Skjoldmøynuten: Skilnad mellom versjonar

Frå Setesdalswiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Geir Daasvatn (diskusjon | bidrag)
Utvidet litt + kilde
Geir Daasvatn (diskusjon | bidrag)
s Formatering
Line 3: Line 3:
[[Johannes Skar]] har skrive om skjoldmøyane i eit stykke i Arne Garborg sitt vekeblad ''Fedraheimen'' [[23. mars 1878]]:
[[Johannes Skar]] har skrive om skjoldmøyane i eit stykke i Arne Garborg sitt vekeblad ''Fedraheimen'' [[23. mars 1878]]:


«Paa Vestheiderne heldt Skjoldmøyarne seg. Dei var vænare enn andre Kvende, store og sterke. Kvila eller Sengi deira er aa sjaa på Heidi midt upp fyre «Støylehommen». Ho er hoggi i Fjellet og er seks Alner lang. Støylehoms-Nuten ris opp dikt inn-med, paa Vestheidi av Dalen, paa Snid fyre Austad-Kyrkja; der sat dei tidt og spila so vænt. Dei reid yver Heiderne og blæs paa Horn. Det er mange, som kann Slaatten deira enno: han heiter «Skjoldmøyslaget», han gjekk so vænt, at Folk laut graata, når dei høyrde han.
{{sitat|Paa Vestheiderne heldt Skjoldmøyarne seg. Dei var vænare enn andre Kvende, store og sterke. Kvila eller Sengi deira er aa sjaa på Heidi midt upp fyre «Støylehommen». Ho er hoggi i Fjellet og er seks Alner lang. Støylehoms-Nuten ris opp dikt inn-med, paa Vestheidi av Dalen, paa Snid fyre Austad-Kyrkja; der sat dei tidt og spila so vænt. Dei reid yver Heiderne og blæs paa Horn. Det er mange, som kann Slaatten deira enno: han heiter «Skjoldmøyslaget», han gjekk so vænt, at Folk laut graata, når dei høyrde han.


Skjoldmøyarne saag sin sidste Dag paa Støylehoms-Nuten. Ein Sundag, med Presten preikad i Austad-Kyrkja, fekk Almugen høyre so vænt eit Spil: det var Skjoldmøyarne, som sat på Støylehoms-nuten og spilad Skjoldmøyslaget. Folket kunde ikkje sitja stille; dei gjekk ut den eine etter den andre. Presten varad dei med; men sidstpaa stod han einsam etter i Kyrkja. Daa gjekk han ut paa Kyrkjegarden og bannstøytte Skjoldmøyarne; dei gjekk i Stein; etter som andre segjer, døydde dei og vart nedsette med Tjostebekke; det er ein støyl inkje langt ifraa Støylehoms-Nuten.»
Skjoldmøyarne saag sin sidste Dag paa Støylehoms-Nuten. Ein Sundag, med Presten preikad i Austad-Kyrkja, fekk Almugen høyre so vænt eit Spil: det var Skjoldmøyarne, som sat på Støylehoms-nuten og spilad Skjoldmøyslaget. Folket kunde ikkje sitja stille; dei gjekk ut den eine etter den andre. Presten varad dei med; men sidstpaa stod han einsam etter i Kyrkja. Daa gjekk han ut paa Kyrkjegarden og bannstøytte Skjoldmøyarne; dei gjekk i Stein; etter som andre segjer, døydde dei og vart nedsette med Tjostebekke; det er ein støyl inkje langt ifraa Støylehoms-Nuten.|Johannes Skar}}


== Kjelder ==
== Kjelder ==

Versjonen frå 22. oktober 2017 kl. 16:59

Skjoldmøynuten er eit fjell (654 moh.) mellom Frøysnes og Ose, sør for Reiårsfossen, på vestsida av Åraksfjorden, i Bygland.

Johannes Skar har skrive om skjoldmøyane i eit stykke i Arne Garborg sitt vekeblad Fedraheimen 23. mars 1878:

SitatPaa Vestheiderne heldt Skjoldmøyarne seg. Dei var vænare enn andre Kvende, store og sterke. Kvila eller Sengi deira er aa sjaa på Heidi midt upp fyre «Støylehommen». Ho er hoggi i Fjellet og er seks Alner lang. Støylehoms-Nuten ris opp dikt inn-med, paa Vestheidi av Dalen, paa Snid fyre Austad-Kyrkja; der sat dei tidt og spila so vænt. Dei reid yver Heiderne og blæs paa Horn. Det er mange, som kann Slaatten deira enno: han heiter «Skjoldmøyslaget», han gjekk so vænt, at Folk laut graata, når dei høyrde han. Skjoldmøyarne saag sin sidste Dag paa Støylehoms-Nuten. Ein Sundag, med Presten preikad i Austad-Kyrkja, fekk Almugen høyre so vænt eit Spil: det var Skjoldmøyarne, som sat på Støylehoms-nuten og spilad Skjoldmøyslaget. Folket kunde ikkje sitja stille; dei gjekk ut den eine etter den andre. Presten varad dei med; men sidstpaa stod han einsam etter i Kyrkja. Daa gjekk han ut paa Kyrkjegarden og bannstøytte Skjoldmøyarne; dei gjekk i Stein; etter som andre segjer, døydde dei og vart nedsette med Tjostebekke; det er ein støyl inkje langt ifraa Støylehoms-Nuten.Sitat
– Johannes Skar

Kjelder