skulle han betale 12 spesiedalar årleg. Denne summen skulle fordelast på grunneigarane etter skyld.

Ved folketeljinga i 1845 var det 34 mann i arbeid i gruva. Smeltehytta var i Åraksbø, så det var lang transport. Den skjedde om vinteren, men drifta av Bøgruva vart avslutta.

I 1863 vart drifta teken opp att. 10. november 1870 fekk konsul Seippel mutingsbrev på gruva. To år seinare overlet grunneigarane på Bø sine rettar i Bøgruva til kaptein Henriksen, same mannen som starta opp drifta i Flåt nikkelgruveEvje. Gamle papir syner at i alle fall i 1875 var det folk som arbeidde i gruva. 1872–1909 låg gruva under Evje Nikkelverk IS. Frå 1920 låg ho under Evje Nikkelverk AS. Siste perioden gruva var i drift, var under 1. verdskrigen. I dei tre siste åra fram til drifta vart nedlagt 1. august 1918, arbeidde 12–13 mann i gruva.

Sjå også

Kjelder

Eksterne lenker

Kart

Laster kart ...