Albert Olsen: Skilnad mellom versjonar

Frå Setesdalswiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Geir Daasvatn (diskusjon | bidrag)
s Kjelder: Digitalarkivet/AlbertOlsen
Geir Daasvatn (diskusjon | bidrag)
s Føyd til fødselsdato + kilde
Line 1: Line 1:
[[Fil:Byglandsfjord før 1908.jpg|miniatyr|350px|Byglandsfjord før 1908. Området midt i biletet og skogteigen heilt til venstre var det området som Albert Olsen fekk regulera til bustadområde. [[Strandgata]] ser ein til høgre i biletet.{{byline|Fotograf Køhn}}]]
[[Fil:Byglandsfjord før 1908.jpg|miniatyr|350px|Byglandsfjord før 1908. Området midt i biletet og skogteigen heilt til venstre var det området som Albert Olsen fekk regulera til bustadområde. [[Strandgata]] ser ein til høgre i biletet.{{byline|Fotograf Køhn}}]]
'''Albert Olsen''' var truleg ein grossist i frå [[Kristiansand]], og at han var ein del av eit firma, ''A. Olsen & søn''. Ting tyder på at han var aktiv med oppkjøp av eigedom på [[Salbergmoen]] litt seinare enn [[Gunnar O. Abusdal|Gunder Abusdal]], i 1904. Han såg tidleg at det var bruk for mange hustufter på [[Byglandsfjord]]. Dette vart ein stasjonsby, om ein kan kalla bygda for det, som var i sterk vekst innan samferdsle, næringsliv og industri. Det kom opp husvære langs [[Riksveg 9|Setesdalsvegen]] og på båe sider av [[Strandgata]] mellom riksvegen og [[Byglandsfjord stasjon|jarnbanestasjonen]].  
'''Albert Olsen''' (fødd 1852 i Hornnes) var ein grossist i frå [[Kristiansand]], og var ein del av eit firma, ''A. Olsen & søn''. Ting tyder på at han var aktiv med oppkjøp av eigedom på [[Salbergmoen]] litt seinare enn [[Gunnar O. Abusdal|Gunder Abusdal]], i 1904. Han såg tidleg at det var bruk for mange hustufter på [[Byglandsfjord]]. Dette vart ein stasjonsby, om ein kan kalla bygda for det, som var i sterk vekst innan samferdsle, næringsliv og industri. Det kom opp husvære langs [[Riksveg 9|Setesdalsvegen]] og på båe sider av [[Strandgata]] mellom riksvegen og [[Byglandsfjord stasjon|jarnbanestasjonen]].  


Albert Olsen kjøpte opp den flate furumoen sør for Strandgata med tanke på bustadtomter. Han hadde ein svoger som hadde drive med landmåling i Amerika, som så regulera og fekk opparbeidd [[Byglandsfjords gater|5 gater]] i dette området. Storleiken på tomtene var på rundt eit mål, og dei fekk kvart sitt nummer plent som i Kvadraturen i Kristiansand. Han ynskte også å kalla området for ''[[Albertstad]]'', og fleire av tomtene som seinare vart kjøpt av [[Byglandsfjord Dampsag]] heitte ''Albertstad 1'', ''Albertstad 2'' osv. Bokverket Norges Bebyggelse nytta desse tomtenummera som husnamn i området.
Albert Olsen kjøpte opp den flate furumoen sør for Strandgata med tanke på bustadtomter. Han hadde ein svoger som hadde drive med landmåling i Amerika, som så regulera og fekk opparbeidd [[Byglandsfjords gater|5 gater]] i dette området. Storleiken på tomtene var på rundt eit mål, og dei fekk kvart sitt nummer plent som i Kvadraturen i Kristiansand. Han ynskte også å kalla området for ''[[Albertstad]]'', og fleire av tomtene som seinare vart kjøpt av [[Byglandsfjord Dampsag]] heitte ''Albertstad 1'', ''Albertstad 2'' osv. Bokverket Norges Bebyggelse nytta desse tomtenummera som husnamn i området.

Versjonen frå 30. desember 2014 kl. 10:57

Byglandsfjord før 1908. Området midt i biletet og skogteigen heilt til venstre var det området som Albert Olsen fekk regulera til bustadområde. Strandgata ser ein til høgre i biletet.
Foto: Fotograf Køhn

Albert Olsen (fødd 1852 i Hornnes) var ein grossist i frå Kristiansand, og var ein del av eit firma, A. Olsen & søn. Ting tyder på at han var aktiv med oppkjøp av eigedom på Salbergmoen litt seinare enn Gunder Abusdal, i 1904. Han såg tidleg at det var bruk for mange hustufter på Byglandsfjord. Dette vart ein stasjonsby, om ein kan kalla bygda for det, som var i sterk vekst innan samferdsle, næringsliv og industri. Det kom opp husvære langs Setesdalsvegen og på båe sider av Strandgata mellom riksvegen og jarnbanestasjonen.

Albert Olsen kjøpte opp den flate furumoen sør for Strandgata med tanke på bustadtomter. Han hadde ein svoger som hadde drive med landmåling i Amerika, som så regulera og fekk opparbeidd 5 gater i dette området. Storleiken på tomtene var på rundt eit mål, og dei fekk kvart sitt nummer plent som i Kvadraturen i Kristiansand. Han ynskte også å kalla området for Albertstad, og fleire av tomtene som seinare vart kjøpt av Byglandsfjord Dampsag heitte Albertstad 1, Albertstad 2 osv. Bokverket Norges Bebyggelse nytta desse tomtenummera som husnamn i området.

Kjelder