Ørnenapen (Lauvdal): Skilnad mellom versjonar

Frå Setesdalswiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Reidar T (diskusjon | bidrag)
s Fjerna lenke
Reidar T (diskusjon | bidrag)
s småfix
Line 7: Line 7:
Dette store raset la etter seg så mykje stein at den gode beitemarka vart øydelagt. På garden som Kjell Lande har nå i 2012, har ein bruka mykje tid og krefter på fjerning av stein i åra etterpå. Dei største har ein sprengd bort med krut og dynamitt. Geologar har i nyare tid utført undersøkjingar, og meiner det ikkje lenger er nokon rasfare.  
Dette store raset la etter seg så mykje stein at den gode beitemarka vart øydelagt. På garden som Kjell Lande har nå i 2012, har ein bruka mykje tid og krefter på fjerning av stein i åra etterpå. Dei største har ein sprengd bort med krut og dynamitt. Geologar har i nyare tid utført undersøkjingar, og meiner det ikkje lenger er nokon rasfare.  


Øydeleggande ras og store steinar kunne også koma til nytte. Like ved garden til Kjell Lande ligg ''Smedsteinen''. Denne var så stor og låg slik til at med litt oppmuring så hadde ein smed smia si innunder denne. Nede ved fjorden låg ein annan stor stein slik til at han laga ei god båtstø. «Pråmsteinen» heitte denne.   
Øydeleggande ras og store steinar kunne også koma til nytte. Like ved garden til Kjell Lande ligg ''Smedsteinen''. Denne var så stor og låg slik til at med litt oppmuring så hadde ein smed smia si innunder denne. Nede ved fjorden låg ein annan stor stein slik til at han laga ei god båtstø. ''Pråmsteinen'' heitte denne.   


==Kjelder==
==Kjelder==

Versjonen frå 7. desember 2012 kl. 10:02

Lauvdal og Ørnenapen. Til venstre ligg husmannsplassen Hagen, og til høgre garden til Kjell Lande.

Nord for Lauvdal går fjellet bratt opp mot Tveitnapen, 610 moh. Vest for Tveitnapen finn ein Ørnenapen. På slutten av 1700-talet rasa ein del av Ørnenapen ut og endra mykje på landskapet nedanfor.

Det store raset i 1794

I liane nedunder Ørnenapen var det i tidlegare tider fleire padar oppover med god beitemark for buskapen. Nokså høgt oppe stakk fjellet så langt ut at det laga ein hellar stor nok til at 12 kyr kunne finna ly innunder den. I bededagshelga 16. til 18. mai i 1794 (eller 1792), då rasa heile hellaren nedover mot fjorden. Det vart fortald etterpå at i Nordgarden låg Paal Lauvdal inne i husa og høyrde raset koma. Han meinte så, at om raset øydela garden, så kunne det taka han med. Så gale vart det ikkje.

Dette store raset la etter seg så mykje stein at den gode beitemarka vart øydelagt. På garden som Kjell Lande har nå i 2012, har ein bruka mykje tid og krefter på fjerning av stein i åra etterpå. Dei største har ein sprengd bort med krut og dynamitt. Geologar har i nyare tid utført undersøkjingar, og meiner det ikkje lenger er nokon rasfare.

Øydeleggande ras og store steinar kunne også koma til nytte. Like ved garden til Kjell Lande ligg Smedsteinen. Denne var så stor og låg slik til at med litt oppmuring så hadde ein smed smia si innunder denne. Nede ved fjorden låg ein annan stor stein slik til at han laga ei god båtstø. Pråmsteinen heitte denne.

Kjelder