Galtelandsteinen: Skilnad mellom versjonar

Frå Setesdalswiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Harald Haugland (diskusjon | bidrag)
Galtelandsteinen
 
Geir Daasvatn (diskusjon | bidrag)
s Småpuss
 
(25 mellomliggjande versjonar av 3 brukarar er ikkje viste)
Line 1: Line 1:
'''Galtelandsteinen''' er ein meterhøg runestein som stod Rosseland på Evje i 700 år. Ein trur at han stod ved ein av haugane i dette gravfeltet frå folkevandringstida. Sidan vart han teken vare på på Galteland og har fått namnet sitt derifrå. Dei eldste skriftene om steinen seier at han var vendt mot søraust og at han stod midt i ein ring med åtte steinar. Steinen er datert til ca. 1016 på grunn av innskrifta. Den er truleg den eldste runesteinen i landet som omtaler kristendomen.  
[[Fil:Galteland-steinen Verksmoen Evje etterligning 120913 .JPG|thumb|Etterlikning av [[Galtelandsteinen]]. Kopien er sett opp på [[Verksmoen]] ([[Listeinsmoen]]) i [[Evje]], om lag på same staden som ein trur steinen opprinneleg stod frå ca år 1016 til ca år 1750. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]
'''Galtelandsteinen''' er ein meterhøg runestein som stod i [[Rosseland]] mark på Evje i 700 år. Ein trur at han stod ved ein av haugane i dette gravfeltet frå folkevandringstida. Dei eldste skriftene om steinen seier at han var vendt mot søraust og at han stod midt i ein ring med åtte steinar. Han var 6½ fot høg, 1½ fot brei ved rota og 7 tommar i toppen. Steinen er datert til ca. 1016 på grunn av innskrifta. Den er truleg den eldste runesteinen i landet som omtaler kristendomen.  


Originalen er i dag på Universitetets oldsakssamling i Oslo. Med bidrag frå [[Evje og Hornnes Sparebank]], [[Evje og Hornnes Folkeakademi]], [[Evje og Hornnes Mållag]], [[Hornnes Kvinne og Familielag]], [[Evje Bondekvinnelag]] og [[Forsvarets Pensjonistforening]] vart gravfeltet sett i stand som [[Evje og Hornnes kommune]] sin tusenårsstad, Tusenårsparken. [[Evje og Hornnes sogelag]] gav ein kopi av steinen til parken.  
Steinen blei teken ned ca år 1750 og frakta til garden [[Galteland]], der han blei sett opp på [[Galteland (Evje og Hornnes gnr. 50 bnr. 2)|bruk nr. 2]]. Seinare, i 1855, vart steinen slegen i sund i sju delar, som blei murde inn i ein skorstein på garden.


Runesteinen har denne teksten: ''Arnstein reiste denne steinen etter Bjor, son sin. Han døyde i Hæren da Knut gjekk til åtak på England. Knut den mektige hadde ute Leidang fra Agder i 1016). Det er berre ein gud.''
I 1875 kom steinen i sju delar til Universitetet si Oldsaksamling i Oslo. I dag er han restaurert ut frå desse sju delane, og er utstilt i Historisk museum i Oslo.
 
Med bidrag frå [[Evje og Hornnes Sparebank]], [[Evje og Hornnes Folkeakademi]], [[Evje og Hornnes Mållag]], [[Hornnes Kvinne og Familielag]], [[Evje Bondekvinnelag]] og [[Forsvarets Pensjonistforening]] vart gravfeltet sett i stand som [[Evje og Hornnes kommune]] sin tusenårsstad, Tusenårsparken. [[Evje og Hornnes sogelag]] gav ein kopi av steinen til parken.
 
Runesteinen har denne teksten:  
:arn (stin) risti þi(na) iftir bior (s)un sin (sa uar)tuþr iliþi þ(a)s knursoti iklat inis ko(þ)
 
På moderne norsk  blir dette:
''Arnstein reiste denne steinen etter Bjor, son sin. Han døyde i Hæren da Knut gjekk til åtak på England. Det er berre ein gud.''
 
Innskrifta syner truleg til Knut den mektiges invasjon i England i 1015/16. Siste del vitnar om kristen påverknad i indre Agder før Olav den heilage si tid.
 
[[Arnstein]] har gjeve namn til årsskriftet for [[Evje og Hornnes Sogelag]].


==Kjelder==
==Kjelder==
*[[Bernt Gautestad]]: ''Galtelandsteinen var ikkje eit spleiselag''. Artikkel i [[Setesdølen nr. 78, 2002]] side 2
*[[Bernt Gautestad]]: ''Galtelandsteinen var ikkje eit spleiselag''. Artikkel i [[Setesdølen nr. 78, 2002]] side 2
*[http://digitaltmuseum.no/things/kopi-av-runestein-galtelandssteinen/FMU-KM/FMU.302221 Omtale med bilde hos digitaltmuseum.no]
*[http://digitaltmuseum.no/things/kopi-av-runestein-galtelandssteinen/FMU-KM/FMU.302221 Omtale med bilde hos digitaltmuseum.no]
*[https://no.wikipedia.org/wiki/Galtelandsteinen Galtelandsteinen på norsk Wikipedia]
*[[Torgrim Dåsnes]], ''Bautaen over Bjor Arnsteinson frå Evje'', artikkel i [[Jol i Setesdal]], 1991, s. 23-25
== Eksterne lenker ==
*[https://opplevevje.no/galtelandsteinen-historisk-sus-ved-fennefossen/ Artikkel om Galtelandsteinen på OpplevEvje.no]
==Bilder==
<gallery>
Fil:Galtelandsteinen.jpg|Galtelandsteinen.{{byline|Reidar Tveito}}
Fil:Galteland-steinen Verksmoen Evje etterligning 120913 .JPG|Etterlikning av [[Galtelandsteinen]]. Kopien er sett opp på [[Verksmoen]] ([[Listeinsmoen]]) i [[Evje]], om lag på same staden som ein trur steinen opprinneleg stod frå ca år 1016 til ca år 1750. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}
Fil:Galtelandsteinen 2.jpg|Kopi av Galtelandsteinen står midt i Tusenårsparken på [[Verksmoen]], ikkje langt frå [[Fennefossen]].{{byline|[[Reidar Tveito]]}}
Fil:Galtelandsteinen sju deler.jpg|Dei opprinnelege sju delane av Galtelandsteinen som ein fann på Galteland. {{Byline|Faksimile frå omslaget til [[Arnstein]]}}
Fil:Galtelandsteinen restaurert.jpg|Galtelandsteinen i restaurert form slik ein kan sjå han på Historisk museum i Oslo. {{Byline|Faksimile frå omslaget til [[Arnstein]]}}
</gallery>


[[Kategori:Evje og Hornnes]]
[[Kategori:Kulturminner i Evje og Hornnes]]
[[Kategori:Historie]]
[[Kategori:Runesteiner]]

Siste versjonen frå 18. januar 2020 kl. 14:21

Etterlikning av Galtelandsteinen. Kopien er sett opp på Verksmoen (Listeinsmoen) i Evje, om lag på same staden som ein trur steinen opprinneleg stod frå ca år 1016 til ca år 1750.

Galtelandsteinen er ein meterhøg runestein som stod i Rosseland mark på Evje i 700 år. Ein trur at han stod ved ein av haugane i dette gravfeltet frå folkevandringstida. Dei eldste skriftene om steinen seier at han var vendt mot søraust og at han stod midt i ein ring med åtte steinar. Han var 6½ fot høg, 1½ fot brei ved rota og 7 tommar i toppen. Steinen er datert til ca. 1016 på grunn av innskrifta. Den er truleg den eldste runesteinen i landet som omtaler kristendomen.

Steinen blei teken ned ca år 1750 og frakta til garden Galteland, der han blei sett opp på bruk nr. 2. Seinare, i 1855, vart steinen slegen i sund i sju delar, som blei murde inn i ein skorstein på garden.

I 1875 kom steinen i sju delar til Universitetet si Oldsaksamling i Oslo. I dag er han restaurert ut frå desse sju delane, og er utstilt i Historisk museum i Oslo.

Med bidrag frå Evje og Hornnes Sparebank, Evje og Hornnes Folkeakademi, Evje og Hornnes Mållag, Hornnes Kvinne og Familielag, Evje Bondekvinnelag og Forsvarets Pensjonistforening vart gravfeltet sett i stand som Evje og Hornnes kommune sin tusenårsstad, Tusenårsparken. Evje og Hornnes sogelag gav ein kopi av steinen til parken.

Runesteinen har denne teksten:

arn (stin) risti þi(na) iftir bior (s)un sin (sa uar)tuþr iliþi þ(a)s knursoti iklat inis ko(þ)

På moderne norsk blir dette: Arnstein reiste denne steinen etter Bjor, son sin. Han døyde i Hæren da Knut gjekk til åtak på England. Det er berre ein gud.

Innskrifta syner truleg til Knut den mektiges invasjon i England i 1015/16. Siste del vitnar om kristen påverknad i indre Agder før Olav den heilage si tid.

Arnstein har gjeve namn til årsskriftet for Evje og Hornnes Sogelag.

Kjelder

Eksterne lenker

Bilder