Skilnad mellom versjonar av «Flåtfjellet gruve»
s (Presisert en kategori) |
s (Byttet bilde til bedre kvalitet og lavere oppløsnng) |
||
| (11 mellomversjonar av den same brukaren er ikkje viste) | |||
| Line 1: | Line 1: | ||
[[Fil:Flåtfjellet feltspatbrot Evje 191213 (2). | [[Fil:Flåtfjellet feltspatbrot Evje 191213 (2)-3.jpg|miniatyr|høyre|Feltspatbrotet i Flåtfjellet er i dag fylt med vatn. Foto: [[Geir Daasvatn]]]] | ||
'''Flåtfjellet gruve''' var ei feltspat- og kvartsgruve | [[Fil:KART Landsverk-gruvene.jpg|miniatyr|høyre|{{Byline|[[Ronald Werner]]/[[Setesdalsmuseet]]}}]] | ||
'''Flåtfjellet gruve''' var ei [[Feltspat|feltspat]]- og [[Kvarts|kvartsgruve]] om lag 1 kilometer nedanfor [[Flåt nikkelgruve]] i [[Flatebygd]] i [[Evje]], attmed [[Nedre slamdam|nedre slamdeponiet]] på sida mot [[Tveit i Flatebygd|Tveit-grenda]], og berre 100 meter frå [[Tveitgruva]]. | |||
Dei som dreiv Flåt nikkelgruve trengte kvarts i smelteprosessen. Dette fant dei i Flåtfjellet. Men det synte seg at gruva hadde meir feltspat enn kvarts. | Dei som dreiv Flåt nikkelgruve trengte kvarts i smelteprosessen. Dette fant dei i Flåtfjellet. Men det synte seg at gruva hadde meir feltspat enn kvarts. I 1897, året etter at [[Setesdalsbanen]] kom i drift, blei det første lasset med feltspat sendt avgårde til Kristiansand. | ||
[[Norsk Feltspat Co]] starta opp drift etter feltspat i Flåtfjellet i 1913. Som følge av 1. verdskrigen var det lite drift her i tida fram mot 1918-1920. Men etter dette kom det stordrift i Flåtfjellet. På 1920-talet var dette den største gruva i Evje. Det var opptil 15-20 arbeidarar fordelt på to skift, og skeidehus der kvinner sorterte feltspaten. Gruva fekk straum til vasspumpe, knuseverk og heis. Det kunne gå 15-20 hestar med feltspatlass til jarnbanestasjonen i Evje. Kvart år vart det drive ut 4000-5000 tonn feltspat. Samla har det i Flåtfjellet blitt tatt ut 70000 tonn feltspat og mykje kvarts. | [[Norsk Feltspat Co]] starta opp drift etter feltspat i Flåtfjellet i 1913. Som følge av 1. verdskrigen var det lite drift her i tida fram mot 1918-1920. Men etter dette kom det stordrift i Flåtfjellet. På 1920-talet var dette den største gruva i Evje. Det var opptil 15-20 arbeidarar fordelt på to skift, og skeidehus der kvinner sorterte feltspaten. Gruva fekk straum til vasspumpe, knuseverk og heis. Det kunne gå 15-20 hestar med feltspatlass til jarnbanestasjonen i Evje. Kvart år vart det drive ut 4000-5000 tonn feltspat. Samla har det i Flåtfjellet blitt tatt ut 70000 tonn feltspat og mykje kvarts. | ||
Gruva stogga då flotasjonsslam frå | Gruva stogga då flotasjonsslam frå [[Nedre slamdam]] rann inn der under 2. verdskrigen. | ||
==Kjelder== | ==Kjelder== | ||
*[[Erik Kjebekk]], ''Feltspatkompaniet - hundre år sidan starten'', artikkel i [[Arnstein]], årsskrift for [[Evje og Hornnes Sogelag]], 2013, | *[[Erik Kjebekk]], ''Feltspatkompaniet - hundre år sidan starten'', artikkel i [[Arnstein]], årsskrift for [[Evje og Hornnes Sogelag]], 2013, side 57–67 | ||
*[[Olav O. Uleberg]] og [[Olav Arne Kleveland]], ''[[Kultursoge for Evje og Hornnes]]'', band II, utgjeve av [[Evje og Hornnes bygdeboknemd]], | *[[Olav O. Uleberg]] og [[Olav Arne Kleveland]], ''[[Kultursoge for Evje og Hornnes]]'', band II, utgjeve av [[Evje og Hornnes bygdeboknemd]], 2003, side 26 | ||
== Kart == | |||
{{#display_map: 58.601176156212624,7.856252246443041~Flåtjellet Evje}} | |||
[[Kategori:Gruver i Evje og Hornnes]] | [[Kategori:Gruver i Evje og Hornnes]] | ||
[[Kategori:Næringsliv i Evje og Hornnes]] | [[Kategori:Næringsliv i Evje og Hornnes]] | ||
[[Kategori:Evje]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1913]] | [[Kategori:Etableringer i 1913]] | ||
Siste versjonen frå 18. desember 2021 kl. 22:49
-3.jpg)
Flåtfjellet gruve var ei feltspat- og kvartsgruve om lag 1 kilometer nedanfor Flåt nikkelgruve i Flatebygd i Evje, attmed nedre slamdeponiet på sida mot Tveit-grenda, og berre 100 meter frå Tveitgruva.
Dei som dreiv Flåt nikkelgruve trengte kvarts i smelteprosessen. Dette fant dei i Flåtfjellet. Men det synte seg at gruva hadde meir feltspat enn kvarts. I 1897, året etter at Setesdalsbanen kom i drift, blei det første lasset med feltspat sendt avgårde til Kristiansand.
Norsk Feltspat Co starta opp drift etter feltspat i Flåtfjellet i 1913. Som følge av 1. verdskrigen var det lite drift her i tida fram mot 1918-1920. Men etter dette kom det stordrift i Flåtfjellet. På 1920-talet var dette den største gruva i Evje. Det var opptil 15-20 arbeidarar fordelt på to skift, og skeidehus der kvinner sorterte feltspaten. Gruva fekk straum til vasspumpe, knuseverk og heis. Det kunne gå 15-20 hestar med feltspatlass til jarnbanestasjonen i Evje. Kvart år vart det drive ut 4000-5000 tonn feltspat. Samla har det i Flåtfjellet blitt tatt ut 70000 tonn feltspat og mykje kvarts.
Gruva stogga då flotasjonsslam frå Nedre slamdam rann inn der under 2. verdskrigen.
Kjelder
- Erik Kjebekk, Feltspatkompaniet - hundre år sidan starten, artikkel i Arnstein, årsskrift for Evje og Hornnes Sogelag, 2013, side 57–67
- Olav O. Uleberg og Olav Arne Kleveland, Kultursoge for Evje og Hornnes, band II, utgjeve av Evje og Hornnes bygdeboknemd, 2003, side 26