Olav O. Rygnestad (1866): Skilnad mellom versjonar

Frå Setesdalswiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Geir Daasvatn (diskusjon | bidrag)
Olav O. Rygnestad (1866)
 
Geir Daasvatn (diskusjon | bidrag)
s Rettet skrivefeil
Line 1: Line 1:
'''Olav Olavsson Rygnestad''' (født 1866, død 1939) var bonde på [[Systog Rygnestad]] og lokalpolitikar i [[Valle]]. Han var son til [[Olav Olavsson Rygnestad]] ([[Gråmannsonen]] og Ingebjørn Kjetilsdotter Lien, og gift med [[Gyro Hallvardsdotter Rygnestad]] frå nabogarden [[Oppistog Rygnestad]]. Gyro var odelsjente. Dei hadde såleis to gardar å styre med. Olav vart kalla Olav Oppistog, sidan dei budde på den garden.
'''Olav Olavsson Rygnestad''' (født 1866, død 1939) var bonde på [[Systog Rygnestad]] og lokalpolitikar i [[Valle]]. Han var son til [[Olav Olavsson Rygnestad]] ([[Gråmannsonen]]) og Ingebjørn Kjetilsdotter Lien, og gift med [[Gyro Hallvardsdotter Rygnestad]] frå nabogarden [[Oppistog Rygnestad]]. Gyro var odelsjente. Dei hadde såleis to gardar å styre med. Olav vart kalla Olav Oppistog, sidan dei budde på den garden.


Olav kom med i kommunestyret då han var 33 år. Han sat der i over 30 år. Særleg skal han ha arbeidd for å gjere skulen i bygda så god som råd. Han var elles mykje interessert i ættesoge, bygdesoge og folkeminne.  
Olav kom med i kommunestyret då han var 33 år. Han sat der i over 30 år. Særleg skal han ha arbeidd for å gjere skulen i bygda så god som råd. Han var elles mykje interessert i ættesoge, bygdesoge og folkeminne.  

Versjonen frå 2. desember 2016 kl. 23:57

Olav Olavsson Rygnestad (født 1866, død 1939) var bonde på Systog Rygnestad og lokalpolitikar i Valle. Han var son til Olav Olavsson Rygnestad (Gråmannsonen) og Ingebjørn Kjetilsdotter Lien, og gift med Gyro Hallvardsdotter Rygnestad frå nabogarden Oppistog Rygnestad. Gyro var odelsjente. Dei hadde såleis to gardar å styre med. Olav vart kalla Olav Oppistog, sidan dei budde på den garden.

Olav kom med i kommunestyret då han var 33 år. Han sat der i over 30 år. Særleg skal han ha arbeidd for å gjere skulen i bygda så god som råd. Han var elles mykje interessert i ættesoge, bygdesoge og folkeminne.

Kjelder