Rosemåling: Skilnad mellom versjonar

Frå Setesdalswiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Geir Daasvatn (diskusjon | bidrag)
s Bilde
Geir Daasvatn (diskusjon | bidrag)
s Språkpuss bildetekst
 
(16 mellomversjonar av den same brukaren er ikkje viste)
Line 1: Line 1:
[[Fil:Bykle gamle kyrkje 290621.jpg|mini|høgre|[[Bykle gamle kyrkje]] er rosemåla innvendig. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]
[[Fil:Bykle gamle kyrkje 290621.jpg|mini|høgre|[[Bykle gamle kyrkje]] er rosemåla innvendig. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]
[[Fil:Rosemalt bolle Tallak Austenå Tovdal (1).jpg|mini|høgre|Bolle måla av [[Tallak Austenå]] i [[Tovdal]]. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]
'''Rosemåling er eit namn på tradisjonell dekorativ måling i bondesamfunnet frå 1700-talet og seinare.  
'''Rosemåling er eit namn på tradisjonell dekorativ måling i bondesamfunnet frå 1700-talet og seinare.  


Line 7: Line 8:


== Rosemåling i Setesdal ==
== Rosemåling i Setesdal ==
Rosemålinga har ikkje nokon sterk tradisjon i Setesdal frå gamalt, i motsetnad til [[Treskurd|treskurden]].<ref>Ellingsgard, side 213–224</ref>
Rosemålinga har ikkje nokon sterk tradisjon i Setesdal frå gamalt, i motsetnad til [[Treskurd|treskurden]].<ref>Ellingsgard, side 213–224</ref> <ref>Jansen og Ryningen, side 232</ref> Ein veit at dei gamle kyrkjene i Valle og på [[Austad gamle kyrkje|Austad]] var rosemåla, og [[Bykle gamle kyrkje]] blei rosemåla i 1826.<ref>MIdttun, side 259, 1. spalte</ref>
 
Det var frå 1700-talet rosemålinga i Setesdal tok til å utvikle seg. Fyrst var det helst ølbollar og ei og anna kiste som blei måla. Skåp og kviler i [[Nyestog|nyestogene]] blei det vanleg å rosemåle så seint som rundt 1850.<ref>Jansen og Ryningen, side 232</ref>
 
I nyare tid er [[Svein Håvardsson Viki]], [[Eivind Sigurdsson Berg]] og [[Olav O. Tveiten]] tre av dei meir kjende rosemålarane i Setesdal.<ref>Jansen og Ryningen, side 233 nedst–234 øvst</ref> Svein var far til [[Birgit Spikkeland]], som var ein særs dyktig rosemålar i [[Evje]].


== Kjelder ==
== Kjelder ==
Line 14: Line 19:
== Litteratur ==
== Litteratur ==
*[[Nils Ellingsgard]], ''[[Norsk rosemåling. Dekorativ måling i folkekunsten]]'', utgjeve på [[Det Norske Samlaget]], Oslo 1999
*[[Nils Ellingsgard]], ''[[Norsk rosemåling. Dekorativ måling i folkekunsten]]'', utgjeve på [[Det Norske Samlaget]], Oslo 1999
*[[Gisle Midttun]], ''Kunstarbeid og handverk'', kapittel i [[Norske Bygder - Setesdalen]], 1921, side 251–261
*[[Leonhard Jansen]] og [[Alfred Ryningen]], ''[[Valle kommune VIII, Kultursoge 2]]'', utgjeve av Valle kommune, 1994, side 232–234
*[[Olav O. Tveiten]], ''Rosemåling frå Setesdal'', stykke i [[Jol i Setesdal 1977]], side 11–12


== Referansar ==
== Referansar ==

Siste versjonen frå 3. mai 2026 kl. 06:52

Bykle gamle kyrkje er rosemåla innvendig.
Bolle måla av Tallak Austenå i Tovdal.

Rosemåling er eit namn på tradisjonell dekorativ måling i bondesamfunnet frå 1700-talet og seinare.

Rosemålinga blei særleg utvikla i Hallingdal og Telemark, men også område som Numedal, Setesdal, Vest-Agder og Valdres fekk ein rik rosemålingstradisjon. Han består av rik rankeornamentikk tufta på blomsterbarokken sin svulmande roser og frukter. Frå 1740-åra byrja ein å gå mot slankare og meir elegante former lånt frå regence og rokokko, og rundt 1750 kjem det påverknad frå louis-seize og noko seinare empire og nyklassisisme. Ein finn til tider figurar, men desse har lite å seie for rosemålinga. Målet er å fylle flater i ein stil som er utvungen, med klare og kraftige fargar.

I byrjinga blei rosemåling særleg brukt til dekorasjon av kister, ølbollar og andre mindre gjenstandar. Etter kvart byrja ein også å dekorere senger og skap, og heldt fram med veggar og tak.

Rosemåling i Setesdal

Rosemålinga har ikkje nokon sterk tradisjon i Setesdal frå gamalt, i motsetnad til treskurden.[1] [2] Ein veit at dei gamle kyrkjene i Valle og på Austad var rosemåla, og Bykle gamle kyrkje blei rosemåla i 1826.[3]

Det var frå 1700-talet rosemålinga i Setesdal tok til å utvikle seg. Fyrst var det helst ølbollar og ei og anna kiste som blei måla. Skåp og kviler i nyestogene blei det vanleg å rosemåle så seint som rundt 1850.[4]

I nyare tid er Svein Håvardsson Viki, Eivind Sigurdsson Berg og Olav O. Tveiten tre av dei meir kjende rosemålarane i Setesdal.[5] Svein var far til Birgit Spikkeland, som var ein særs dyktig rosemålar i Evje.

Kjelder

Litteratur

Referansar

  1. Ellingsgard, side 213–224
  2. Jansen og Ryningen, side 232
  3. MIdttun, side 259, 1. spalte
  4. Jansen og Ryningen, side 232
  5. Jansen og Ryningen, side 233 nedst–234 øvst