Gautestadtradisjonen: Skilnad mellom versjonar
Hopp til navigering
Hopp til søk
s Lenkefiks |
Totalt 10 slåttar |
||
| Line 2: | Line 2: | ||
== Gløymd, men attfunne == | == Gløymd, men attfunne == | ||
Det folkelege felespelet i Gautestadtradisjonen blei utover på 1900-talet av ulike grunnar på det næraste gløymd. [[Vidar Lande]] har gjort eit stort arbeid med å «rekonstruere» tradisjonen i det store bokverket sitt om folkemusikk i Evje og Hornnes (2024).<ref>Vidar Lande, ''[[Mellom aust og vest. Folkemusikk i Evje og Hornnes]]'', utgeve av Vidar Lande i samarbeid md [[Evje og Hornnes Sogelag]], 2024</ref> | Det folkelege felespelet i Gautestadtradisjonen blei utover på 1900-talet av ulike grunnar på det næraste gløymd. [[Vidar Lande]] har gjort eit stort arbeid med å «rekonstruere» tradisjonen i det store bokverket sitt om folkemusikk i Evje og Hornnes (2024).<ref>Vidar Lande, ''[[Mellom aust og vest. Folkemusikk i Evje og Hornnes]]'', utgeve av Vidar Lande i samarbeid md [[Evje og Hornnes Sogelag]], 2024</ref> I følge Lande utgjer det totale, dokumenterte slåttestoffet som i dag finst i Gautestadtradisjonen 10 slåttar.<ref>Lande, side 138–151</ref> | ||
== Referansar == | == Referansar == | ||
Versjonen frå 20. desember 2024 kl. 07:43
Gautestadtradisjonen i folkemusikken er ein spesiell måte å spele slåttar på. Opphavet er spelemenn som levde på Gautestad i Evje. Den mest kjende utøvaren er Gunnulf Gunnarson Gautestad (f. 1825, d. 1888).
Gløymd, men attfunne
Det folkelege felespelet i Gautestadtradisjonen blei utover på 1900-talet av ulike grunnar på det næraste gløymd. Vidar Lande har gjort eit stort arbeid med å «rekonstruere» tradisjonen i det store bokverket sitt om folkemusikk i Evje og Hornnes (2024).[1] I følge Lande utgjer det totale, dokumenterte slåttestoffet som i dag finst i Gautestadtradisjonen 10 slåttar.[2]
Referansar
- ↑ Vidar Lande, Mellom aust og vest. Folkemusikk i Evje og Hornnes, utgeve av Vidar Lande i samarbeid md Evje og Hornnes Sogelag, 2024
- ↑ Lande, side 138–151