Lars Bristol: Skilnad mellom versjonar
s Orto |
s Lagt inn ny ekstern lenke til den tidligere som ikke fungerte lenger |
||
| Line 10: | Line 10: | ||
==Kjelder== | ==Kjelder== | ||
*[[Olav O. Uleberg]], ''[[Hornnes I, Gards- og ættesoge]]'', utgjeven av [[Hornnes bygdesogenemd]], 1969, side 390–394 | *[[Olav O. Uleberg]], ''[[Hornnes I, Gards- og ættesoge]]'', utgjeven av [[Hornnes bygdesogenemd]], 1969, side 390–394 | ||
== Eksterne lenker == | |||
*[https://www.reddit.com/r/history/comments/cheomp/who_really_invented_the_light_bulb/ Om Lars Bristol på Reddit.com] | |||
{{DEFAULTSORT:Bristol, Lars}} | {{DEFAULTSORT:Bristol, Lars}} | ||
Versjonen frå 22. februar 2023 kl. 08:36
| Lars Bristol | ||
|---|---|---|
| Født: | 25. august 1848 | |
| Død: | 1. februar 1924 (75 år) | |
Lars Bristol (Lars Nilsson Breistøl) var oppfinnar og forretningsmann. Han var også ein dyktig fotograf. Han var fødd i 1848 på husmannsplassen Breistøl i Hornnes og døydde 1. februar 1924 i London. Han var son til den vidkjende børsesmeden og bjørneskyttaren Nils Olson Breistøl og Ingeborg Nottosdotter Breistøl.
Lars var svært evnerik, og blei tidleg i livet lagt merke til. Han kom til Horten marineverkstad og var der i seks år. Seinare reiste han til Newcastle og arbeidde på ein våpenfabrikk i sju år. I 1879 kom han til Sir Joseph Swans elektriske forretning i London. Swan var ein mykje kjend vitskapsmann, som konkurrerte med Thomas Alva Edison om å vere oppfinnaren av glødelampa. Under arbeidet hos Swan kom Lars til å studera elektrisiteten meir inngåande, og gjorde fleire oppfinningar som han fekk patent på. Nokon meiner Lars Bristol var den eigentlege oppfinnaren av glødelampa òg, men at namnet hans forsvann i striden mellom dei to verdskjende Edison og Swan.
Ei av oppfinningane til Lars Bristol var ei elektrisk gruvelampe. I 1885 starta han forretninga The Bristol Electric Safety Lamp Werks. Her hadde han opp mot 80-100 mann i arbeid på det meste.
Då Lars blei eldre, gjekk det tilbake med forretninga hans. Det kom nye oppfinningar som gjorde ho mindre lønsam. På hausten i 1923 vart han overkøyrd i London og døydde altså der 1. februar 1924. Han var ugift, og hadde ikkje etterkomarar.
Kjelder
- Olav O. Uleberg, Hornnes I, Gards- og ættesoge, utgjeven av Hornnes bygdesogenemd, 1969, side 390–394