Galtelandsteinen: Skilnad mellom versjonar
sInkje endringssamandrag |
sInkje endringssamandrag |
||
| Line 4: | Line 4: | ||
Originalen er i dag på Universitetets oldsakssamling i Oslo. Med bidrag frå [[Evje og Hornnes Sparebank]], [[Evje og Hornnes Folkeakademi]], [[Evje og Hornnes Mållag]], [[Hornnes Kvinne og Familielag]], [[Evje Bondekvinnelag]] og [[Forsvarets Pensjonistforening]] vart gravfeltet sett i stand som [[Evje og Hornnes kommune]] sin tusenårsstad, Tusenårsparken. [[Evje og Hornnes sogelag]] gav ein kopi av steinen til parken. | Originalen er i dag på Universitetets oldsakssamling i Oslo. Med bidrag frå [[Evje og Hornnes Sparebank]], [[Evje og Hornnes Folkeakademi]], [[Evje og Hornnes Mållag]], [[Hornnes Kvinne og Familielag]], [[Evje Bondekvinnelag]] og [[Forsvarets Pensjonistforening]] vart gravfeltet sett i stand som [[Evje og Hornnes kommune]] sin tusenårsstad, Tusenårsparken. [[Evje og Hornnes sogelag]] gav ein kopi av steinen til parken. | ||
Runesteinen har denne teksten: ''Arnstein reiste denne steinen etter Bjor, son sin. Han døyde i Hæren da Knut gjekk til åtak på England. | Runesteinen har denne teksten: | ||
:arn (stin) risti þi(na) iftir bior (s)un sin (sa uar)tuþr iliþi þ(a)s knursoti iklat inis ko(þ) | |||
På moderne norsk blir dette: | |||
''Arnstein reiste denne steinen etter Bjor, son sin. Han døyde i Hæren da Knut gjekk til åtak på England. Det er berre ein gud.'' | |||
Innskriften henviser antakelig på Knut den mektiges invasjon i England i 1015/16. Siste del vitner om kristen innflytelse i indre Agder før Olav den helliges tid. | |||
[[Arnstein]] har gitt navn til årsskriftet for Evje og Hornnes sogelag. | |||
==Kjelder== | ==Kjelder== | ||
*[[Bernt Gautestad]]: ''Galtelandsteinen var ikkje eit spleiselag''. Artikkel i [[Setesdølen nr. 78, 2002]] side 2 | *[[Bernt Gautestad]]: ''Galtelandsteinen var ikkje eit spleiselag''. Artikkel i [[Setesdølen nr. 78, 2002]] side 2 | ||
*[http://digitaltmuseum.no/things/kopi-av-runestein-galtelandssteinen/FMU-KM/FMU.302221 Omtale med bilde hos digitaltmuseum.no] | *[http://digitaltmuseum.no/things/kopi-av-runestein-galtelandssteinen/FMU-KM/FMU.302221 Omtale med bilde hos digitaltmuseum.no] | ||
*[https://no.wikipedia.org/wiki/Galtelandsteinen Galtelandsteinen på norsk Wikipedia] | |||
==Bilder== | ==Bilder== | ||
Versjonen frå 30. juli 2014 kl. 20:26
Galtelandsteinen er ein meterhøg runestein som stod på Rosseland på Evje i 700 år. Ein trur at han stod ved ein av haugane i dette gravfeltet frå folkevandringstida. Sidan vart han teken vare på på Galteland og har fått namnet sitt derifrå. Dei eldste skriftene om steinen seier at han var vendt mot søraust og at han stod midt i ein ring med åtte steinar. Steinen er datert til ca. 1016 på grunn av innskrifta. Den er truleg den eldste runesteinen i landet som omtaler kristendomen.
Originalen er i dag på Universitetets oldsakssamling i Oslo. Med bidrag frå Evje og Hornnes Sparebank, Evje og Hornnes Folkeakademi, Evje og Hornnes Mållag, Hornnes Kvinne og Familielag, Evje Bondekvinnelag og Forsvarets Pensjonistforening vart gravfeltet sett i stand som Evje og Hornnes kommune sin tusenårsstad, Tusenårsparken. Evje og Hornnes sogelag gav ein kopi av steinen til parken.
Runesteinen har denne teksten:
- arn (stin) risti þi(na) iftir bior (s)un sin (sa uar)tuþr iliþi þ(a)s knursoti iklat inis ko(þ)
På moderne norsk blir dette: Arnstein reiste denne steinen etter Bjor, son sin. Han døyde i Hæren da Knut gjekk til åtak på England. Det er berre ein gud.
Innskriften henviser antakelig på Knut den mektiges invasjon i England i 1015/16. Siste del vitner om kristen innflytelse i indre Agder før Olav den helliges tid.
Arnstein har gitt navn til årsskriftet for Evje og Hornnes sogelag.
Kjelder
- Bernt Gautestad: Galtelandsteinen var ikkje eit spleiselag. Artikkel i Setesdølen nr. 78, 2002 side 2
- Omtale med bilde hos digitaltmuseum.no
- Galtelandsteinen på norsk Wikipedia
Bilder
-
Galtelandsteinen.Foto: Reidar Tveito
-
Etterlikning av Galtelandsteinen. Kopien er sett opp på Verksmoen (Listeinsmoen) i Evje, om lag på same staden som ein trur steinen opprinneleg stod frå ca år 1016 til ca år 1750.Foto: Geir Daasvatn
-
Kopi av Galtelandsteinen står midt i Tusenårsparken på Verksmoen, ikkje langt frå Fennefossen.Foto: Reidar Tveito