17. mai-tale i Valle 2012

Fra Setesdalswiki
Share/Save/Bookmark
Hopp til: navigasjon, søk
Bjørgulv Sverdrup Lund først i 17. mai-toget

17. mai-tale i Valle 2012 er talen som Bjørgulv Sverdrup Lund heldt på festen om ettermiddagen i Valle kultursenter. Dette året var det felles feiring av dagen i Valle etter at det i 2011 hadde vore felles feiring i Hylestad. Setesdalswiki fekk manuskriptet etterpå.

Tale for dagen – 17. mai 2012 i Valle[rediger]

Gode bygdefolk – gjester i Setesdal – kjære sambygdinger!

Først og fremst; gratulerer med dagen alle sammen!

Og takk for at vi feirer dagen sammen! Det er herlig å samle hele kommunen til en felles 17.maifest! Tradisjonen som ble etablert i fjor, gjør det enda bedre å bo i Valle kommune. Jeg kom kjørende opp fra Åraksøyne i går kveld. Det var et flott syn å se broa på Flåstronda – den gamle kommunegrensa – pynta av 10. klasse på Valle skule, for å ønske hylstringene velkommen til 17.maifest!

Våren er kommet. Setesdal og Vallebygda fremstår igjen irrgrønn, frodig, frisk og vakker. Og på heia ligger fremdeles snø og minner oss om en landsdel som også byr på et fantastisk høyfjell, med mektig natur, opplevelser og historie.

Dagen har kommet i rødt, hvitt og blått – med folketog, is, brus, nye klær og sko! Barna gir sitt - naturen gir sitt - og Eidsvollsmennene gav og sitt for nøyaktig 198 år siden.

Det skal bare mangle at ikke vi også kan la det bruse litt? Kanskje var det våren og vissheten om at det gikk mot lysere tider som drev disse 112 mennene til en ny grunnlov på Eidsvoll? En grunnlov som forøvrig etter datidens målestokk var liberal – og tydelig inspirert av de franske og amerikanske utgavene.

Riksforsamlingen på Eidsvoll[rediger]

Det ble innkalt til Riksforsamling 10.april på Eidsvoll. 112 menn møtte - deriblant to setesdøler fra Råbyggelaget, den ene var Eivind Tarkjellson Lande fra Bygland. Han valgte å kople seg til unionspartiet. Motstanderne kalte partiet gjerne "svenskepartiet", men unionstilhengerne var neppe mer "svenskesindet" enn selvstendighetsmennene var "danskesindet".

Den andre var Olav Knutsson Tveiten fra Valle. Han gjorde seg nok vel så godt bemerket utenfor Eidsvollbygningen som inne. Selv sa han at det eneste karstykket han gjorde på denne turen - var å løfte en hest. Og hans usedvanlig store interesse for god mat og drikke - medførte at han etter hvert gjorde seg bemerket overfor de andre representantene. Disse to representantene fra Setesdal var med på å danne grunnlaget for nasjonen og demokratiet som vi dag er så stolte av.

Men dette demokratiet ble terrorisert 22. juli i fjor. Vi opplevde en ondskap som vi ikke før har sett. En ondskap som vi ikke hadde forutsetninger for å forstå at fantes. Ondskapen gikk til angrep på de grunnleggende verdiene i vårt samfunn:

  • Friheten til å mene.
  • Frihet til å velge løsninger.
  • Frihet til å delta.

69 engasjerte mennesker ble fratatt livet på Utøya, 8 mennesker ble drept i regjeringskvartalet. Deres pårørende ble fratatt sine kjæreste. Vi ble med ett klar over hvor lite vårt land er. Tragedien berørte og rammet oss alle. Etter 22.juli er vi blitt mer bevisste vårt lille, men mangfoldige felleskap. Starten på dette fellesskapet var på Eidsvoll i 1814.

Fellesskap og samhold[rediger]

Det er dette fellesskapet og samholdet som også skal hjelpe oss videre. Livet må alltid videre, selv om håpløsheten synes helt uoverkommelig.

Mennesket søker i sin natur etter felleskap. Som barn prøver vi å finne noen å leke med, som unge søker vi etter venner som er der for oss. Hjemme har vi familien, vi har våre slektninger – naboer og grendelag. Vi har våre lokalsamfunn, kommuner og fylker. 22. juli viste vårt største felleskap – nasjonen.

Fellesskapet i distrikts-Norge er under press. Når unge mennesker oppgir at de ønsker å flytte ut i distriktet, er det omlandet til våre tettsteder og store byer de tenker på. Lokalsamfunnene våre konkurrerer i attraktivitet med andre lokalsamfunn – som har byen og et stort arbeidsmarked i sin nærhet.

Vi lider av uttynning i Valle og Bygland! Ikke kroppslig, men i funksjoner og antall. Hvordan kan vi kompensere og bekjempe denne uttynninga?

Vi må bygge gode, inkluderende lokalsamfunn, grendelag og nabolag. Da kan vi vinne kampen om hoder og sjel, både for våre unge som vokser opp, og kanskje en del av de som bor i by men tiltrekkes av det gode liv. Det gode liv på landet!

Det må være lov å være annerledes hos oss. Og så må det være lov å være god hos oss. Like stolt av våre unge kulturbærere som Kim André og Daniel, skal vi være av Aron og Elin som løper om kapp med de beste i landet – og av det nye jentelaget vårt i fotball. Det er viktig for identiteten vår med forbilder, og forbilder trenger også vekstvilkår for å bli store.

For ofte har jeg hørt: «Hun er flink – men...», «Han er god – men...» La oss kvitte oss med det. La oss lage et samfunn som respekterer potensialet i hver enkelt av oss, som dyrker mangfoldet og helheten. La oss skape et samfunn som oppriktig legger til rette for de sterke – og som samtidig tar seg av og utvikler de som er annerledes eller trenger hjelp.

Vær stolte![rediger]

Stolte skal vi også være av næringslivet vårt, og de kommunalt ansatte. Som ordfører så jeg hver dag hvilken innsats som legges ned for å tjene innbyggerne våre, med omsorg, pleie, utdanning og service. Stolte skal vi og være av bøndene våre som pleier rammene rundt vår eventyrlige dal og produserer mat. Men det må være ekte at det gode liv er her. Og det er utfordringen vår å skape så godt liv i våre grendelag, at våre innbyggere velger å bli – og at flere vil flytte hit – og bli, fordi de opplever det gode liv.

Oppmuntring og ros[rediger]

Når gav du sist ros til naboen din? Husker du sist du fortalte treneren i idrettslaget hvor fornøyd du er med innsatsen? Eller ildsjelen som sørger for basaren hver høst? Eller de som sitter i kommunestyret? Når sa du sist at det var hyggelig at du kunne hjelpe meg til saksbehandleren på kommunehuset, eller hvor flott opplegg læreren til barnet ditt hadde laget? Eller til de som passer på barna dine i barnehagen hver dag, og gjør de til gagns små mennesker?

Og når fikk du selv sist gode ord for en jobb du hadde gjort, eller en innsats som krevde litt ekstra? Vi er ikke mange nok her i setesdal og i bygdelaga våre, til at vi har råd til å gjøre hverandre dårlige. Vi må bygge hverandre opp, sette pris på og motivere – og selvsagt korrigere når det er nødvendig. Men vi er ikke mange nok til å klare denne jobben hvis vi samtidig skal holde liv i bygdedyr og jantelov.

Valget er enkelt, vi mobiliserer de gode kreftene i grendene våre. Og i sum så blir det et voldsomt løft. Det er fantastisk med gode holdninger. De er helt gratis, og i tillegg fornybare – til og med evigvarende med riktig pleie.

Da får vi det rette utgangspunktet for å bli attraktive for ungdommen. Ikke fordi vi er sjølgode, men fordi vi har identitet, styrke og er åpne for utvikling.

Hvordan skal vi gi våre barn en sterk identitet? Hvordan skal vi få de til å bli selvstendige og engasjerte innbyggere - etter de har tatt utdanning og fått lufta seg?

Sterk satsing på kultur og oppvekst, samhold, idrett og sosiale møteplasser for barn og unge er et viktig element i denne identitetsbygginga. Og husk at ildsjelene er mest synlige i et lite samfunn! Det er lett å dyrke det gode i et gjennomsiktig bygdesamfunn!

For vi er gjensidig avhengig av hverandre i bygdene - mye mer enn de er i sentrale strøk. I større byer er det alltid en annen som kan ta over plassen, men i ei lita grend blir den fort stående tom.

Vi må derfor bli bedre til å oppmuntre hverandre og til å inkludere - naboen, kollegaen, arbeidsgiveren - alle rundt oss. Da kommer vi på offensiven – vi utvikler oss - fordi vi må tørre å tape for vinne. Og for å tørre å tape må vi stole på oss sjøl og være trygge på våre omgivelser.

Jeg opplever daglig mange av våre lokalsamfunn rundt om i fylket vårt. Det er en fantastisk opplevelse å besøke Herefoss, der hele bygda har samlet seg om et felles veiprosjekt. Eller Engesland, der innbyggerne selv vil spleise på et areal for å utvikle sitt lille samfunn med butikk, aktiviteter, leiligheter og næring.

Det er utrolig lett – og en glede – som fylkesordfører å støtte opp om slike samfunn – der alle har et felles mål, og engasjerer seg positivt for å trygge sitt bo og oppvekstmiljø. Deres arbeid og holdninger gjenspeiles i lokalavisene. De dokumenterer livskraftige lokalsamfunn som vil utvikle seg og vokse.

Og det er disse flotte små lokalsamfunnene vi i Setesdal konkurrerer med – om innbyggere. Til tross for at vi ikke har en by med tusenvis av muligheter og arbeidsplasser en drøy halvtime unna. Det er en tøff arena å hevde seg på, men det er virkeligheten.

Hva har Eidsvollsmennene gitt oss?[rediger]

Så kan vi spørre; hva har så disse Eidsvollsmennene gitt oss?

  • Barnetog; i stedet for militærparader
  • Selvstendighet til å forme fremtiden som vi vil
  • Valgfrihet til å gjøre det som vi mener er riktig for å utvikle vårt samfunn
  • Frihet til å forvalte våre store naturressurser til beste for landet

Lokalsamfunn, kultur og landskap[rediger]

Vi må ha offensive og sterke kommunestyrer, som tør å utfordre og hevde lokalsamfunnets betydning på den nasjonale arena. Helheten i Norge ivaretas gjennom respekt av ulikhetene. Det er stor forskjell på Grunerløkka, Sørlandsskjærgården, Austheia, Geirangerfjorden, Stadtlandet og Lyngsalpene. Forvaltning og politikk må ta hensyn til disse forskjellene – dersom regelverket blir for finmasket – så kan det ikke ivareta og utvikle mulighetene i vår langstrakte og komplekse natur.

Heieplanen som nylig ble vedtatt av fylkestinget er viktig for utviklingen i Setesdal. Det er ikke slik at alle våre ressurser og arealer må pasifiseres for å sikre framtiden. Vi må skille, noe skal vi verne – og en god del må vi bruke. Uten bruk av våre fortrinn, vil setesdalskommunene forvitre og armes ut – og den sagnomsuste og vakre dalen blir lite interessant for folk å søke opplevelser i. For det er menneskene som bor i dalen som gir den liv, kultur – og kulturlandskap.

Gratulerer med dagen[rediger]

Eidsvollsmennene lovet å være enige og tro til Dovre faller - og en ting har stått støtt siden denne dagen: De gav oss den beste livsforsikring det moderne samfunnet kan gi oss: Denne forsikringen kan ikke kjøpes – den må velges.

Og den heter demokrati.

Så nok en gang – og helt til slutt godtfolk: Husk det – og til lykke med dagen!