Njardarheim: Skilnad mellom versjonar
Hopp til navigering
Hopp til søk
s Rettet tegnsetting |
s Enda et retteforsøk i referanse |
||
| Line 4: | Line 4: | ||
== Historie == | == Historie == | ||
Forretningsmannen [[Thorvald Heiberg]] (f. 1875, d. 1962) frå Oslo kjøpte i åra 1904-1915 i stort omfang opp ulike eigedomar i grenseområda mellom Setesdal og Sirdal. Til slutt eigde han eit heieområde på rundt million dekar. Oppkjøpa var i første omgang truleg mest økonomisk motiverte. Etter kvart vart Heiberg meir og meir fokusert på villreinen si sak.<ref>Magnar Undheim, [[Njardarheim (bok)|Njardarheim]], utgjeve av [[Kvæven Bygdetun]], 1999, side 52-54<ref | Forretningsmannen [[Thorvald Heiberg]] (f. 1875, d. 1962) frå Oslo kjøpte i åra 1904-1915 i stort omfang opp ulike eigedomar i grenseområda mellom Setesdal og Sirdal. Til slutt eigde han eit heieområde på rundt million dekar. Oppkjøpa var i første omgang truleg mest økonomisk motiverte. Etter kvart vart Heiberg meir og meir fokusert på villreinen si sak.<ref>[[Magnar Undheim]], [[Njardarheim (bok)|Njardarheim]], utgjeve av [[Kvæven Bygdetun]], 1999, side 52-54</ref> | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
Versjonen frå 21. juli 2017 kl. 21:10
Njardarheim er ein svær eigedom staten eig i Setesdal Vesthei, i grenseområda mellom Setesdal og Sirdal. I sør strekker eigedomen seg til Øyarvatnet i Hylestad. I nord går han langt inn i Bykleheiane. Arealet omfattar mange mindre eigedomar og bruksnummer, men er samanhengande og utgjer totalt rundt 1 million dekar.
Statskog har forvaltningsansvaret for eigedomen.
Historie
Forretningsmannen Thorvald Heiberg (f. 1875, d. 1962) frå Oslo kjøpte i åra 1904-1915 i stort omfang opp ulike eigedomar i grenseområda mellom Setesdal og Sirdal. Til slutt eigde han eit heieområde på rundt million dekar. Oppkjøpa var i første omgang truleg mest økonomisk motiverte. Etter kvart vart Heiberg meir og meir fokusert på villreinen si sak.[1]
Litteratur
- Magnar Undheim, Njardarheim, utgjeve av Kvæven Bygdetun, 1999
- ↑ Magnar Undheim, Njardarheim, utgjeve av Kvæven Bygdetun, 1999, side 52-54