Thomas Bryn

Fra Setesdalswiki
Share/Save/Bookmark
Hopp til: navigasjon, søk
Thomas Bryn
Født: 29. mars 1782
Død: 16. september 1827 (45 år)

Thomas Bryn (født 29. mars 1782 på Kongsberg, død 16. september 1827 i Larvik) var sorenskriver, eidsvollsmann og stortingsrepesentant. Faren var overstiger og bergmuskus Thomas Thomassen Bryn og moren Anne Marie Jørgensdatter Røste.

Bryn begynte tidlig å arbeide, bare 12-13 år gammel begynte han å jobbe som dreng ved amtskontoret i Buskerud. Der steg han etterhvert i gradene til «skriverkarl», noe som også folketellingen i 1801 vitner om. Han var da ugift og skriverkarl, bosatt på gården Frydenlund under Husaby i Lier. Fire år senere tok han juridisk eksamen ved universitetet i København, før han vendte hjem og arbeidet som fullmektig ved amtskontoret frem til 1808. Samme år giftet han seg med Susanna Lind fra Strømsø. De fikk åtte barn.

Thomas Bryn ble i 1810 utnevnt til sorenskriver i Østre Råbyggelag og flyttet da til Herefoss i Birkenes. I 1814 resulterte amtsvalget til Riksforsamlingen i at han ble en av tre representanter for Råbyggelagets amt. Han fikk 23 stemmer, mens de to andre fra Bygland og Valle fikk henholdsvis 19 og 15 stemmer. På Eidsvoll sluttet han seg til Unionspartiet, og foreslo at statlige embeter skulle forbeholdes barn av norske foreldre.

Han representerte amtet også på det første overordentlige Storting i 1814 og på Stortinget 1815-1816. I 1821 og 1824 var Bryn suppleant og i 1827 ble han valgt til Stortinget som representant for valgkretsen Larvik og Sandefjord.

Mens han deltok på Eidsvoll førte han dagbok som er en sentral skildring av hvordan forhandlingene fant sted. Dagboken ble brukt av Nicolai Wergeland i 1845 under en strid om hvordan Grunnlovens § 17 skulle forstås. Dagboksnotatene til Bryn var nøyaktige og grundige, og hjalp Wergeland til å vinne frem.

Bryn ble utnevnt til byfogd i Larvik og til sorenbirkeskriver i Larvik grevskap i 1816.

I 1827 mista han konen som døde av sykdom mens hun var på besøk i Christiania. Bryns helse var heller ikke god, og han forlot Stortinget. Bare få dager etter at han hadde kommet hjem til Larvik døde han, 16. september 1827.

Se også[rediger]

Kilder[rediger]