Ferdinand Seippel: Skilnad mellom versjonar
Litt mer om familiens Seippels opphold i Setesdal og referanser |
s Liten rettelse i referansene |
||
| Line 6: | Line 6: | ||
I 1844 fikk Seippel i oppdrag av Reinhardt å sette i gang gruvedrift i Straumsheia ved [[Straumsfjorden]] i [[Valle]] og et tilhørende smelteverk i [[Åraksbø]], under navnet [[Det Sæthersdalske Kobberværk]].<ref>[[Bjarne Nordgarden]], ''Det Sæthersdalske Kobberværk - et 150-års minne'', artikkel i [[Jol i Setesdal]], 1998, s. 7</ref> Det oppstod den reneste klondykestemning i Åraksbø. Men alt etter et par års drift meldte problemene seg, og i 1850 var driften så godt som slutt.<ref>[[Johan Christian Frøstrup]] m.fl., ''[[Vandringer i Setesdal Austhei 2014]], Friluftsforlaget, 2014, s. 324-325</ref> I 1860 ble Det Sæthersdalske Kobberverk slått konkurs. Seippel fikk ikke mye hederlig omtale i Setesdal etter gruveeventyret. Han skal ha vært en særpreget og spesiell mann på mange måter, og var kanskje ikke den rette mann til å administrere et gruveanlegg. | I 1844 fikk Seippel i oppdrag av Reinhardt å sette i gang gruvedrift i Straumsheia ved [[Straumsfjorden]] i [[Valle]] og et tilhørende smelteverk i [[Åraksbø]], under navnet [[Det Sæthersdalske Kobberværk]].<ref>[[Bjarne Nordgarden]], ''Det Sæthersdalske Kobberværk - et 150-års minne'', artikkel i [[Jol i Setesdal]], 1998, s. 7</ref> Det oppstod den reneste klondykestemning i Åraksbø. Men alt etter et par års drift meldte problemene seg, og i 1850 var driften så godt som slutt.<ref>[[Johan Christian Frøstrup]] m.fl., ''[[Vandringer i Setesdal Austhei 2014]], Friluftsforlaget, 2014, s. 324-325</ref> I 1860 ble Det Sæthersdalske Kobberverk slått konkurs. Seippel fikk ikke mye hederlig omtale i Setesdal etter gruveeventyret. Han skal ha vært en særpreget og spesiell mann på mange måter, og var kanskje ikke den rette mann til å administrere et gruveanlegg. | ||
Da smelteverket i Åraksbø ble nedlagt, flyttet Seippel kontorbygningen til en gård han i 1858 kjøpte på [[Frøysnes]] for lånte penger. Her ble familien værende til 1883. Seippel livnærte seg som bonde, selv om det var tjenestefolk som utførte gårdsarbeidet, og en stund som landhandler og losjivert. Men årene i Setesdal ble alt annet enn lykkelige. Uhell fulgte familien både med barna og budskapen på gården. Den økonomiske situasjonen var elendig i alle årene familien bodde i Setesdal. Etter 25 år på Frøysnes var gjelden på gården blitt så stor at den måtte selges. Seippel avviklet alt og familien flyttet fra Setesdal.<ref>Uppstad, ''Litt om setesdølen Seippel'', s. 36</ref> | Da smelteverket i Åraksbø ble nedlagt, flyttet Seippel kontorbygningen til en gård han i 1858 kjøpte på [[Frøysnes]] for lånte penger. Her ble familien værende til 1883. Seippel livnærte seg som bonde, selv om det var tjenestefolk som utførte gårdsarbeidet, og en stund som landhandler og losjivert. Men årene i Setesdal ble alt annet enn lykkelige. Uhell fulgte familien både med barna og budskapen på gården. Den økonomiske situasjonen var elendig i alle årene familien bodde i Setesdal. Etter 25 år på Frøysnes var gjelden på gården blitt så stor at den måtte selges. Seippel avviklet alt og familien flyttet fra Setesdal.<ref>Uppstad, ''Litt om setesdølen Alexander Seippel'', s. 36</ref> | ||
Senere ble huset doktorbolig, der bl.a. Hans E. Kinck vokste opp.<ref>Nordgarden, ''Det Sæthersdalske Kobberværk'', s. 8</ref> | Senere ble huset doktorbolig, der bl.a. Hans E. Kinck vokste opp.<ref>Nordgarden, ''Det Sæthersdalske Kobberværk'', s. 8</ref> | ||
Versjonen frå 3. januar 2015 kl. 12:33
| Ferdinand Seippel | ||
|---|---|---|
| Født: | 1814 | |
| Død: | 1887 (alder 72–73) | |
Fedor Ferdinand August Leopold Seippel (fødd 1814 i Tyskland, død 1887 i Kristiansand), var kjøpmann og visekonsul i Kristiansand, men bodde også en lengre periode av livet på Frøysnes i Bygland. Seippel var gift med Camilla Adelaide Knudsen fra Kristiansand. Ekteparet hadde flere barn, bl.a. Alexander Seippel (1851 - 1938), den kanskje største bibeloversetteren landet har hatt.
Ferdinand Seippel var opprinnelig kommet fra Schmalkalden i Thüringen i Tyskland. Han kom til Kristiansand i ung alder, til en annen tysker som var mannen til mosteren hans, kjøpmannen Gottlob Ferdinand Reinhardt. Familien Reinhardt tok seg av Ferdinand, og han vokste opp og gikk på skole i Kristiansand. Men uhell syntes å følge ham på flere måter. Han fikk et barn utenfor ekteskap. Men det skal ha dødd som spebarn.[1] Han drev også vinforretning. Denne skal ha gått konkurs i 1858.[2] Han lånte penger for å satse på skipsfart, men skal ha gått konkurs der også.[3]
I 1844 fikk Seippel i oppdrag av Reinhardt å sette i gang gruvedrift i Straumsheia ved Straumsfjorden i Valle og et tilhørende smelteverk i Åraksbø, under navnet Det Sæthersdalske Kobberværk.[4] Det oppstod den reneste klondykestemning i Åraksbø. Men alt etter et par års drift meldte problemene seg, og i 1850 var driften så godt som slutt.[5] I 1860 ble Det Sæthersdalske Kobberverk slått konkurs. Seippel fikk ikke mye hederlig omtale i Setesdal etter gruveeventyret. Han skal ha vært en særpreget og spesiell mann på mange måter, og var kanskje ikke den rette mann til å administrere et gruveanlegg.
Da smelteverket i Åraksbø ble nedlagt, flyttet Seippel kontorbygningen til en gård han i 1858 kjøpte på Frøysnes for lånte penger. Her ble familien værende til 1883. Seippel livnærte seg som bonde, selv om det var tjenestefolk som utførte gårdsarbeidet, og en stund som landhandler og losjivert. Men årene i Setesdal ble alt annet enn lykkelige. Uhell fulgte familien både med barna og budskapen på gården. Den økonomiske situasjonen var elendig i alle årene familien bodde i Setesdal. Etter 25 år på Frøysnes var gjelden på gården blitt så stor at den måtte selges. Seippel avviklet alt og familien flyttet fra Setesdal.[6]
Senere ble huset doktorbolig, der bl.a. Hans E. Kinck vokste opp.[7]
Referanser
- ↑ Torleif Uppstad, Litt om setesdølen Alexander Seippel, artikkel i Jol i Setesdal, 2005, s. 34
- ↑ Stephen Walton, Ei stjerne frå Setesdalen, Kronikk om Alexander Seippel i Bergens Tidende, 28. april 2002
- ↑ Uppstad, Litt om setesdølen Alexander Seippel, s. 34
- ↑ Bjarne Nordgarden, Det Sæthersdalske Kobberværk - et 150-års minne, artikkel i Jol i Setesdal, 1998, s. 7
- ↑ Johan Christian Frøstrup m.fl., Vandringer i Setesdal Austhei 2014, Friluftsforlaget, 2014, s. 324-325
- ↑ Uppstad, Litt om setesdølen Alexander Seippel, s. 36
- ↑ Nordgarden, Det Sæthersdalske Kobberværk, s. 8