Feltspat: Skilnad mellom versjonar

Frå Setesdalswiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Geir Daasvatn (diskusjon | bidrag)
Feltspat
 
Geir Daasvatn (diskusjon | bidrag)
s Lagt til et par kategorier
 
(3 mellomversjonar av den same brukaren er ikkje viste)
Line 5: Line 5:
== Kjelder ==
== Kjelder ==
*[https://no.wikipedia.org/wiki/Feltspat Artikkelen om Feltspat på Wikipedia (bokmål), besøkt 26. juli 2018]
*[https://no.wikipedia.org/wiki/Feltspat Artikkelen om Feltspat på Wikipedia (bokmål), besøkt 26. juli 2018]
*[[Ole Fridtjof Frigstad]], ''100 år med feltspatdrift og mineraljakt'', kapittel i [[Olav O. Uleberg]] og [[Olav Arne Kleveland]], ''[[Kultursoge for Evje og Hornnes]], band II, 2003, side 23-24
*[[Ole Fridtjof Frigstad]], ''100 år med feltspatdrift og mineraljakt'', kapittel i [[Olav O. Uleberg]] og [[Olav Arne Kleveland]], ''[[Kultursoge for Evje og Hornnes]]'', band II, 2003, side 23-24


[[Kategori:Bergarter]]
[[Kategori:Geologi i Evje og Hornnes]]
[[Kategori:Geologi i Evje og Hornnes]]
[[Kategori:Geologi i Iveland]]
[[Kategori:Geologi i Iveland]]

Siste versjonen frå 16. april 2022 kl. 07:33

Feltspat høyrer til den viktigaste gruppa av mineral som dannar bergartar, og utgjer opp mot 60 % av jordskorpa. Feltspat er med det det vanlegaste mineralet i jordskorpa.

Området Evje - Iveland har mykje av størkningsbergarten gabbro. Feltet er nesten 100 kvadratkilometer stort, og er det største gabbrofeltet i heile Agder. Denne bergarten er ein særs god «moderbergart» til å gje rom for innskot av pegmatitt (feltspatgangar). Kanskje er det ikkje nokon stad i heile Norden med så mykje pegmatitt pr. kvadratkilometer som i Evje - Iveland. Desse pegmatittane gav grunnlag for ei svær gruvedrift etter feltspat i både Evje og Iveland på 1900-talet. Det skal alt i alt vere rundt 300 feltspatbrot i gabbrofeltet. Om lag 80 av dei ligg i Evje.

Kjelder