Galtelandsteinen: Skilnad mellom versjonar
s Småpuss |
|||
| (15 mellomversjonar av den same brukaren er ikkje viste) | |||
| Line 1: | Line 1: | ||
[[Fil:Galteland-steinen Verksmoen Evje etterligning 120913 .JPG|thumb|Etterlikning av [[Galtelandsteinen]]. Kopien er sett opp på [[Verksmoen]] ([[Listeinsmoen]]) i [[Evje]], om lag på same staden som ein trur steinen opprinneleg stod frå ca år 1016 til ca år 1750. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]] | [[Fil:Galteland-steinen Verksmoen Evje etterligning 120913 .JPG|thumb|Etterlikning av [[Galtelandsteinen]]. Kopien er sett opp på [[Verksmoen]] ([[Listeinsmoen]]) i [[Evje]], om lag på same staden som ein trur steinen opprinneleg stod frå ca år 1016 til ca år 1750. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]] | ||
'''Galtelandsteinen''' er ein meterhøg runestein som stod | '''Galtelandsteinen''' er ein meterhøg runestein som stod i [[Rosseland]] mark på Evje i 700 år. Ein trur at han stod ved ein av haugane i dette gravfeltet frå folkevandringstida. Dei eldste skriftene om steinen seier at han var vendt mot søraust og at han stod midt i ein ring med åtte steinar. Han var 6½ fot høg, 1½ fot brei ved rota og 7 tommar i toppen. Steinen er datert til ca. 1016 på grunn av innskrifta. Den er truleg den eldste runesteinen i landet som omtaler kristendomen. | ||
Steinen blei teken ned ca år 1750 og frakta til garden [[Galteland]], der han blei sett opp på bruk nr. 2. Seinare, i 1855, vart steinen slegen i sund i sju delar, som blei murde inn i ein skorstein på garden. | Steinen blei teken ned ca år 1750 og frakta til garden [[Galteland]], der han blei sett opp på [[Galteland (Evje og Hornnes gnr. 50 bnr. 2)|bruk nr. 2]]. Seinare, i 1855, vart steinen slegen i sund i sju delar, som blei murde inn i ein skorstein på garden. | ||
I 1875 kom steinen i sju delar til Universitetet si Oldsaksamling i Oslo. I dag er han restaurert ut frå desse sju delane, og er utstilt i Historisk museum i Oslo. | I 1875 kom steinen i sju delar til Universitetet si Oldsaksamling i Oslo. I dag er han restaurert ut frå desse sju delane, og er utstilt i Historisk museum i Oslo. | ||
| Line 14: | Line 14: | ||
''Arnstein reiste denne steinen etter Bjor, son sin. Han døyde i Hæren da Knut gjekk til åtak på England. Det er berre ein gud.'' | ''Arnstein reiste denne steinen etter Bjor, son sin. Han døyde i Hæren da Knut gjekk til åtak på England. Det er berre ein gud.'' | ||
Innskrifta syner truleg til Knut den mektiges invasjon i England i 1015/16. Siste del vitnar om kristen påverknad i indre Agder før Olav den heilage si tid. | |||
[[Arnstein]] har | [[Arnstein]] har gjeve namn til årsskriftet for [[Evje og Hornnes Sogelag]]. | ||
==Kjelder== | ==Kjelder== | ||
| Line 23: | Line 23: | ||
*[https://no.wikipedia.org/wiki/Galtelandsteinen Galtelandsteinen på norsk Wikipedia] | *[https://no.wikipedia.org/wiki/Galtelandsteinen Galtelandsteinen på norsk Wikipedia] | ||
*[[Torgrim Dåsnes]], ''Bautaen over Bjor Arnsteinson frå Evje'', artikkel i [[Jol i Setesdal]], 1991, s. 23-25 | *[[Torgrim Dåsnes]], ''Bautaen over Bjor Arnsteinson frå Evje'', artikkel i [[Jol i Setesdal]], 1991, s. 23-25 | ||
== Eksterne lenker == | |||
*[https://opplevevje.no/galtelandsteinen-historisk-sus-ved-fennefossen/ Artikkel om Galtelandsteinen på OpplevEvje.no] | |||
==Bilder== | ==Bilder== | ||
| Line 29: | Line 32: | ||
Fil:Galteland-steinen Verksmoen Evje etterligning 120913 .JPG|Etterlikning av [[Galtelandsteinen]]. Kopien er sett opp på [[Verksmoen]] ([[Listeinsmoen]]) i [[Evje]], om lag på same staden som ein trur steinen opprinneleg stod frå ca år 1016 til ca år 1750. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}} | Fil:Galteland-steinen Verksmoen Evje etterligning 120913 .JPG|Etterlikning av [[Galtelandsteinen]]. Kopien er sett opp på [[Verksmoen]] ([[Listeinsmoen]]) i [[Evje]], om lag på same staden som ein trur steinen opprinneleg stod frå ca år 1016 til ca år 1750. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}} | ||
Fil:Galtelandsteinen 2.jpg|Kopi av Galtelandsteinen står midt i Tusenårsparken på [[Verksmoen]], ikkje langt frå [[Fennefossen]].{{byline|[[Reidar Tveito]]}} | Fil:Galtelandsteinen 2.jpg|Kopi av Galtelandsteinen står midt i Tusenårsparken på [[Verksmoen]], ikkje langt frå [[Fennefossen]].{{byline|[[Reidar Tveito]]}} | ||
Fil:Galtelandsteinen sju deler.jpg|Dei opprinnelege sju delane av Galtelandsteinen som ein fann på Galteland. {{Byline|Faksimile frå omslaget til [[Arnstein]]}} | |||
Fil:Galtelandsteinen restaurert.jpg|Galtelandsteinen i restaurert form slik ein kan sjå han på Historisk museum i Oslo. {{Byline|Faksimile frå omslaget til [[Arnstein]]}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
[[Kategori:Evje og Hornnes]] | [[Kategori:Kulturminner i Evje og Hornnes]] | ||
[[Kategori:Historie]] | |||
[[Kategori:Runesteiner]] | |||
Siste versjonen frå 18. januar 2020 kl. 14:21
Galtelandsteinen er ein meterhøg runestein som stod i Rosseland mark på Evje i 700 år. Ein trur at han stod ved ein av haugane i dette gravfeltet frå folkevandringstida. Dei eldste skriftene om steinen seier at han var vendt mot søraust og at han stod midt i ein ring med åtte steinar. Han var 6½ fot høg, 1½ fot brei ved rota og 7 tommar i toppen. Steinen er datert til ca. 1016 på grunn av innskrifta. Den er truleg den eldste runesteinen i landet som omtaler kristendomen.
Steinen blei teken ned ca år 1750 og frakta til garden Galteland, der han blei sett opp på bruk nr. 2. Seinare, i 1855, vart steinen slegen i sund i sju delar, som blei murde inn i ein skorstein på garden.
I 1875 kom steinen i sju delar til Universitetet si Oldsaksamling i Oslo. I dag er han restaurert ut frå desse sju delane, og er utstilt i Historisk museum i Oslo.
Med bidrag frå Evje og Hornnes Sparebank, Evje og Hornnes Folkeakademi, Evje og Hornnes Mållag, Hornnes Kvinne og Familielag, Evje Bondekvinnelag og Forsvarets Pensjonistforening vart gravfeltet sett i stand som Evje og Hornnes kommune sin tusenårsstad, Tusenårsparken. Evje og Hornnes sogelag gav ein kopi av steinen til parken.
Runesteinen har denne teksten:
- arn (stin) risti þi(na) iftir bior (s)un sin (sa uar)tuþr iliþi þ(a)s knursoti iklat inis ko(þ)
På moderne norsk blir dette: Arnstein reiste denne steinen etter Bjor, son sin. Han døyde i Hæren da Knut gjekk til åtak på England. Det er berre ein gud.
Innskrifta syner truleg til Knut den mektiges invasjon i England i 1015/16. Siste del vitnar om kristen påverknad i indre Agder før Olav den heilage si tid.
Arnstein har gjeve namn til årsskriftet for Evje og Hornnes Sogelag.
Kjelder
- Bernt Gautestad: Galtelandsteinen var ikkje eit spleiselag. Artikkel i Setesdølen nr. 78, 2002 side 2
- Omtale med bilde hos digitaltmuseum.no
- Galtelandsteinen på norsk Wikipedia
- Torgrim Dåsnes, Bautaen over Bjor Arnsteinson frå Evje, artikkel i Jol i Setesdal, 1991, s. 23-25
Eksterne lenker
Bilder
-
Galtelandsteinen.Foto: Reidar Tveito
-
Etterlikning av Galtelandsteinen. Kopien er sett opp på Verksmoen (Listeinsmoen) i Evje, om lag på same staden som ein trur steinen opprinneleg stod frå ca år 1016 til ca år 1750.Foto: Geir Daasvatn
-
Kopi av Galtelandsteinen står midt i Tusenårsparken på Verksmoen, ikkje langt frå Fennefossen.Foto: Reidar Tveito
-
Dei opprinnelege sju delane av Galtelandsteinen som ein fann på Galteland.Foto: Faksimile frå omslaget til Arnstein
-
Galtelandsteinen i restaurert form slik ein kan sjå han på Historisk museum i Oslo.Foto: Faksimile frå omslaget til Arnstein