Birkeland (Bygland): Skilnad mellom versjonar

Frå Setesdalswiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Geir Daasvatn (diskusjon | bidrag)
s Rettet tegnsetting
Geir Daasvatn (diskusjon | bidrag)
s Lenke Bygland gard og ætt
Line 2: Line 2:


== Namnet ==
== Namnet ==
Birkeland er eit vanleg gardsnamn i Sør-Noreg. Til dømes er det ein Birkeland-gard i [[Evje og Hornnes]]. Namnet skriv seg frå treslaget bjørk, altså ein stad der det veks bjørk.<ref>[[Reidar Vollen]], ''Bygland - Gard og ætt'', bind 1, utgjeve av Bygland kommune, 2002, side 17</ref>
Birkeland er eit vanleg gardsnamn i Sør-Noreg. Til dømes er det ein Birkeland-gard i [[Evje og Hornnes]]. Namnet skriv seg frå treslaget bjørk, altså ein stad der det veks bjørk.<ref>[[Reidar Vollen]], ''[[Bygland gard og ætt]]'', bind 1, utgjeve av Bygland kommune, 2002, side 17</ref>


== Historie ==
== Historie ==
Det er registrert fornminne på Birkeland, mellom anna 16 gravrøyser som no er borte. Fornminna skriv seg truleg frå førkristen tid. Sett i samanheng med land-namnet, ein type gardsnamn som forskarane meiner stammar frå folkevandringstida, kan garden truleg ha kome til frå år 400-600 e.Kr.<ref>''Bygland - Gard og ætt'', side 17</ref>
Det er registrert fornminne på Birkeland, mellom anna 16 gravrøyser som no er borte. Fornminna skriv seg truleg frå førkristen tid. Sett i samanheng med land-namnet, ein type gardsnamn som forskarane meiner stammar frå folkevandringstida, kan garden truleg ha kome til frå år 400-600 e.Kr.<ref>''Bygland gard og ætt'', B1, side 17</ref>


I ''Bygland - Gard og ætt'' skriv Reidar Vollen at garden må ha blitt nedlagt som eigen gard. Truleg vart han lagt øyde før den store nedgangen rundt midten av 1300-talet. Sidan kom garden under nabogarden Sordal, og blei nytta som støyl og utmark. I åra rundt 1630-1640 blei Birkeland eigen gard att.<ref>''Bygland - Gard og ætt'', side 19</ref> Dei første brukarane ein kjenner til var [[Orm Tellefson Birkeland]] (født ca 1599, død ca 1668) og [[Notto Tellefson Sordal]] (født ca 1605, død ca 1673).<ref>''Bygland - Gard og ætt'', side 26 og 60</ref>   
I ''Bygland gard og ætt'' skriv Reidar Vollen at garden må ha blitt nedlagt som eigen gard. Truleg vart han lagt øyde før den store nedgangen rundt midten av 1300-talet. Sidan kom garden under nabogarden Sordal, og blei nytta som støyl og utmark. I åra rundt 1630-1640 blei Birkeland eigen gard att.<ref>''Bygland gard og ætt'', B1, side 19</ref> Dei første brukarane ein kjenner til var [[Orm Tellefson Birkeland]] (født ca 1599, død ca 1668) og [[Notto Tellefson Sordal]] (født ca 1605, død ca 1673).<ref>''Bygland gard og ætt'', B1, side 26 og 60</ref>   


== Referansar ==
== Referansar ==

Versjonen frå 8. oktober 2015 kl. 08:59

Birkeland (Bygland gnr. 1) er ein gard på austsida av Otra, lengst nord i Bygland. På andre sida av elva ligg Langeid. Garden er samla i eitt stykke. I vest grensar han til Otra, i nord mot Straume i Valle, og i aust og sør mot Søndre Sordal.

Namnet

Birkeland er eit vanleg gardsnamn i Sør-Noreg. Til dømes er det ein Birkeland-gard i Evje og Hornnes. Namnet skriv seg frå treslaget bjørk, altså ein stad der det veks bjørk.[1]

Historie

Det er registrert fornminne på Birkeland, mellom anna 16 gravrøyser som no er borte. Fornminna skriv seg truleg frå førkristen tid. Sett i samanheng med land-namnet, ein type gardsnamn som forskarane meiner stammar frå folkevandringstida, kan garden truleg ha kome til frå år 400-600 e.Kr.[2]

I Bygland gard og ætt skriv Reidar Vollen at garden må ha blitt nedlagt som eigen gard. Truleg vart han lagt øyde før den store nedgangen rundt midten av 1300-talet. Sidan kom garden under nabogarden Sordal, og blei nytta som støyl og utmark. I åra rundt 1630-1640 blei Birkeland eigen gard att.[3] Dei første brukarane ein kjenner til var Orm Tellefson Birkeland (født ca 1599, død ca 1668) og Notto Tellefson Sordal (født ca 1605, død ca 1673).[4]

Referansar

<references>

  1. Reidar Vollen, Bygland gard og ætt, bind 1, utgjeve av Bygland kommune, 2002, side 17
  2. Bygland gard og ætt, B1, side 17
  3. Bygland gard og ætt, B1, side 19
  4. Bygland gard og ætt, B1, side 26 og 60