Galtelandsteinen: Skilnad mellom versjonar

Frå Setesdalswiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Geir Daasvatn (diskusjon | bidrag)
s Lenkefiks
Geir Daasvatn (diskusjon | bidrag)
s Småpuss
 
(14 mellomversjonar av den same brukaren er ikkje viste)
Line 1: Line 1:
[[Fil:Galteland-steinen Verksmoen Evje etterligning 120913 .JPG|thumb|Etterlikning av [[Galtelandsteinen]]. Kopien er sett opp på [[Verksmoen]] ([[Listeinsmoen]]) i [[Evje]], om lag på same staden som ein trur steinen opprinneleg stod frå ca år 1016 til ca år 1750. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]
[[Fil:Galteland-steinen Verksmoen Evje etterligning 120913 .JPG|thumb|Etterlikning av [[Galtelandsteinen]]. Kopien er sett opp på [[Verksmoen]] ([[Listeinsmoen]]) i [[Evje]], om lag på same staden som ein trur steinen opprinneleg stod frå ca år 1016 til ca år 1750. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]
'''Galtelandsteinen''' er ein meterhøg runestein som stod [[Rosseland]] på Evje i 700 år. Ein trur at han stod ved ein av haugane i dette gravfeltet frå folkevandringstida. Dei eldste skriftene om steinen seier at han var vendt mot søraust og at han stod midt i ein ring med åtte steinar. Han var 6½ fot høg, 1½ fot brei ved rota og 7 tommar i toppen. Steinen er datert til ca. 1016 på grunn av innskrifta. Den er truleg den eldste runesteinen i landet som omtaler kristendomen.  
'''Galtelandsteinen''' er ein meterhøg runestein som stod i [[Rosseland]] mark på Evje i 700 år. Ein trur at han stod ved ein av haugane i dette gravfeltet frå folkevandringstida. Dei eldste skriftene om steinen seier at han var vendt mot søraust og at han stod midt i ein ring med åtte steinar. Han var 6½ fot høg, 1½ fot brei ved rota og 7 tommar i toppen. Steinen er datert til ca. 1016 på grunn av innskrifta. Den er truleg den eldste runesteinen i landet som omtaler kristendomen.  


Steinen blei teken ned ca år 1750 og frakta til garden [[Galteland]], der han blei sett opp på bruk nr. 2. Seinare, i 1855, vart steinen slegen i sund i sju delar, som blei murde inn i ein skorstein på garden.
Steinen blei teken ned ca år 1750 og frakta til garden [[Galteland]], der han blei sett opp på [[Galteland (Evje og Hornnes gnr. 50 bnr. 2)|bruk nr. 2]]. Seinare, i 1855, vart steinen slegen i sund i sju delar, som blei murde inn i ein skorstein på garden.


I 1875 kom steinen i sju delar til Universitetet si Oldsaksamling i Oslo. I dag er han restaurert ut frå desse sju delane, og er utstilt i Historisk museum i Oslo.  
I 1875 kom steinen i sju delar til Universitetet si Oldsaksamling i Oslo. I dag er han restaurert ut frå desse sju delane, og er utstilt i Historisk museum i Oslo.  
Line 14: Line 14:
''Arnstein reiste denne steinen etter Bjor, son sin. Han døyde i Hæren da Knut gjekk til åtak på England.  Det er berre ein gud.''
''Arnstein reiste denne steinen etter Bjor, son sin. Han døyde i Hæren da Knut gjekk til åtak på England.  Det er berre ein gud.''


Innskriften henviser antakelig på Knut den mektiges invasjon i England i 1015/16. Siste del vitner om kristen innflytelse i indre Agder før Olav den helliges tid.
Innskrifta syner truleg til Knut den mektiges invasjon i England i 1015/16. Siste del vitnar om kristen påverknad i indre Agder før Olav den heilage si tid.


[[Arnstein]] har gitt navn til årsskriftet for [[Evje og Hornnes Sogelag]].
[[Arnstein]] har gjeve namn til årsskriftet for [[Evje og Hornnes Sogelag]].


==Kjelder==
==Kjelder==
Line 23: Line 23:
*[https://no.wikipedia.org/wiki/Galtelandsteinen Galtelandsteinen på norsk Wikipedia]
*[https://no.wikipedia.org/wiki/Galtelandsteinen Galtelandsteinen på norsk Wikipedia]
*[[Torgrim Dåsnes]], ''Bautaen over Bjor Arnsteinson frå Evje'', artikkel i [[Jol i Setesdal]], 1991, s. 23-25
*[[Torgrim Dåsnes]], ''Bautaen over Bjor Arnsteinson frå Evje'', artikkel i [[Jol i Setesdal]], 1991, s. 23-25
== Eksterne lenker ==
*[https://opplevevje.no/galtelandsteinen-historisk-sus-ved-fennefossen/ Artikkel om Galtelandsteinen på OpplevEvje.no]


==Bilder==
==Bilder==
Line 29: Line 32:
Fil:Galteland-steinen Verksmoen Evje etterligning 120913 .JPG|Etterlikning av [[Galtelandsteinen]]. Kopien er sett opp på [[Verksmoen]] ([[Listeinsmoen]]) i [[Evje]], om lag på same staden som ein trur steinen opprinneleg stod frå ca år 1016 til ca år 1750. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}
Fil:Galteland-steinen Verksmoen Evje etterligning 120913 .JPG|Etterlikning av [[Galtelandsteinen]]. Kopien er sett opp på [[Verksmoen]] ([[Listeinsmoen]]) i [[Evje]], om lag på same staden som ein trur steinen opprinneleg stod frå ca år 1016 til ca år 1750. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}
Fil:Galtelandsteinen 2.jpg|Kopi av Galtelandsteinen står midt i Tusenårsparken på [[Verksmoen]], ikkje langt frå [[Fennefossen]].{{byline|[[Reidar Tveito]]}}
Fil:Galtelandsteinen 2.jpg|Kopi av Galtelandsteinen står midt i Tusenårsparken på [[Verksmoen]], ikkje langt frå [[Fennefossen]].{{byline|[[Reidar Tveito]]}}
Fil:Galtelandsteinen sju deler.jpg|Dei opprinnelege sju delane av Galtelandsteinen som ein fann på Galteland. {{Byline|Faksimile frå omslaget til [[Arnstein]]}}
Fil:Galtelandsteinen restaurert.jpg|Galtelandsteinen i restaurert form slik ein kan sjå han på Historisk museum i Oslo. {{Byline|Faksimile frå omslaget til [[Arnstein]]}}
</gallery>
</gallery>


[[Kategori:Evje og Hornnes]]
[[Kategori:Kulturminner i Evje og Hornnes]]
[[Kategori:Historie]]
[[Kategori:Runesteiner]]

Siste versjonen frå 18. januar 2020 kl. 14:21

Etterlikning av Galtelandsteinen. Kopien er sett opp på Verksmoen (Listeinsmoen) i Evje, om lag på same staden som ein trur steinen opprinneleg stod frå ca år 1016 til ca år 1750.

Galtelandsteinen er ein meterhøg runestein som stod i Rosseland mark på Evje i 700 år. Ein trur at han stod ved ein av haugane i dette gravfeltet frå folkevandringstida. Dei eldste skriftene om steinen seier at han var vendt mot søraust og at han stod midt i ein ring med åtte steinar. Han var 6½ fot høg, 1½ fot brei ved rota og 7 tommar i toppen. Steinen er datert til ca. 1016 på grunn av innskrifta. Den er truleg den eldste runesteinen i landet som omtaler kristendomen.

Steinen blei teken ned ca år 1750 og frakta til garden Galteland, der han blei sett opp på bruk nr. 2. Seinare, i 1855, vart steinen slegen i sund i sju delar, som blei murde inn i ein skorstein på garden.

I 1875 kom steinen i sju delar til Universitetet si Oldsaksamling i Oslo. I dag er han restaurert ut frå desse sju delane, og er utstilt i Historisk museum i Oslo.

Med bidrag frå Evje og Hornnes Sparebank, Evje og Hornnes Folkeakademi, Evje og Hornnes Mållag, Hornnes Kvinne og Familielag, Evje Bondekvinnelag og Forsvarets Pensjonistforening vart gravfeltet sett i stand som Evje og Hornnes kommune sin tusenårsstad, Tusenårsparken. Evje og Hornnes sogelag gav ein kopi av steinen til parken.

Runesteinen har denne teksten:

arn (stin) risti þi(na) iftir bior (s)un sin (sa uar)tuþr iliþi þ(a)s knursoti iklat inis ko(þ)

På moderne norsk blir dette: Arnstein reiste denne steinen etter Bjor, son sin. Han døyde i Hæren da Knut gjekk til åtak på England. Det er berre ein gud.

Innskrifta syner truleg til Knut den mektiges invasjon i England i 1015/16. Siste del vitnar om kristen påverknad i indre Agder før Olav den heilage si tid.

Arnstein har gjeve namn til årsskriftet for Evje og Hornnes Sogelag.

Kjelder

Eksterne lenker

Bilder