Senumsundet: Skilnad mellom versjonar

Frå Setesdalswiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Reidar T (diskusjon | bidrag)
s kategoritillegg
Reidar T (diskusjon | bidrag)
s omskriving og utfylling av innhold
Line 2: Line 2:
[[Fil:Senumsferja 1960.jpg|thumb|Senumsferja omkring 1960. I framgrunnen litt av ei jarnbanevogn.{{byline|[[Karl Johan Alværn]]}}]]
[[Fil:Senumsferja 1960.jpg|thumb|Senumsferja omkring 1960. I framgrunnen litt av ei jarnbanevogn.{{byline|[[Karl Johan Alværn]]}}]]
'''Senumsundet''' er eit sund lengst sør i [[Byglandsfjorden]]. Sundet er 140 meter breitt, og [[Senumsund bru]] går over sundet. På austsida av sundet bygde [[Byglandsfjord Båtforening]]  båtplassar i 1980. Isgangen i april 2011 reiv med seg akterfortøyningane for 61 båtar.
'''Senumsundet''' er eit sund lengst sør i [[Byglandsfjorden]]. Sundet er 140 meter breitt, og [[Senumsund bru]] går over sundet. På austsida av sundet bygde [[Byglandsfjord Båtforening]]  båtplassar i 1980. Isgangen i april 2011 reiv med seg akterfortøyningane for 61 båtar.
== Gamal ferdselsveg ==
I [[Setesdal]] var ein avhengig av å få tilført dansk matkorn. [[Otra]] vart nytta til frakt der elva var lageleg til det, men Otra har mange større og mindre fossefall der frakta laut foregå over land. Ikring år 1800 var det ein dugande stiftsmann i Kristiansand Stift som ville betra livsvilkåra for setesdølane, ved å byggje vegar framom fossane. Vegen frå [[Fennefoss]] til [[Senum]] vart ferdig i 1804, og dette var den fyrste køyrevegen i indre Agder. I 1840 vart det bygd køyreveg mellom Kristiansand og [[Valle]], men i området her gjekk denne vegen på austsida av dalføret. Difor var det naudsynt med ferje over Otra i Senumsund, eller Ferjesundet som det og vert kalla. 


Senumsundet vert også kalla for Ferjesundet avdi ein her har frakta folk og gods over fjorden i uminnelege tider. På [[Gullsmedmoen]] hadde nokre som levebrød sommarstid med å frakte reisande oppetter fjorden til [[Storestraumen]]. Her vart dei store båtane dregne over land for så å frakte vidare opp mot Ose, og heilt mot Granheim om elva var lageleg. Dampbåten [[Dølen]] hadde også sitt utgangspunkt frå Gullsmedmoen fram til [[Setesdalsbanen]] vart opna i 1896.
Senumsundet vert også kalla for Ferjesundet avdi ein her har frakta folk og gods over fjorden i uminnelege tider. På [[Gullsmedmoen]] hadde nokre som levebrød sommarstid med å frakte reisande oppetter fjorden til [[Storestraumen]]. Her vart dei store båtane dregne over land for så å frakte vidare opp mot Ose, og heilt mot Granheim om elva var lageleg. Dampbåten [[Dølen]] hadde også sitt utgangspunkt frå Gullsmedmoen fram til [[Setesdalsbanen]] vart opna i 1896.

Versjonen frå 19. mai 2011 kl. 10:03

Senumsundet april 2011 (utsikt nordover), då isen tok fortøyningane til Byglandsfjord Båtforening
Senumsferja omkring 1960. I framgrunnen litt av ei jarnbanevogn.

Senumsundet er eit sund lengst sør i Byglandsfjorden. Sundet er 140 meter breitt, og Senumsund bru går over sundet. På austsida av sundet bygde Byglandsfjord Båtforening båtplassar i 1980. Isgangen i april 2011 reiv med seg akterfortøyningane for 61 båtar.


Gamal ferdselsveg

I Setesdal var ein avhengig av å få tilført dansk matkorn. Otra vart nytta til frakt der elva var lageleg til det, men Otra har mange større og mindre fossefall der frakta laut foregå over land. Ikring år 1800 var det ein dugande stiftsmann i Kristiansand Stift som ville betra livsvilkåra for setesdølane, ved å byggje vegar framom fossane. Vegen frå Fennefoss til Senum vart ferdig i 1804, og dette var den fyrste køyrevegen i indre Agder. I 1840 vart det bygd køyreveg mellom Kristiansand og Valle, men i området her gjekk denne vegen på austsida av dalføret. Difor var det naudsynt med ferje over Otra i Senumsund, eller Ferjesundet som det og vert kalla.

Senumsundet vert også kalla for Ferjesundet avdi ein her har frakta folk og gods over fjorden i uminnelege tider. På Gullsmedmoen hadde nokre som levebrød sommarstid med å frakte reisande oppetter fjorden til Storestraumen. Her vart dei store båtane dregne over land for så å frakte vidare opp mot Ose, og heilt mot Granheim om elva var lageleg. Dampbåten Dølen hadde også sitt utgangspunkt frå Gullsmedmoen fram til Setesdalsbanen vart opna i 1896.

Det vart anlagt kjerreveg opp til Valle på 1850-talet, og sidan vegen gjekk på austsida mellom Evje og Bygland, var det allikevel naudsynt med ferje over Senumsund. Desse svære båtane vart rodd med handemakt. Etter siste krig fekk ein ei motorisera ferje som drog seg over sundet etter ein wire. Denne kunne take store køyretøy og vart avløyst av ei bru etter 1965. Restar etter Ferjehytta, der ferjemannen budde når han hadde vakt, kan ein ennå sjå på Senumsida.


Kjelde

Kart

<googlemap version="0.9" lat="58.664085" lon="7.807503" type="terrain" zoom="13" width="400"> </googlemap>