Rosseland: Skilnad mellom versjonar
Utsjånad
s Lenke Kleggetveit |
s Lenke Kjebekk |
||
| Line 1: | Line 1: | ||
'''Rosseland''' er ein gard (gnr. 49) rett aust for [[Evje]] og [[Evjemoen]] i [[Evje og Hornnes kommune]]. Nabogard i nord er [[Galteland]], og i sør ligg [[Bjorå]]. | '''Rosseland''' er ein gard (gnr. 49) rett aust for [[Evje]] og [[Evjemoen]] i [[Evje og Hornnes kommune]]. Nabogard i nord er [[Galteland]], og i sør ligg [[Bjorå]]. | ||
Gardar som har endinga -land reknar ein med kom i folkevandringstida, rundt år 400-600 e.Kr. Rosseland har ein gong vore ein mykje større gard enn han er i dag. Lokale historikarar trur at alle nabogardane [[Åmland (Evje og Hornnes gnr. 48)|Åmland]], [[Kleggetveit (Evje og Hornnes gnr. 46)|Kleggetveit]], Kjebekk, Skjeggestad og Høgetveit ein gong kan ha høyrd til Rosseland. Garden har også har gjeve frå seg store areal til [[Verksmoen]] og [[Evjemoen]]. [[Fossvik]] ved [[Fennefossen]], der den svære industriverksemda [[Evje nikkelverk]] låg i si tid, var plass under Rosseland. | Gardar som har endinga -land reknar ein med kom i folkevandringstida, rundt år 400-600 e.Kr. Rosseland har ein gong vore ein mykje større gard enn han er i dag. Lokale historikarar trur at alle nabogardane [[Åmland (Evje og Hornnes gnr. 48)|Åmland]], [[Kleggetveit (Evje og Hornnes gnr. 46)|Kleggetveit]], [[Kjebekk (Evje og Hornnes gnr. 45)|Kjebekk]], Skjeggestad og Høgetveit ein gong kan ha høyrd til Rosseland. Garden har også har gjeve frå seg store areal til [[Verksmoen]] og [[Evjemoen]]. [[Fossvik]] ved [[Fennefossen]], der den svære industriverksemda [[Evje nikkelverk]] låg i si tid, var plass under Rosseland. | ||
[[Galtelandsteinen]] er ein meterhøg runestein som stod i Rosseland mark i 700 år. | [[Galtelandsteinen]] er ein meterhøg runestein som stod i Rosseland mark i 700 år. | ||
Versjonen frå 9. februar 2016 kl. 09:46
Rosseland er ein gard (gnr. 49) rett aust for Evje og Evjemoen i Evje og Hornnes kommune. Nabogard i nord er Galteland, og i sør ligg Bjorå.
Gardar som har endinga -land reknar ein med kom i folkevandringstida, rundt år 400-600 e.Kr. Rosseland har ein gong vore ein mykje større gard enn han er i dag. Lokale historikarar trur at alle nabogardane Åmland, Kleggetveit, Kjebekk, Skjeggestad og Høgetveit ein gong kan ha høyrd til Rosseland. Garden har også har gjeve frå seg store areal til Verksmoen og Evjemoen. Fossvik ved Fennefossen, der den svære industriverksemda Evje nikkelverk låg i si tid, var plass under Rosseland.
Galtelandsteinen er ein meterhøg runestein som stod i Rosseland mark i 700 år.
Kjelder
- Oddmund Mogstad, Gardsnamn i Evje, artikkel i Arnstein, 2008, s. 33-38
- Olav O. Uleberg, Kultursoge for Evje og Hornnes, band I, utgjeve av Evje og Hornnes bygdeboknemd, 1990, s. 68