Iveland - Evje amfibolitten: Skilnad mellom versjonar
s Språkpuss |
s Lenker |
||
| Line 1: | Line 1: | ||
'''Iveland - Evje amfibolitten''' (også kalt Evje - Iveland området) er ei størkna smeltemasse av [[Gabbro|gabbrosamansetning]], ein stor bergkropp, som ligg i [[Iveland]] og [[Evje]]. Området har senter i Øvre Iveland og strekk seg austover til Belland i [[Birkenes]]. Vestover ligg grensa om lag tre km frå [[Otra]]. Bergkroppen har ein vreng nordover til [[Gautestad]] i [[Evje]] og mot sør til [[Iveland stasjon|Iveland jernbanestasjon]]. Området er såleis rundt 35 km langt og 10-15 km breitt. Geolog [[Tom F. W. Barth]] var den første som oppdaga steinkroppen, og gav han namnet «Iveland - Evje amfibolitten». | '''Iveland - Evje amfibolitten''' (også kalt Evje - Iveland området) er ei størkna smeltemasse av [[Gabbro|gabbrosamansetning]], ein stor bergkropp, som ligg i [[Iveland]] og [[Evje]]. Området har senter i Øvre Iveland og strekk seg austover til Belland i [[Birkenes]]. Vestover ligg grensa om lag tre km frå [[Otra]]. Bergkroppen har ein vreng nordover til [[Gautestad]] i [[Evje]] og mot sør til [[Iveland stasjon|Iveland jernbanestasjon]]. Området er såleis rundt 35 km langt og 10-15 km breitt. Geolog [[Tom F. W. Barth]] var den første som oppdaga steinkroppen, og gav han namnet «Iveland - Evje amfibolitten». | ||
I området er det ei stor mengde med [[Pegmatitt|pegmatittgangar]]. Pegmatitten er internasjonalt kjent for eit høgt innhald av ulike mineral, ofte i store krystallar. Fleire stadar i [[Amfibolitt|amfibolitten]] finst det òg malmsoner med sulfider av jern, [[Kobber|kobber]] og [[Nikkel|nikkel]]. Amfibolitt-beltet og pegmatitt-gangane gav grunnlag for den store gruvedrifta i [[Flåt nikkelgruve]] og eit stort antall feltspat- og kvartsgruver som var i drift i Evje og Iveland frå slutten av 1800-talet og framover på heile 1900-talet. | I området er det ei stor mengde med [[Pegmatitt|pegmatittgangar]]. Pegmatitten er internasjonalt kjent for eit høgt innhald av ulike mineral, ofte i store krystallar. Fleire stadar i [[Amfibolitt|amfibolitten]] finst det òg malmsoner med sulfider av jern, [[Kobber|kobber]] og [[Nikkel|nikkel]]. Amfibolitt-beltet og pegmatitt-gangane gav grunnlag for den store gruvedrifta i [[Flåt nikkelgruve]] og eit stort antall [[Feltspat|feltspat]]- og [[Kvarts|kvartsgruver]] som var i drift i Evje og Iveland frå slutten av 1800-talet og framover på heile 1900-talet. | ||
== Kjelder == | == Kjelder == | ||
Versjonen frå 15. september 2018 kl. 06:40
Iveland - Evje amfibolitten (også kalt Evje - Iveland området) er ei størkna smeltemasse av gabbrosamansetning, ein stor bergkropp, som ligg i Iveland og Evje. Området har senter i Øvre Iveland og strekk seg austover til Belland i Birkenes. Vestover ligg grensa om lag tre km frå Otra. Bergkroppen har ein vreng nordover til Gautestad i Evje og mot sør til Iveland jernbanestasjon. Området er såleis rundt 35 km langt og 10-15 km breitt. Geolog Tom F. W. Barth var den første som oppdaga steinkroppen, og gav han namnet «Iveland - Evje amfibolitten».
I området er det ei stor mengde med pegmatittgangar. Pegmatitten er internasjonalt kjent for eit høgt innhald av ulike mineral, ofte i store krystallar. Fleire stadar i amfibolitten finst det òg malmsoner med sulfider av jern, kobber og nikkel. Amfibolitt-beltet og pegmatitt-gangane gav grunnlag for den store gruvedrifta i Flåt nikkelgruve og eit stort antall feltspat- og kvartsgruver som var i drift i Evje og Iveland frå slutten av 1800-talet og framover på heile 1900-talet.
Kjelder
- Iveland V. Gruvedrift, utgjeve av Iveland bygdesogenemnd, 2007, side 23
- Spor i Setesdalsjord, side 191
- Evje Mineralsti - Landsverkgruvene, hefte utgjeve av Setesdalsmuseet, 2017, side 3 og side 7-8