Cowboy-kultur eller fraflyttet Setesdal

Fra Setesdalswiki
Share/Save/Bookmark
Hopp til: navigasjon, søk

Cowboy-kultur eller fraflyttet Setesdal var et leserinnlegg som Svein Inge Olsen hadde i Setesdølen nr. 58, 2013 side 8. Det var også i Fædrelandsvennen samme uka. Overskriftene er som i Setesdølen. Svein Inge Olsen lot Setesdalswiki få leserinnlegget, slik at flere kunne lese det.

Cowboy-kultur eller fraflyttet Setesdal[rediger]

Morgenbladet har besøkt Setesdal, og funnet ut at de to største dølene er ikke fra Setesdal, men fra Arendal og Sverige. Avisen mener det spøker for den arketypiske setesdølen og skriver at dalen og dens innbyggere forvalter en tung kulturarv. Avisen spør også om det egentlig er «felespill og tradisjonelt håndverk som begeistrer dagens setesdøler?» Store deler av Setesdal har hatt problemer med fraflytting, det er det ikke bare Morgenbladet og denne skribent som har funnet ut. Det er tallenes klare tale. «Aller verst står det til i Bygland, som minker og minker og er den kommunen i Aust-Agder som opplever størst negativ befolkningsvekst,» skriver avisen. Men dette er også tallenes klare tale som bare kan konstateres av avisen.

Nytt liv[rediger]

I store deler av mitt voksne liv har jeg ønsket et nytt liv for den tradisjonsrike dalen. Neste år er det 15 år siden jeg sammen med daværende næringssjef Vidar Frøysnes ønsket å få til et opplevelsessenter basert på den kanskje mest fascinerende historien dalen har, nemlig den om Kjempene som levde i dalen, og da spesielt den største av dem alle, Bjørgulv Uppstad (1789-1866). Han som på folkemunne ble kalt Setesdalskjempa. Næringssjefen og jeg arbeidet i et år med planene, og fikk støtte fra det nasjonale kulturrådet i Oslo, museumsnemnda, ordfører og passerte også formannskapet i Bygland. Inn til da hadde vi ikke sett Bygdedyret, som jeg bare hadde hørt om. Bygdedyret var et begrep oppfunnet av forfatteren Tor Jonsson, som tok sitt eget liv etter å ha slåss med dyret og mot mobbing i mange år. Man skulle ikke skille seg ut. Kort fortalt kalles «bygdedyret» for «den rurale versjonen av jantelova». Jeg mener altså ikke at bygdedyret er enkeltpersoner, selv om det var enkeltpersoner som stoppet ideen for femten år siden. I bygdene kan enkeltpersoner få større makt enn på større steder, det er vel ikke unormalt.

Historien om kjempa[rediger]

Opplevelsessenteret skulle romme historien om kjempa og kjempene i dalen, og noen av dem i voks. For å ta kort historien bak det hele. Få bygdesamfunn – om noen – har så godt bevart kulturhistorie som Setesdal. Det være seg folkemusikk, arkitektur, mat og dialekt. I tillegg kan bygda vise til unik natur. Da Bjørgulv Uppstad flyttet til Evje kom han med de etter hvert så myteomspundne ordene «Her e kje verandi i Evje Sokn. Dei bruke lovi». I boka mi «Kjempa for Norge – og andre setesdøler» spør jeg om hvorfor Bjørgulv og andre fikk slippe løs med kreftene sine i Setesdal på den tiden. Det var ganske isolert på den tiden. Byglandsfjord var ingenting før jernbanen kom i 1896. Først dette året ble det åpnet poståpneri på Byglandsfjord. Åraksbø og Langerak fikk i 1898, Lauvdal og Granheim fikk i 1902. Foruten disse var det brevhus i Jordalsbø og på Tveit. Om sommeren var det båtene «Bjoren» og «Dølen» som var postførerne, men om vinteren ble den kjørt.

Lensmannen kom til kort mot kjempene, og av en eller annen grunn var det mange kjemper i dalen. De ble også gjenkjent da de dro til Amerika både to og tre generasjoner senere. Ryktene hevdet de ble så store og sterke på grunn av maten. De åt mye værer og drakk fettet. Men gener i et innpakket samfunn der mange var i familie med hverandre var vel en mer sannsynlig årsak. Bjørgulv flyttet til Evje i 1847 og der ble han straks truet med lensmannen om han ville gjøre slik han var vant til. I Valle var han frikar i sju år og kunne gjøre stort sett som han ville. Kjempene hadde også en slags «lensmannsfunksjon» i bygdene, fordi de ble sendt bud etter når røvere og andre slåsskjemper kom til bygda. Historien om Bjørgulv er så spesiell at da folkeminnesamleren Johannes Skar var innom Setesdal på jakt etter «Draumkvedet» fant han i stedet en historie så spennende, at han ble værende i dalen til sin død. Han viet kjempene og spesielt Bjørgulv stor plass i boka «Folk frå bygdom». Bjørgulv var kulten i dette rike bygdegalleriet, slik Skar så det.

I 1999 hadde jeg vært i Amerika og sett hvordan små bygdesamfunn levde godt på historien om berømte revolvermenn, som enten var født der eller ble henrettet der. Det var mange paralleller til kjempene, selv om de sjelden drepte, slik revolvermennene gjorde. I Setesdal endte historien om opplevelsessenter og Bjørgulv med at politikerne ikke ville «være med og hedre ei slåsskjempe». Tragisk spør du meg, for siden har bygda krympet enda mer og vi som tilbrakte somrene hos besteforeldre der på 70-tallet orker knapt å dra tilbake og se hvor daudt det er blitt. Den gang mente bl.a. Terje Formoe, som alle vet er skaperen bak Kaptein Sabeltann at et slikt opplevelsessenter kunne bli et av de mest attraktive på Sørlandet. Barn drar folk og historier om kjemper (som attpåtil har levd) er fascinerende for «småtroll».

Etter at Bygland takket nei vandret jeg videre til Evje, der jeg med tid og stunder fikk beskjed om at dette var spennende, men kommersielt. Kommunen ville dermed ikke ta tak i det, selv om det gamle fengslet på Evje, som nå har stått ubrukt i årevis, ville vært en ideell ramme rundt et senter som dette. Men spinn-off-effekten er først og fremst flere turister, arbeidsplasser og mer markedsføring av den spennende bygdehistorien ut av bygda. Den gang i 1999 slo Setesdølen opp med overskriften «Cowboy-kultur på Bygland?». Valle kommune som jeg ikke har nevnt til nå har jeg bevisst holdt meg unna etter gode råd. Der råder visstnok et annet bygdedyr, det som spiser opp alle de andre. Jeg var i sterk tvil om jeg orket å dra frem denne saken enda ei gang, men Morgenbladet motiverte meg og nå er det dermed gjort. Om noen skulle glefse, kan jeg alltids bite tilbake.