Øyni: Skilnad mellom versjonar

Frå Setesdalswiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Geir Daasvatn (diskusjon | bidrag)
s Bilde
Geir Daasvatn (diskusjon | bidrag)
s Rettet skrivefeil bildetekst
Line 3: Line 3:


== Namnet ==
== Namnet ==
[[Fil:Øyni Bygland 070616.jpg|miniatyr|høyre|Øyni med [[Kvitefloget]] i bakgrunnen. {{Byline|Geir Daasvatn}}]]
[[Fil:Øyni Bygland 070616.jpg|miniatyr|høyre|Øyni med [[Kviteflogi]] i bakgrunnen. {{Byline|Geir Daasvatn}}]]
Den godkjende skrivemåten hos Statens Kartverk (1966) er ''Øyni''. I daglegtalen i Bygland seier ein gjerne ''Prestøyni'' eller ''Prestøyne''. På folkemunne heitte den fram til utpå 1700-talet ''Lauvdalsøyni''. Men så kom der etter sigande ein prest som fekk medhald i ei rettsak, om at øya skulle høyre til prestegarden i Bygland. Etter det vart ho derfor kalla Prestøyni.
Den godkjende skrivemåten hos Statens Kartverk (1966) er ''Øyni''. I daglegtalen i Bygland seier ein gjerne ''Prestøyni'' eller ''Prestøyne''. På folkemunne heitte den fram til utpå 1700-talet ''Lauvdalsøyni''. Men så kom der etter sigande ein prest som fekk medhald i ei rettsak, om at øya skulle høyre til prestegarden i Bygland. Etter det vart ho derfor kalla Prestøyni.



Versjonen frå 9. januar 2017 kl. 10:03

Øyni sett frå Lyngnes 17. oktober 2015.

Øyni (Prestøyni) er ei lita øy midt i Byglandsfjorden, mellom garden Hamre på vestsida og Lyngsnes på austsida av fjorden, litt sør for Bygland sentrum. Det er i dag eitt bustadhus på øya.

Namnet

Øyni med Kviteflogi i bakgrunnen.
Foto: Geir Daasvatn

Den godkjende skrivemåten hos Statens Kartverk (1966) er Øyni. I daglegtalen i Bygland seier ein gjerne Prestøyni eller Prestøyne. På folkemunne heitte den fram til utpå 1700-talet Lauvdalsøyni. Men så kom der etter sigande ein prest som fekk medhald i ei rettsak, om at øya skulle høyre til prestegarden i Bygland. Etter det vart ho derfor kalla Prestøyni.

Historie

På 1800-talet var det to husmannsplasser på Øyni. Dei siste som budde der på 1800-talet for til Amerika i 1892. Sersjant Nordgård frå Byglandsfjord, som dreiv handel i Bygland, kjøpte øya. Han hadde ho i over 20 år, før han selde ho til Eivind Bygland på Gjesteheimen. Eivind hadde jobba som handelsbetjent for Nordgård i skulehuset på Bygland. I 1989 bygde Knut William Bygland hus og la ut straum og vatn/avløp til øya. Han budde der i 12 år, men flytta så til Langeid. I dag eig sonen Knut Bygland øya.

Kjelder

  • Norgeskart.no
  • Knut William Bygland, opplysningar på Facebook til Geir Daasvatn 8. januar 2017

Kart