Skilnad mellom versjonar av «Grøssæstemmen»

Frå Setesdalswiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(Tok ekstern lenke ut av løpetekst)
Line 3: Line 3:
[[Fil:Grøssæ stemmen juli 2019.JPG|miniatyr|høyre|(Bilete 3)  Grøssæstemmen i juli 2019. {{Byline|[[Knut Eldhuset (1958)]]}}]]
[[Fil:Grøssæ stemmen juli 2019.JPG|miniatyr|høyre|(Bilete 3)  Grøssæstemmen i juli 2019. {{Byline|[[Knut Eldhuset (1958)]]}}]]


'''Grøssæstemmen''' var ein fløytingsdam i  [[Grøssæ]] i [[Bygland austhei]] tett attmed fylkesgrensa til Telemark. Ut av Grøssæ renn [[Grønåne]] ned gjennom Kjyddingdalen til Topsæ som også var regulert for tømmerfløyting med [[Topsæstemmen]].I 1927 såg stemmen ut som biletet i [https://digitaltmuseum.no/021018489544/grosavatns-utlop DigitaltMuseum]. Bilete 1 viser stemmen i 1977 med sleppebruene framleis på plass over begge utlaupa. Stemplankene ligg framleis oppe på stemmen.  Stemmen i [[Straumsfjorden]] som blei bygd i 1935 er yngre enn Grøssæstemmen og Topsæstemmen og er mura opp av gråstein med sementpuss på sida mot bassenget. Reguleringshøgda i Topsæ og Grøssæ var 2 m og demde opp henholdvis 4 og 8 mill. m³. Bilete 2 viser at stemmen var delvis nedrotna i påska 2019. Bilete 3 er teke i juli 2019 og viser at mest alt av trestokkar er borte. Ved hjelp av desse tre reguleringsdammane kunne ein samle opp flaumvatnet, spesielt under snøsmeltinga om våren.  Så kunne ein sleppe ut vatn når ein trong det til fløyting nedover heile [[Tovdalselva]]. Men det var faste datoar om våren dammane måtte vere tømt.  
'''Grøssæstemmen''' var ein fløytingsdam i  [[Grøssæ]] i [[Bygland austhei]] tett attmed fylkesgrensa til Telemark. Ut av Grøssæ renn [[Grønåne]] ned gjennom Kjyddingdalen til Topsæ som også var regulert for tømmerfløyting med [[Topsæstemmen]]. Bilete 1 viser stemmen i 1977 med sleppebruene framleis på plass over begge utlaupa. Stemplankene ligg framleis oppe på stemmen.  Stemmen i [[Straumsfjorden]] som blei bygd i 1935 er yngre enn Grøssæstemmen og Topsæstemmen og er mura opp av gråstein med sementpuss på sida mot bassenget. Reguleringshøgda i Topsæ og Grøssæ var 2 m og demde opp henholdvis 4 og 8 mill. m³. Bilete 2 viser at stemmen var delvis nedrotna i påska 2019. Bilete 3 er teke i juli 2019 og viser at mest alt av trestokkar er borte. Ved hjelp av desse tre reguleringsdammane kunne ein samle opp flaumvatnet, spesielt under snøsmeltinga om våren.  Så kunne ein sleppe ut vatn når ein trong det til fløyting nedover heile [[Tovdalselva]]. Men det var faste datoar om våren dammane måtte vere tømt.  


Stemmen blei bygd av [[Gjermund Olavson Kile]] som det er fortalt om i artikkelen [[Ein arbeidsmann og ein fjellmann]].
Stemmen blei bygd av [[Gjermund Olavson Kile]] som det er fortalt om i artikkelen [[Ein arbeidsmann og ein fjellmann]].
Line 11: Line 11:
*Basert på opplysningar frå [[Knut Eldhuset (1958)]]   
*Basert på opplysningar frå [[Knut Eldhuset (1958)]]   


 
== Eksterne lenker ==
*[https://digitaltmuseum.no/021018489544/grosavatns-utlop I 1927 såg stemmen ut som biletet her hos Digitalt Museum].
== Kart ==
== Kart ==
{{#display_map: 59.00691,7.91338~Grøssæstemmen Bygland}}
{{#display_map: 59.00691,7.91338~Grøssæstemmen Bygland}}

Versjonen frå 27. februar 2023 kl. 22:26

(Bilete 1) Grøssæstemmen i 1977.
(Bilete 2) Grøssæstemmen i påska 2019.
(Bilete 3) Grøssæstemmen i juli 2019.

Grøssæstemmen var ein fløytingsdam i Grøssæ i Bygland austhei tett attmed fylkesgrensa til Telemark. Ut av Grøssæ renn Grønåne ned gjennom Kjyddingdalen til Topsæ som også var regulert for tømmerfløyting med Topsæstemmen. Bilete 1 viser stemmen i 1977 med sleppebruene framleis på plass over begge utlaupa. Stemplankene ligg framleis oppe på stemmen. Stemmen i Straumsfjorden som blei bygd i 1935 er yngre enn Grøssæstemmen og Topsæstemmen og er mura opp av gråstein med sementpuss på sida mot bassenget. Reguleringshøgda i Topsæ og Grøssæ var 2 m og demde opp henholdvis 4 og 8 mill. m³. Bilete 2 viser at stemmen var delvis nedrotna i påska 2019. Bilete 3 er teke i juli 2019 og viser at mest alt av trestokkar er borte. Ved hjelp av desse tre reguleringsdammane kunne ein samle opp flaumvatnet, spesielt under snøsmeltinga om våren. Så kunne ein sleppe ut vatn når ein trong det til fløyting nedover heile Tovdalselva. Men det var faste datoar om våren dammane måtte vere tømt.

Stemmen blei bygd av Gjermund Olavson Kile som det er fortalt om i artikkelen Ein arbeidsmann og ein fjellmann.

Kjelder

  • Tønnes Hagestad, Fløtningens historie i Otra og Tovdalselva, 1988, side 53-54
  • Basert på opplysningar frå Knut Eldhuset (1958)

Eksterne lenker

Kart

Laster kart...

Grøssæstemmen