Kongevegen: Skilnad mellom versjonar
Kongevegen - ein start |
s Lenkefiks Aslak Fjermedal |
||
| Line 2: | Line 2: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Riksantikvar Asgaut Steinnes meiner i avhandlinga ''Utskyld'' frå 1953<ref>Asgaut Steinnes, ''Utskyld'', Historisk Tidsskrift, hefte 4, 1953</ref> at det skal ha eksistert eit sør-vestnorsk rike rundt år 800 eller først på 800-talet. Gjennom dette riket skal det ha gått ein administrasjonsveg mellom utskyldsgardane (kongens gods).<ref>[[Unni Setane Engesland]] og [[Helene Setane]], ''[[Vegusdal - Kultursoge]]'', utgjeve av [[Vegusdal bygdesogenemnd]], 2002, side 164</ref> Dei to lokalhistorikarane [[Aslak Fjermedal (1891-1969)]] frå Iveland og [[Paul Setane]] frå Vegusdal gjekk opp og kartla vegen nærare i åra 1959-1968.<ref>''Vegusdal - Kultursoge'', side 165</ref> | Riksantikvar Asgaut Steinnes meiner i avhandlinga ''Utskyld'' frå 1953<ref>Asgaut Steinnes, ''Utskyld'', Historisk Tidsskrift, hefte 4, 1953</ref> at det skal ha eksistert eit sør-vestnorsk rike rundt år 800 eller først på 800-talet. Gjennom dette riket skal det ha gått ein administrasjonsveg mellom utskyldsgardane (kongens gods).<ref>[[Unni Setane Engesland]] og [[Helene Setane]], ''[[Vegusdal - Kultursoge]]'', utgjeve av [[Vegusdal bygdesogenemnd]], 2002, side 164</ref> Dei to lokalhistorikarane [[Aslak Fjermedal (1891-1969)|Aslak Fjermedal]] frå Iveland og [[Paul Setane]] frå Vegusdal gjekk opp og kartla vegen nærare i åra 1959-1968.<ref>''Vegusdal - Kultursoge'', side 165</ref> | ||
== Nærare om vegtraséen == | == Nærare om vegtraséen == | ||
Versjonen frå 27. desember 2015 kl. 09:24
Kongevegen er ein administrasjonsveg som skal ha gått frå Stavanger til Arendals-området på 800-talet e.Kr. I vårt distrikt skal vegen ha gått gjennom Iveland og vidare austover gjennom Vegusdal.
Bakgrunn
Riksantikvar Asgaut Steinnes meiner i avhandlinga Utskyld frå 1953[1] at det skal ha eksistert eit sør-vestnorsk rike rundt år 800 eller først på 800-talet. Gjennom dette riket skal det ha gått ein administrasjonsveg mellom utskyldsgardane (kongens gods).[2] Dei to lokalhistorikarane Aslak Fjermedal frå Iveland og Paul Setane frå Vegusdal gjekk opp og kartla vegen nærare i åra 1959-1968.[3]
Nærare om vegtraséen
Kile i Hægeland var utskyldsgard ifølge Steinnes. Det ligg då nær å tru at vegen gjekk vidare nordover på Kilefjorden med båt. På austsida av Otra tok han truleg opp ein av Grosås-dalene, gjekk forbi garden Grosås, over Kongevaet og vidare til garden Nateland.[4]
Referansar
<references>
- ↑ Asgaut Steinnes, Utskyld, Historisk Tidsskrift, hefte 4, 1953
- ↑ Unni Setane Engesland og Helene Setane, Vegusdal - Kultursoge, utgjeve av Vegusdal bygdesogenemnd, 2002, side 164
- ↑ Vegusdal - Kultursoge, side 165
- ↑ Aslak Fjermedal (1891-1969), Iveland II - Ålmenn kultursoge, utgjeve av Iveland bygdesogenemnd, 1962, side 118