Musikken er av Sigvald Tveit

Fra Setesdalswiki
Share/Save/Bookmark
Hopp til: navigasjon, søk

Musikken er av Sigvald Tveit var et av programpunktene i tirsdagssendingen i Valle Radio 22. januar 2019, og Siri Johannessen stod for musikken som ble knyttet sammen slik:

Og da var det på tide med «musikken var - eller er - av Sigvald Tveit». Det er musikk med tilknytning til, og skrevet av eller arrangert av ham som kommer nå. Den mest kjente kommer her:

  • Frelsesarmeens territoriale hornorkester: «Tenn lys» fra albumet Stille natt (2010).

Julesanger i januar? Her var det Frelsesarmeens territoriale hornorkester som spilte «Tenn lys», den melodien som muligens aller aller flest kjenner uten at de egentlig vet hvem som har skrevet den.

Han ble født på Søgard Tveit i Treungen 14. mars 1945, sønn av Olav E. Tveit og Ingrid Oppebøen. Sigvald ble gift med Barbro Lindblom Tveit og far. Men han var mer enn sønn, ektemann og far. Han var også, som vennen og kollegaen ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo Jon-Roar Bjørkvold sa: en himmelvendt og jordnær, folkelig komponist. Han var kirkemusiker, arrangør, dirigent og organist, og døde i år, 8. januar, nesten 74 år gammel. Han begynte å spille piano da han var åtte år, og det fikk første komponist-oppdrag fikk han da han var tredve - oppdragsgiver var Kringkastingsorkesteret.

I programmet har jeg hentet frem arrangementer og komposisjoner av ham, i tillegg til musikk av musikere som jeg har sett at venner fortalte betød noe for ham. Beskrivelser og historier har jeg hentet fra minneord fordi deres ord er bedre enn mine. Og i Portveien 2 på NRK som han skrev mye musikk for, så sang Eli Rygg og Jarl Goli dette:

  • Eli Rygg, Jarl Goli: «Fint å se deg» fra albumet Velkommen til Portveien (1999).

Det var barne-tv-musikk som de som har barn i rette alderen trolig kjente igjen. Sigvard vokste opp i Kristiansand, han var aktiv i Frikirken der, og i 15-16 års-alderen forteller en venn at de startet Frikirkens Ungdomskvartett: «Sigvald ble snart vår musikalske leder, og arrangerte også noen av sangene våre. Det var mye tradisjonell sang til møter og gudstjenester, men Sigvald hadde også en note med Negro Spirituals. Så en gang tok vi en råsjangs og sang en av dem på et kveldsmøte i Frikirken. Det var skremmende, for dette var jo en slags jazz, endog på engelsk, inntil da bokstavelig talt uhørt i slike sammenhenger». Eksperimentet ble godt mottatt, og senere så stod Sigvald Tveit for flere arrangement av spirituals, som brukes over hele verden. Det arrangementet jeg her plukket frem nå har blitt brukt på New Zealand som en del av The Big Sing - New Zealand Choral Federations konkurranse for skolekor, «Ev'ry time I feel the Spirit»:

  • Blue Notes (Tawa College, New Zealand): Ev'ry time I feel the Spirit.

Det var en liten tur «down under». På slutten av 1960-tallet flyttet han til Oslo for å studere. Først gikk han løs på matematikken, men etter en tid byttet han den ut med musikkvitenskap. Mens han var i Oslo startet han ten-singkoret Angelos i Vestre Frikirke. Det skal ha gjort at ten-sing ble oppfattet mer seriøst enn «bare en ungdomsgreie» etterhvert. Det koret fikk også en og annen spiritual på repertoiret, og en av dem, som har kommet ut på plate senere, er «Go down, Moses». Her er det Angelos sammen med Freedom Quartet:

  • Angelos og Freedom Quartet: «Go down, Moses» fra albumet Sangen & Gleden - 40 favoritter fra LUI-MI-arkivet (2008).

Freedom Quartet var ikke en kvartett, selv om navnet tilsier det. Der fant vi folk som Harald Olsen som sang 2. bass, Nils Abrahamsen på piano, Svein Idsøe var solisten, Geir Gundersen var tenor, Sigvald Tveit spilte (kontra)bass og Gunnar Stave var 1. bass. Denne kvartetten kommer jeg tilbake til senere. Jeg kan jo nevne i forbifarten at Tore Aas, mannen som dirigerer Oslo Gospelkor, har opplevd Sigvald som en mentor og en venn og mener at han har lært alt om koralsatser og friere korarrangering av ham. Han kaller Sigvald en god formidler.

At han hadde en bred musikksmak begynner vi å ane konturene av her, Sigvald likte og spilte jazz og beundret Beatles, skrev en hovedoppgave om sekvenser hos Bach i 1973. Den resulterte i en toppkarakter, og var fra da av tilknyttet Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo så lenge han arbeidet og enda litt til, med en bistilling som matematikklærer samme sted. Han tok en tur utenlands og studerte ved Grove School of Music i USA i 1978-79, og etter det oppholdet innførte han arrangement for storband i satslærefaget, og det skjedde med en faglig referanse til Duke Ellington:

  • Duke Ellington: «The last time I saw you» fra albumet The treasury shows, vol 17 (2013).

Dette var altså ikke en av Sigvald Tveits komposisjoner, men musikk av og med en mann han tydelig beundret og skrev musikk etter – Duke Ellington. Så er det bare å si: Nå kommer en av hans trolig mest kjente salmemelodier, tekstforfatter er Petter Dass, og salmen: «Om alle mine lemmer»:

  • Odd Nordstoga og Høgsangerne: «Om alle mine lemmer» fra albumet Smak av himmel, spor av jord - Kristusbilder fra salmeboken (2000).

Det er ikke ukjent for mange av oss at Sigvald Skeie, nå skal du høre! Det er altså en sammentrekning av Sigvald Tveit og Eyvind Skeie som vel kanskje kan sies å ha vært et slags radarpar når det gjelder tekst og musikk. Men tilbake til Sigvald. Han var mannen bak musikken til flere kirkemusikalske verk, og bortsett fra Eyvind Skeie samarbeidet han også med forfattere som Edvard Hoem og Vidar Kristensen. Navnene på verkene var for eksempel Visst skal våren komme, Herr Petters lovsang og Prisen for et liv. Visst skal våren komme har blitt spilt helt og delvis ofte her i Valle Radio både av Harald og meg, og den ble spilt inn med Grex Vocalis og Gøran Fristorp i 1984, her kommer «Jeg gjemte mine tårer»:

  • Grex Vocalis og Gøran Fristorp: «Jeg gjemte mine tårer» fra albumet Visst skal våren komme (1984).

Jeg har allerede nevnt noe om tilknytningen hans til spirituals, noe som begynte i en ungdomssetting og gikk videre med i Freedom Quartet, som han var en del av i nesten 40 år. Tenoren Geir Gundersen sa i et intervju med Vårt Land at
– «Sigvald var en ener. Hele hans musikalske trening og kompetanse, og måten han investerte den i vårt område; negro spirituals, var imponerende. Vi andre var amatører til sammenligning. Hans arrangementer og måte å øve inn ting på, fikk oss til å yte ekstra».

Geir mener også at Tveit var grunnen til at Freedom Quartet kom opp på et så høyt nivå, og fikk turnere både i Norge og i utlandet. De sang på Festspillene i Bergen, og opptrådte i Erik Byes TV-programmer. De hadde også en turne i Kina, ikke så lenge etter at landet hadde åpnet grensene for vestlige artister. Der reiste en flokk hvite som sang svart musikk i kinesiske kirker og lokaler. De merket at musikken gikk tvers igjennom alle kulturelle skiller. Geir Gundersen forteller også at han husker at det satt politiske kommissærer på bakerste benk og fulgte med. Jeg har plukket frem ett nummer av dem, det er ikke lett å finne musikk av dem, men «Rock my soul» skal være ett av deres opptak:

  • Freedom Quartet: «Rock my soul» fra albumet Oh, Halleluja (2008).

Kanskje spilte Sigvald her kontrabass. En venn av ham, Leif-Aage Tønnessen, skrev et minneord og der forteller han at Sigvald skal ha ansett seg selv som en «musikkens håndverker». Som en følge mener Leif-Aage at hans musikk kanskje kan få merkelappen «musikalsk brukskunst». Tveit har jo arrangert mye, og Kor i all verden har her «Påls fuge» – se om dere kjenner den igjen:

  • Kor i all verden: «Påls fuge».

Javisst hadde Pål sine høner blitt til en fuge i Sigvald Tveits hender! Kor i all verden sang denne på sin vårkonsert i 2018, det er derfor dere hørte litt kremting eller skyving med føtter underveis.

Som komponist skal han ikke ha hatt noen store ambisjoner. Han ønsket ikke å skrive for eksempel en symfoni eller en strykekvartett fordi det skulle gi ham en følelse av å måtte ha et budskap. Når vennen Leif-Aage fikk høre det svarte han «Ditt kall er å skape skjønnhet. Noe budskap ut over det trengs ikke. Men det er mer enn grunn nok til å skrive både kvartetter og symfonier». En annen kunstner som har gjort innspillinger av Tveits musikk er Brynjar Hoff, og her er «Du vind som varmar»:

  • Brynjar Hoff: «Du vind som varmar» fra albumet A little light music (1997).

Det var enda et musikalsk nummer fra Visst skal våren komme, men denne gang uten Grex Vocalis og Göran Fristorp. Det er de to som stort sett alltid blir tilskrevet denne musikken. Sigvald Tveit er ikke lett å finne, for det er artistene som fremfører musikken som vi får høre og se navnet på. I Vårt Land var det også et minneord, det har vært mange, mange minneord om Sigvald Tveit. Der er det enda en venn, nemlig Eyvind Skeie, som kommer til orde og forteller at Sigvald Tveit flere ganger sa at det viktigste var at sangene hans skulle gi en livsfølelse og et håp i troen. Ting som var viktige for ham. Det som har vist seg er at han sjelden skrev musikk uten at den hadde følge av en tekst. Det kan se ut til at teksten ofte kom først, før musikken. En av dem han har satt musikk til er dikteren Haldis Reigstads tekst «Åkrane kvitnar mot hausten» og her er kammerkoret Con Brio:

  • Con Brio: «Åkrane kvitnar mot hausten» frå albumet til det landet (1993).

Sigvald Tveit var heller ikke redd for litt mer fremmedlandske toner, eller internasjonale varianter. Det har han bevist blant annet på et album som Olav Mosdøl skrev tekstene til. Den heter Songen frå Sion og kom ut i 2006. Der var blant annet Anne Karin Kaasa med og sang, sammen med Nils Harald Sødal og De'kor. Det er igjen en plate som vi ofte har brukt her i radioen, men nå kanskje med en litt mer utenlandsk versjon av folkemusikk

De siste ti årene som Sigvald Tveit levde ble mer spesielle enn de tidligere 64. Han fikk alzheimer, eller demens, noe familien ønsket åpenhet rundt. Det at de ønsket det gjorde i følge Geir Gundersen at det musikalsk-menneskelige arbeidet fikk en ekstra forlengelse. Konen Barbro ble intervjuet om livet med Sigvald av Aftenposten i 2013, om livet med en som stille forsvinner, kanskje mister språk, mister hukommelse, blir forandret, som nok ikke er det letteste. Men, Geir fortalte til Vårt Land at det at han fikk følge Sigvald i den perioden var veldig spesielt.

Den siste konserten som var offentlig, det var når de feiret Sigvalds 69-årsdag i Vestre kirke. Først var det konsert med Freedom Quartet hvor Sigvald spilte bass. Deretter spilte han piano for de andre, blant andre Eli Rygg. Geir Gundersen fortalte om konserten: «Sigvald hadde det fremdeles i fingrene sine. Han var inntakt, nesten helt på høyden. Konserten ble en tydeliggjøring av hvor levende den demenssyke Sigvald var, og en viktig påminnelse om at demente ikke må stues bort».

Jeg vil tro at de som spiller og synger på eldrehjem kan underskrive det, jeg har sett hvordan folk som er demente «våkner» og blir med når de får musikk de kjenner igjen. De synger, og gnisten er tilbake. Geir forteller videre at «Musikken levde i Sigvald til det siste. Han kunne glemme ansikter, men ikke tonene. For et par år siden kom det i stand et nytt møte mellom Sigvald og Freedom Quartet.» Da hadde han blitt mye dårligere og de hadde blitt invitert hjem til datteren, der det stod et lite keyboard. Geir forteller videre: Da vi i gruppa kom inn, lyste han opp. Virket rett og slett begeistret. Så stemte vi i «Oh Freedom», og jeg så at det beveget seg inni ham. Fingrene hans fant tonene på keyboardet, plutselig var han der. [...] Alt vi hadde gjort sammen, samlet seg i denne siste musikalske erfaringen vår. Jeg har dessverre ikke noe opptak av Freedom Quartet med «Oh! Freedom», men The golden gospel singers har også spilt den inn, og jeg håper dette kan være nær det Freedom Quartet gjorde.

  • The golden gospel singers: «Oh, freedom!» fra albumet A Capella praise (2006).

Jeg regner med at mange savner musikk som de tenkte at «å, den kommer nok i kveld!» men jeg har prøvd å vise litt mer av Sigvald Tveit enn de gode, kjære, kjente salmene og sangene vi ofte har spilt. Den siste som kommer nå, er igjen fra Portveien 2, kanskje litt merkelig, men grunnen er at jeg testet noen venner og kjente. Jeg spurte dem hva de synes om Sigvalds musikk. Mannen som hadde norgesrekord i antall registrerte verker i TONO, foreleser på universitetet og vitenskapsmann. Det viste seg at han delte skjebne med mange andre komponister: ingen av de jeg spurte visste hvem han var – men sangen som åpnet denne timen kjente de - «Tenn lys»! «Men var den av Sigvald Tveit da?» Ok, det er vel skjebnens ironi for mange komponister og tekstskrivere. Så sangen som jeg avslutter denne timen om Sigvald Tveit og hans musikk med kommer altså også fra Portveien 2, og det er Eli Rygg og Jarl Goli som skal synge. En av grunnene til at jeg valgte den er at den har blitt spilt i barns begravelser som avskjed. Så, til avslutning av denne timen med musikk av Sigvald Tveit: «For siste gang»:

  • Eli Rygg, Jarl Goli: «For siste gang» fra albumet Velkommen til Portveien (1999).

Kilder[rediger]

Eksterne lenker[rediger]