Hopp til innhald

Riksvei 9: Skilnad mellom versjonar

Frå Setesdalswiki
Helland (diskusjon | bidrag)
s Importerte 99 revisjoner: fra wikipedia
 
Helland (diskusjon | bidrag)
Inkje endringssamandrag
Line 1: Line 1:
{{Infoboks norsk vei
'''Riksvei 9''' ('''Rv9''') kalles gjerne Setesdalsveien og er hovedfartsåren gjennom [[Setesdal]]. Den går fra [[Kristiansand]] i sør, gjennom Setesdal til [[Haukeligrend]] i [[Telemark]] i nord hvor den møter [[:no:E134|E134]]. Veien går gjennom [[Vest-Agder|Vest-]] og [[Aust-Agder]] fylker. Den går via [[Mosby]], [[Homstean,]] [[Skarpengland]], [[Hægeland]], [[Hornesund]], [[Hornnes]], [[Evje i Aust-Agder|Evje]], [[Byglandsfjord]], [[Bygland]], [[Ose]], [[Hylestad]], [[Valle]], [[Flateland]], [[Rygnestad]], [[Bykle]], [[Hovden i Setesdal|Hovden]] og [[Bjåen]] til [[Haukeli]]. Veien fikk status som [[stamvei]] i 2003.
| logo = [[Fil:Stamvei 9.svg|100px|Stamvei 9 logo]]
| bilde =
| lengde = 235,7 km
| strekning = [[Haukeli]] – [[Kristiansand]]
| tilstøtende = {{stamvei|E18}} {{stamvei|E39}} {{stamvei|E134}}
| status = [[stamvei]]
| kvalitet =
| bomveier = 2
| restriksjon = Kolonnekjøring om vinteren
| restriksted = [[Haukeli]] – [[Hovden]]
| comcat =
}}
'''Riksvei 9''' ('''Rv9''') kalles gjerne Setesdalsveien og er hovedfartsåren gjennom [[Setesdal]]. Den går fra [[Kristiansand]] i sør, gjennom Setesdal til [[Haukeligrend]] i [[Telemark]] i nord hvor den møter [[E134]]. Veien går gjennom [[Vest-Agder|Vest-]] og [[Aust-Agder]] fylker. Den går via [[Mosby]], [[Homstean,]] [[Skarpengland]], [[Hægeland]], [[Hornesund]], [[Hornnes]], [[Evje i Aust-Agder|Evje]], [[Byglandsfjord]], [[Bygland]], [[Ose]], [[Hylestad]], [[Valle]], [[Flateland]], [[Rygnestad]], [[Bykle]], [[Hovden i Setesdal|Hovden]] og [[Bjåen]] til [[Haukeli]]. Veien fikk status som [[stamvei]] i [[2003]].


Veiens lengde er 235,7 km, hvorav 45,1 km i Vest-Agder, 175 km i Aust-Agder og 15,6 km i Telemark.
Veiens lengde er 235,7 km, hvorav 45,1 km i Vest-Agder, 175 km i Aust-Agder og 15,6 km i Telemark.
Line 19: Line 6:
Setesdal har til alle tider vært vanskelig tilgjengelig. Folk og fe måtte i tidligere tider ta seg over fjellet fra [[Fyresdal]] og Mo i øst, fra [[Vinje]] i nord, fra [[Suldal]], [[Lyse]] eller [[Sirdal]] i vest. Den såkalte [[Bispeveien]] gikk fra Fyresdal til Valle i Setesdal over heiedalføret [[finndalen i Valle|Finndalen]].  
Setesdal har til alle tider vært vanskelig tilgjengelig. Folk og fe måtte i tidligere tider ta seg over fjellet fra [[Fyresdal]] og Mo i øst, fra [[Vinje]] i nord, fra [[Suldal]], [[Lyse]] eller [[Sirdal]] i vest. Den såkalte [[Bispeveien]] gikk fra Fyresdal til Valle i Setesdal over heiedalføret [[finndalen i Valle|Finndalen]].  


Det ble anlagt postvei fra sør i [[1840]]. Fra [[1867]] til [[1879]] ble veianlegget ført fra Valle til Bykle. I [[1936]] var veien kommet frem til Bjåen, vel tre mil nord for Bykle kirke. Først etter andre verdenskrig ble veien bygd videre nordover til [[Grungedal]] i Telemark.
Det ble anlagt postvei fra sør i 1840. Fra 1867 til 1879 ble veianlegget ført fra Valle til Bykle. I 1936 var veien kommet frem til Bjåen, vel tre mil nord for Bykle kirke. Først etter andre verdenskrig ble veien bygd videre nordover til [[Grungedal]] i Telemark.


Om to av de mest kritiske punktene underveis snakker folk fremdeles. Det verste var [[Fånekleivtunnelen|Fånekleivi]] øst for [[Byglandsfjorden]], ca 5 km sørfor Bygland, men [[Byklestigen]] sør for kirkebygda i Bykle lå ikke langt etter. Dagens veitrasé går i tunnel på 611 meter gjennom [[Fånefjelltunnelen|Fånefjell]].
Om to av de mest kritiske punktene underveis snakker folk fremdeles. Det verste var [[Fånekleivtunnelen|Fånekleivi]] øst for [[Byglandsfjorden]], ca 5 km sørfor Bygland, men [[Byklestigen]] sør for kirkebygda i Bykle lå ikke langt etter. Dagens veitrasé går i tunnel på 611 meter gjennom [[Fånefjelltunnelen|Fånefjell]].
Line 27: Line 14:
Også på dette punktet går dagens vei i tunnel.
Også på dette punktet går dagens vei i tunnel.


<!--
== Kommuner og knutepunkter ==
== Kommuner og knutepunkter ==


Line 107: Line 95:
*{{Avgift}} Bomstasjon [[Setedalsveien]], bare i retning sentrum
*{{Avgift}} Bomstasjon [[Setedalsveien]], bare i retning sentrum
*{{rundkjøring}} {{stamvei|E18}} {{riksvei|471}} Vesterveien, [[Roligheden]]
*{{rundkjøring}} {{stamvei|E18}} {{riksvei|471}} Vesterveien, [[Roligheden]]
-->


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
* [http://geoweb.no/veibok/docs/ruter/route017.pdf NAFs Vegbok: Kristiansand &ndash; Bygland &ndash; Haukeli] «Setesdal» vegrute R9: ''Fra Christian IVs by Kristiansand oppover Setesdal til Bykleheia og det værharde Haukelifjell.''
* [http://geoweb.no/veibok/docs/ruter/route017.pdf NAFs Vegbok: Kristiansand &ndash; Bygland &ndash; Haukeli] «Setesdal» vegrute R9: ''Fra Christian IVs by Kristiansand oppover Setesdal til Bykleheia og det værharde Haukelifjell.''
{{Trafikkinformasjon|Rv|9}}
{{stamveier}}


{{DEFAULTSORT:Riksvei 009}}
{{DEFAULTSORT:Riksvei 009}}

Versjonen frå 9. mai 2009 kl. 17:26

Riksvei 9 (Rv9) kalles gjerne Setesdalsveien og er hovedfartsåren gjennom Setesdal. Den går fra Kristiansand i sør, gjennom Setesdal til Haukeligrend i Telemark i nord hvor den møter E134. Veien går gjennom Vest- og Aust-Agder fylker. Den går via Mosby, Homstean, Skarpengland, Hægeland, Hornesund, Hornnes, Evje, Byglandsfjord, Bygland, Ose, Hylestad, Valle, Flateland, Rygnestad, Bykle, Hovden og Bjåen til Haukeli. Veien fikk status som stamvei i 2003.

Veiens lengde er 235,7 km, hvorav 45,1 km i Vest-Agder, 175 km i Aust-Agder og 15,6 km i Telemark.

Historikk

Setesdal har til alle tider vært vanskelig tilgjengelig. Folk og fe måtte i tidligere tider ta seg over fjellet fra Fyresdal og Mo i øst, fra Vinje i nord, fra Suldal, Lyse eller Sirdal i vest. Den såkalte Bispeveien gikk fra Fyresdal til Valle i Setesdal over heiedalføret Finndalen.

Det ble anlagt postvei fra sør i 1840. Fra 1867 til 1879 ble veianlegget ført fra Valle til Bykle. I 1936 var veien kommet frem til Bjåen, vel tre mil nord for Bykle kirke. Først etter andre verdenskrig ble veien bygd videre nordover til Grungedal i Telemark.

Om to av de mest kritiske punktene underveis snakker folk fremdeles. Det verste var Fånekleivi øst for Byglandsfjorden, ca 5 km sørfor Bygland, men Byklestigen sør for kirkebygda i Bykle lå ikke langt etter. Dagens veitrasé går i tunnel på 611 meter gjennom Fånefjell.

Ved Byklestigen stuper fjellet bratt ned i Otra. En smal trappevei førte opp fjellsiden. På toppen av stigen går veien langs et svaberg hvor det var lagt opp feste av stein og torv. Det var mulig å kjøre med slede om vinteren og kløvhest om vinteren. Men begge deler var vanskelig og kunne være farlig. Vinterstid måtte hestene hjelpes av folk når det var is og hålke. To mann holdt i hesten foran og én mann gikk bak og støttet.

Også på dette punktet går dagens vei i tunnel.


Eksterne lenker