Kongevegen: Skilnad mellom versjonar
s Bilde |
s Lenkefiks Jol i Setesdal |
||
| Line 1: | Line 1: | ||
[[Fil:Skreros Vegusdal gravfelt 261215.jpg|miniatyr|høyre|Garden Skreros i Vegusdal ligg i eit eldgamalt kulturlandskap. I framgrunnen av biletet ser ein nokre av dei 12 gravhaugane frå folkevandringstida som ligg på garden. Kongevegen gjekk forbi denne garden og vidare nordover på vestsida av Lølandsfjorden i Ogge. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]] | [[Fil:Skreros Vegusdal gravfelt 261215.jpg|miniatyr|høyre|Garden Skreros i Vegusdal ligg i eit eldgamalt kulturlandskap. I framgrunnen av biletet ser ein nokre av dei 12 gravhaugane frå folkevandringstida som ligg på garden. Kongevegen gjekk forbi denne garden og vidare nordover på vestsida av Lølandsfjorden i Ogge. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]] | ||
'''Kongevegen''', «Utskyldsvegen»<ref>[[Oddmund Mogstad]], ''Historisk oversyn over vegar i Råbyggjelag'', artikkel i [[Jol i Setesdal 2010, side 7</ref>, er ein administrasjonsveg som skal ha gått frå Stavanger til Arendals-området på 800-talet e.Kr. I vårt distrikt skal vegen ha gått gjennom [[Iveland]] og vidare austover gjennom [[Vegusdal]]. | '''Kongevegen''', «Utskyldsvegen»<ref>[[Oddmund Mogstad]], ''Historisk oversyn over vegar i Råbyggjelag'', artikkel i [[Jol i Setesdal 2010]], side 7</ref>, er ein administrasjonsveg som skal ha gått frå Stavanger til Arendals-området på 800-talet e.Kr. I vårt distrikt skal vegen ha gått gjennom [[Iveland]] og vidare austover gjennom [[Vegusdal]]. | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Versjonen frå 27. desember 2015 kl. 13:09
Kongevegen, «Utskyldsvegen»[1], er ein administrasjonsveg som skal ha gått frå Stavanger til Arendals-området på 800-talet e.Kr. I vårt distrikt skal vegen ha gått gjennom Iveland og vidare austover gjennom Vegusdal.
Bakgrunn
Riksantikvar Asgaut Steinnes meiner i avhandlinga Utskyld frå 1953[2] at det skal ha eksistert eit sør-vestnorsk rike rundt år 800 eller først på 800-talet. Gjennom dette riket skal det ha gått ein administrasjonsveg mellom utskyldsgardane (kongens gods).[3] Dei to lokalhistorikarane Aslak Fjermedal frå Iveland og Paul Setane frå Vegusdal gjekk opp og kartla vegen nærare i åra 1959-1968.[4]
Nærare om vegtraséen
Kile i Hægeland var utskyldsgard ifølge Steinnes. Det ligg då nær å tru at vegen gjekk vidare nordover på Kilefjorden med båt. På austsida av Otra tok han truleg opp ein av Grosås-dalene, gjekk forbi garden Grosås, over Kongevaet og vidare til garden Nateland.[5]
Referansar
<references>
- ↑ Oddmund Mogstad, Historisk oversyn over vegar i Råbyggjelag, artikkel i Jol i Setesdal 2010, side 7
- ↑ Asgaut Steinnes, Utskyld, Historisk Tidsskrift, hefte 4, 1953
- ↑ Unni Setane Engesland og Helene Setane, Vegusdal - Kultursoge, utgjeve av Vegusdal bygdesogenemnd, 2002, side 164
- ↑ Vegusdal - Kultursoge, side 165
- ↑ Aslak Fjermedal, Iveland II - Ålmenn kultursoge, utgjeve av Iveland bygdesogenemnd, 1962, side 118