Iveland - Evje amfibolitten: Skilnad mellom versjonar

Frå Setesdalswiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Geir Daasvatn (diskusjon | bidrag)
s Kjelde
Geir Daasvatn (diskusjon | bidrag)
Line 6: Line 6:
*''[[Iveland V. Gruvedrift]]'', utgjeve av [[Iveland bygdesogenemnd]], 2007, side 23
*''[[Iveland V. Gruvedrift]]'', utgjeve av [[Iveland bygdesogenemnd]], 2007, side 23
*''[[Spor i Setesdalsjord]]'', side 191
*''[[Spor i Setesdalsjord]]'', side 191
*''[[Evje Mineralsti - Landsverkgruvene]]'', hefte utgjeve av [[Setesdalsmuseet]], 2017, side 3
*''[[Evje Mineralsti - Landsverkgruvene]]'', hefte utgjeve av [[Setesdalsmuseet]], 2017, side 3 og side 7-8


[[Kategori:Geologi i Iveland]]
[[Kategori:Geologi i Iveland]]
[[Kategori:Geologi i Evje og Hornnes]]
[[Kategori:Geologi i Evje og Hornnes]]

Versjonen frå 24. juli 2018 kl. 15:05

Iveland - Evje amfibolitten (også kalt Evje - Iveland området) er ei størkna smeltemasse av gabbrosamansetning, ein stor bergkropp, som ligg i Iveland og Evje. Området har senter i Øvre Iveland og strekk seg austover til Belland i Birkenes. Vestover ligg grensa om lag tre km frå Otra. Bergkroppen har ein vreng nordover til Gautestad i Evje og mot sør til Iveland jernbanestasjon. Området er såleis rundt 35 km langt og 10-15 km breitt. Geolog Tom F. W. Barth var den første som oppdaga steinkroppen, og gav han namnet «Iveland - Evje amfibolitten».

I området er det ei stor mengde med pegmatittgangar. Pegmatitten er internasjonalt kjent for eit høgt innhald av ulike mineral, ofte i store krystallar. Fleire stadar i amfibolitten finst det òg malmsoner med sulfider av jern, kobber og nikkel. Amfibolitt-beltet og pegmatitt-gangane gav grunnlag for den store gruvedrifta i Flåt nikkelgruve og eit stort antall feltspat- og kvartsgruver som var i drift i Evje og Iveland frå slutten av 1800-tallet og framover på heile 1900-talet.

Kjelder