Hopp til innhald

Alfred Ugland: Skilnad mellom versjonar

Frå Setesdalswiki
Geir Daasvatn (diskusjon | bidrag)
s Rettet skrivefeil i kategori
Geir Daasvatn (diskusjon | bidrag)
Føyd til foreldrene og tatt bort oppl. om at han døde i Natzweiler da den oppl. var feil
Line 1: Line 1:
{{Person | bilde = | bildetekst = | fdag =27 | fmåned =1 | får = 1914| ddag =15 | dmåned =3 | dår =1945 }}
{{Person | bilde = | bildetekst = | fdag =27 | fmåned =1 | får = 1914| ddag =15 | dmåned =3 | dår =1945 }}
'''Alfred Ugland''' (fødd 27. januar 1914 i [[Evje]], død i den tyske konsentrasjonsleiren [[:no:Natzweiler|Natzweiler]] 15. mars 1945)<ref>[http://www.stiftelsen-arkivet.no/u-z Alfred Ugland hos stiftelsen-arkivet.no]</ref>, var jurist og motstandsmann under andre verdskrigen.
'''Alfred Ugland''' (fødd 27. januar 1914 i [[Evje]], død 15. mars 1945)<ref>[http://www.stiftelsen-arkivet.no/u-z Alfred Ugland hos stiftelsen-arkivet.no]</ref>, var jurist og motstandsmann under andre verdskrigen.


Alfred Ugland tok reallina ved [[Hornnes landsgymnas]] i 1935, og juridisk embetseksamen i 1941. Han arbeidde med ulike ting i studietida. Etter eksamen var han assistent og seinare sekretær i Riksrevisjonen. Etter krigsutbrotet i 1940 var han med i illegalt arbeid frå første stund. Han rømde til Sverige våren 1942.
Alfred Ugland var sønn av Daniel Ugland (Froland) og Sigrid Eilifsdotter Ugland (fødd Aasland, Evje). Han tok reallina ved [[Hornnes landsgymnas]] i 1935, og juridisk embetseksamen i 1941. Han arbeidde med ulike ting i studietida. Etter eksamen var han assistent og seinare sekretær i Riksrevisjonen. Etter krigsutbrotet i 1940 var han med i illegalt arbeid frå første stund. Han rømde til Sverige våren 1942.


Av den norske legasjonen i Stockholm vart Ugland i 1942 sett til å vere leiar av ein kurèrorganisasjon. Han blei arrestert av tyskerane i Oslo [[19. februar 1943]], etter at han var blitt såra av eit skot i hofta. Han gjekk gjennom 14 avhøyr med tortur, og blei dømd til N.N.-fange og send til Tyskland.  
Av den norske legasjonen i Stockholm vart Ugland i 1942 sett til å vere leiar av ein kurèrorganisasjon. Han blei arrestert av tyskerane i Oslo [[19. februar 1943]], etter at han var blitt såra av eit skot i hofta. Han gjekk gjennom 14 avhøyr med tortur, og blei dømd til N.N.-fange og send til Tyskland.  


I Tyskland var Ugland i ulike fangeleirar. I februar 1945 blei han send på utekommando frå ein leir som låg under [[:no:Buchenwald|Buchenwald konsentrasjonsleir]]. Etter dette høyrde ingen meir frå han.
I Tyskland var Ugland i ulike fangeleirar. I februar 1945 blei han send på utekommando frå ein leir som låg under [[:no:Buchenwald|Buchenwald konsentrasjonsleir]]. Etter dette høyrde ingen meir frå han.<ref>''Våre falne 1939-1945'', band IV, Grøndahl, 1950, s. 446-447</ref>


Namnet til Alfred Ugland er innhoggen i [[Minnesteinen ved Evje kyrkje]], som er reist av ungdom i Evje til minne om dei som ofra livet i kampen for fedrelandet i krigen 1940-1945. [[Alfred Uglands veg]] i Evje sentum er oppkalt etter krigshelten Alfred Ugland.
Namnet til Alfred Ugland er innhoggen i [[Minnesteinen ved Evje kyrkje]], som er reist av ungdom i Evje til minne om dei som ofra livet i kampen for fedrelandet i krigen 1940-1945. [[Alfred Uglands veg]] i Evje sentum er oppkalt etter krigshelten Alfred Ugland.

Versjonen frå 25. januar 2015 kl. 10:33

Alfred Ugland
Født: 27. januar 1914
Død: 15. mars 1945 (31 år)

Alfred Ugland (fødd 27. januar 1914 i Evje, død 15. mars 1945)[1], var jurist og motstandsmann under andre verdskrigen.

Alfred Ugland var sønn av Daniel Ugland (Froland) og Sigrid Eilifsdotter Ugland (fødd Aasland, Evje). Han tok reallina ved Hornnes landsgymnas i 1935, og juridisk embetseksamen i 1941. Han arbeidde med ulike ting i studietida. Etter eksamen var han assistent og seinare sekretær i Riksrevisjonen. Etter krigsutbrotet i 1940 var han med i illegalt arbeid frå første stund. Han rømde til Sverige våren 1942.

Av den norske legasjonen i Stockholm vart Ugland i 1942 sett til å vere leiar av ein kurèrorganisasjon. Han blei arrestert av tyskerane i Oslo 19. februar 1943, etter at han var blitt såra av eit skot i hofta. Han gjekk gjennom 14 avhøyr med tortur, og blei dømd til N.N.-fange og send til Tyskland.

I Tyskland var Ugland i ulike fangeleirar. I februar 1945 blei han send på utekommando frå ein leir som låg under Buchenwald konsentrasjonsleir. Etter dette høyrde ingen meir frå han.[2]

Namnet til Alfred Ugland er innhoggen i Minnesteinen ved Evje kyrkje, som er reist av ungdom i Evje til minne om dei som ofra livet i kampen for fedrelandet i krigen 1940-1945. Alfred Uglands veg i Evje sentum er oppkalt etter krigshelten Alfred Ugland.

Kjelder

Referanser

  1. Alfred Ugland hos stiftelsen-arkivet.no
  2. Våre falne 1939-1945, band IV, Grøndahl, 1950, s. 446-447