Årestoge: Skilnad mellom versjonar

Frå Setesdalswiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Geir Daasvatn (diskusjon | bidrag)
s Bilde
Geir Daasvatn (diskusjon | bidrag)
Utvidet med ei nærmere forklaring på kva årestoga er
Line 2: Line 2:
[[Fil:Årestoga Huldreheimen 201216-3.jpg|mini|høgre|Årestoga i [[Huldreheimen]] [[20. desember 2016]]. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]
[[Fil:Årestoga Huldreheimen 201216-3.jpg|mini|høgre|Årestoga i [[Huldreheimen]] [[20. desember 2016]]. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]
'''Årestoga''' var innhuset (stogehuset) i [[Setesdal]] fram til mot slutten av 1600-talet, då det blei vanleg å bygge ei [[Nyestog|nyestoge]] innåt [[Gamlestog|den gamle]].  
'''Årestoga''' var innhuset (stogehuset) i [[Setesdal]] fram til mot slutten av 1600-talet, då det blei vanleg å bygge ei [[Nyestog|nyestoge]] innåt [[Gamlestog|den gamle]].  
[[Setesdalsmuseet]] omtalar årestoga:
«Årestoga som var både soverom, arbeidsrom, stoge og kjøkken. Midt på golvet var åren, eldstaden som har gjeve hustypen namn. Det firkanta holet i taket for røyken vert kalla ljoren. Saman med ljoset frå åren var ljoren til vanleg den einaste loskjelda. Trong dei meir ljos kunne dei tenne lamper og fyrstikkar som dei festa på veggane.»


== Kjelder ==
== Kjelder ==
*[[Leonhard Jansen]] og [[Alfred Ryningen]], ''Valle kommune VIII, Kultursoge 2'', Valle kommune, 1994, side 39
*[[Leonhard Jansen]] og [[Alfred Ryningen]], ''Valle kommune VIII, Kultursoge 2'', Valle kommune, 1994, side 39
*"Bygland museum", informasjonsskriv frå Setesdalsmuseet, 2024


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==

Versjonen frå 19. juni 2024 kl. 09:12

Kvestestoga som står på Kristiansand museum er eit godt døme på ei typisk årestoge frå Setesdal.
Årestoga i Huldreheimen 20. desember 2016.

Årestoga var innhuset (stogehuset) i Setesdal fram til mot slutten av 1600-talet, då det blei vanleg å bygge ei nyestoge innåt den gamle.

Setesdalsmuseet omtalar årestoga:

«Årestoga som var både soverom, arbeidsrom, stoge og kjøkken. Midt på golvet var åren, eldstaden som har gjeve hustypen namn. Det firkanta holet i taket for røyken vert kalla ljoren. Saman med ljoset frå åren var ljoren til vanleg den einaste loskjelda. Trong dei meir ljos kunne dei tenne lamper og fyrstikkar som dei festa på veggane.»

Kjelder

  • Leonhard Jansen og Alfred Ryningen, Valle kommune VIII, Kultursoge 2, Valle kommune, 1994, side 39
  • "Bygland museum", informasjonsskriv frå Setesdalsmuseet, 2024

Eksterne lenker


🌱 Denne artikkelen er ei spire. Hjelp Setesdalswiki med å utvide artikkelen.