Hopp til innhald

Mandalselva: Skilnad mellom versjonar

Frå Setesdalswiki
Geir Daasvatn (diskusjon | bidrag)
s Ekstern lenke til bildeserie fra elva
Geir Daasvatn (diskusjon | bidrag)
s Byttet ut bildet med ett med lavere oppløsning
 
(24 mellomversjonar av den same brukaren er ikkje viste)
Line 1: Line 1:
[[Fil:Heddefoss Åseral 090715 (1)-2-2.jpg|miniatyr|høyre|Spektakulære jettegryter i Mandalselva mellom Sveindal og Kylland i Åseral. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]
[[Fil:Heddefoss Åseral 090715 (1)-2-2-3.jpg|miniatyr|høyre|Spektakulære jettegryter i Mandalselva mellom [[Sveindal]] og [[Kylland]] i Åseral. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]
'''Mandalselva''' har sitt utspring i fjellene mellom [[Ose]] i [[Setesdal]] og Øvre Sirdal og har sitt løp gjennom fylkene [[Aust-Agder]] og [[:no:Vest-Agder|Vest-Agder]] og renner ut i havet ved Mandal.
[[Fil:Bjelland bru Mandalselva 140117-2.jpg|miniatyr|høyre|Mandalselva ved [[Bjelland]]. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]
[[Fil:Mandalselva Sveindal 071215 (3).jpg|miniatyr|høyre|Mandalselva forbi Sveindal [[7. desember 2015]]. {{Byline|Geir Daasvatn}}]]
'''Mandalselva''' (Marna) har sitt utspring i fjellene mellom [[Ose]] i [[Setesdal]] og [[Øvre Sirdal]] og har sitt løp gjennom de tidligere fylkene [[Aust-Agder]] og [[Vest-Agder]] (etter 2020 [[Agder]]) og renner ut i havet ved [[Mandal]].


Mandalsvassdraget er 115 km langt, men 140 km regnet med den lengste tilførselselva [[Logna]]. Mandalselva renner fra [[Ørevatn]] (260 moh.) gjennom kommunene [[Åseral]], [[:no:Audnedal|Audnedal]], [[:no:Marnardal|Marnardal]] og [[:no:Mandal|Mandal]]. De største tilløpselvene er Monn, [[Logna]], Skjerka, [[Kosåna]], Logåna og Røyselandsbekken. Skjerka, Monn og Logna renner alle ut i Ørevatn, og fra Øres utløp er navnet altså Mandalselva.
== Vassdraget ==
Mandalsvassdraget er 115 km langt, men 140 km regnet med den lengste tilførselselva [[Logna]]. Mandalselva renner fra [[Ørevatn]] (260 moh.) gjennom kommunene [[Åseral]], [[Lyngdal]], og [[Lindesnes (ny)|Lindesnes]]. De største tilløpselvene er [[Monn]], [[Logna]], [[Skjerka (Åseral)|Skjerka]], [[Kosåna]], Logåna og Røyselandsbekken. Skjerka, Monn og Logna renner alle ut i Ørevatn, og fra Øres utløp er navnet altså Mandalselva.


[[Kosåna]] er en sideelv til Mandalselva som renner fra Åseral gjennom [[Evje og Hornnes kommune]], og ut i Mandalselva ved Foss i Bjelland i Marnardal kommune.
[[Kosåna]] er en sideelv til Mandalselva som renner fra Åseral gjennom [[Evje og Hornnes kommune]], og ut i Mandalselva ved Foss i [[Bjelland]] i [[Lindesnes (ny)|Lindesnes kommune]].


Nedbørfeltet er 1880 km² stort. Middelvannføringen i elva er 85 m³/s. I flomperiodene vår og høst kan vannføringen være langt større. Som med de fleste lavlandselver på Agder, er vannføringen minst om sommeren og størst om høsten og vinteren. Høstregn og snøsmelting er viktigste flomfaktorer.
Nedbørfeltet er 1880 km² stort. Middelvannføringen i elva er 85 m³/s. I flomperiodene vår og høst kan vannføringen være langt større. Som med de fleste lavlandselver på Agder, er vannføringen minst om sommeren og størst om høsten og vinteren. Høstregn og snøsmelting er viktigste flomfaktorer.
== Lakseelv ==
Mandalselva var blant de beste lakseelvene i Norge fram til slutten av 1800-tallet. Fangstene lå mellom 20 000 og 35 000 kg årlig. Utover på 1900-tallet sank fangsten av både laks og innlandsfisk som følge av forsuring. Vassdraget ble tidlig påvirket av sur nedbør, og etter noen år døde elvas naturlige laksestamme ut.
Fullkalking av vassdraget ble satt igang fra 1997, for å bringe elva tilbake mot et naturlig liv slik det har vært gjennom århundrer. Kalkbehovet er ca 13 000 tonn årlig. [[Finså klekkeri]] er rustet opp til et moderne anlegg for å kunne produsere settefisk for kultivering og forskning i vassdraget. På denne måten er det blitt etablert en ny laksestamme i elva.
I dag byr Mandalselva derfor på varierte fiskemuligheter fra Mandal i sør og 48 km oppover elva til [[Kavfossen]] i Bjelland der laksens ferd ender.


==Kilder==
==Kilder==
*[http://no.wikipedia.org/wiki/Mandalselva Mandalselva på norsk Wikipedia, besøkt 21. desember 2014]
*[http://no.wikipedia.org/wiki/Mandalselva Mandalselva på norsk Wikipedia, besøkt 21. desember 2014]
*Plakat/oppslag ved [[Marnar Laksesenter]] på [[Laudal]]


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
*[https://www.flickr.com/photos/51710523@N08/albums/72157661955623902 Flere bilder av elva på Flickr]
*[https://www.flickr.com/photos/51710523@N08/albums/72157661955623902 Flere bilder av elva på Flickr]


[[Kategori:Elver i Vest-Agder]]
== Kart ==
{{#display_map: 58.50632243996461,7.4256956577301025~Mandalselva}}
 
[[Kategori:Mandalselva]]
[[Kategori:Elver i Åseral]]
[[Kategori:Elver i Audnedal]]
[[Kategori:Elver i Marnardal]]
[[Kategori:Elver i Lindesnes]]

Siste versjonen frå 26. juni 2025 kl. 06:36

Spektakulære jettegryter i Mandalselva mellom Sveindal og Kylland i Åseral.
Mandalselva ved Bjelland.
Mandalselva forbi Sveindal 7. desember 2015.
Foto: Geir Daasvatn

Mandalselva (Marna) har sitt utspring i fjellene mellom Ose i Setesdal og Øvre Sirdal og har sitt løp gjennom de tidligere fylkene Aust-Agder og Vest-Agder (etter 2020 Agder) og renner ut i havet ved Mandal.

Vassdraget

Mandalsvassdraget er 115 km langt, men 140 km regnet med den lengste tilførselselva Logna. Mandalselva renner fra Ørevatn (260 moh.) gjennom kommunene Åseral, Lyngdal, og Lindesnes. De største tilløpselvene er Monn, Logna, Skjerka, Kosåna, Logåna og Røyselandsbekken. Skjerka, Monn og Logna renner alle ut i Ørevatn, og fra Øres utløp er navnet altså Mandalselva.

Kosåna er en sideelv til Mandalselva som renner fra Åseral gjennom Evje og Hornnes kommune, og ut i Mandalselva ved Foss i Bjelland i Lindesnes kommune.

Nedbørfeltet er 1880 km² stort. Middelvannføringen i elva er 85 m³/s. I flomperiodene vår og høst kan vannføringen være langt større. Som med de fleste lavlandselver på Agder, er vannføringen minst om sommeren og størst om høsten og vinteren. Høstregn og snøsmelting er viktigste flomfaktorer.

Lakseelv

Mandalselva var blant de beste lakseelvene i Norge fram til slutten av 1800-tallet. Fangstene lå mellom 20 000 og 35 000 kg årlig. Utover på 1900-tallet sank fangsten av både laks og innlandsfisk som følge av forsuring. Vassdraget ble tidlig påvirket av sur nedbør, og etter noen år døde elvas naturlige laksestamme ut.

Fullkalking av vassdraget ble satt igang fra 1997, for å bringe elva tilbake mot et naturlig liv slik det har vært gjennom århundrer. Kalkbehovet er ca 13 000 tonn årlig. Finså klekkeri er rustet opp til et moderne anlegg for å kunne produsere settefisk for kultivering og forskning i vassdraget. På denne måten er det blitt etablert en ny laksestamme i elva.

I dag byr Mandalselva derfor på varierte fiskemuligheter fra Mandal i sør og 48 km oppover elva til Kavfossen i Bjelland der laksens ferd ender.

Kilder

Eksterne lenker

Kart

Laster kart ...