Birkeland (Iveland gnr. 52): Skilnad mellom versjonar
Litt historie |
s →Historie: språkpuss |
||
| (2 mellomversjonar av den same brukaren er ikkje viste) | |||
| Line 1: | Line 1: | ||
'''Birkeland''' er ein [[Gard (matrikkelgard)|gard]] (gnr. 52) nord i [[Iveland]]. I vest grensar garden til [[Kåbuland (Iveland gnr. 51)|Kåbuland]], i nord til Åmland i [[Evje og Hornnes]], i aust til [[Gjerustad (Vegusdal)|Gjerustad]], [[Haukom Vestre (Birkenes gnr. 142)|Vestre Haukom]] og [[Katerås]] i [[Vegusdal]]. I sør ligg [[Eptevatn]]. | '''Birkeland''' er ein [[Gard (matrikkelgard)|gard]] (gnr. 52) nord i [[Iveland]]. I vest grensar garden til [[Kåbuland (Iveland gnr. 51)|Kåbuland]], i nord til [[Åmland (Evje og Hornnes gnr. 48)|Åmland]] i [[Evje og Hornnes]], i aust til [[Gjerustad (Vegusdal)|Gjerustad]], [[Haukom Vestre (Birkenes gnr. 142)|Vestre Haukom]] og [[Katerås]] i [[Vegusdal]]. I sør ligg [[Eptevatn]]. | ||
== Historie == | == Historie == | ||
| Line 6: | Line 6: | ||
Straks etter 1762 kan ein rekne med at garden blei sjølveigargods. På same tid blei garden delt i to bruk. | Straks etter 1762 kan ein rekne med at garden blei sjølveigargods. På same tid blei garden delt i to bruk. | ||
[[Evje Nikkelverk IS]] dreiv prøvedrift etter [[Nikkel|nikkel]] i skogen på Birkeland. Ei stund frå 1874 eigde også Nikkelverket bnr. 2 på Birkeland. Drifta varte utetter på 1870- og 1880-talet. Men køyringa av ertsen over heia til [[Evje]] blei for dyr. Prøvedrifta blei | [[Evje Nikkelverk IS]] dreiv prøvedrift etter [[Nikkel|nikkel]] i skogen på Birkeland. Ei stund frå 1874 eigde også Nikkelverket bnr. 2 på Birkeland. Drifta varte utetter på 1870- og 1880-talet. Men køyringa av ertsen over heia til [[Evje]] blei for dyr. Prøvedrifta blei avslutta før ordinær drift kom i gang. | ||
== Kjelder == | == Kjelder == | ||
Siste versjonen frå 25. juli 2018 kl. 09:11
Birkeland er ein gard (gnr. 52) nord i Iveland. I vest grensar garden til Kåbuland, i nord til Åmland i Evje og Hornnes, i aust til Gjerustad, Vestre Haukom og Katerås i Vegusdal. I sør ligg Eptevatn.
Historie
Garden blei truleg lagt øyde etter Svartedauden, og rydda oppatt seinare. Birkeland var benefisert Evje kyrkje. Ved kyrkjesalet i 1723 kjøpte sorenskrivar Lyth Ørum denne kyrkja. Birkeland blei med det vanleg leiglendingsgods.
Straks etter 1762 kan ein rekne med at garden blei sjølveigargods. På same tid blei garden delt i to bruk.
Evje Nikkelverk IS dreiv prøvedrift etter nikkel i skogen på Birkeland. Ei stund frå 1874 eigde også Nikkelverket bnr. 2 på Birkeland. Drifta varte utetter på 1870- og 1880-talet. Men køyringa av ertsen over heia til Evje blei for dyr. Prøvedrifta blei avslutta før ordinær drift kom i gang.
Kjelder
- Aslak Fjermedal, Iveland I - Gards- og ættesoge, 1955, side 777-786
- Kartverket.no